§ 31. Rett til fortsatt utnyttelse av en design i god tro

Paragrafen beskytter den som har brukt en design i god tro (uten å vite om den andres bedre rett), og som så mister registreringen fordi en annen viser seg å ha den bedre retten. Nå kan bruken fortsette, eller den kan settes i gang, mot rimelig betaling og på rimelige betingelser. To forhold må være på plass. Vedkommende må ha vært i god tro. Og bruken må enten allerede være i gang i Norge, eller det må være gjort omfattende forberedelser til den. Innehavere av registrerte lisenser (bruksrett gitt av rettighetshaveren) står i samme stilling. Frakjenningen må ha skjedd etter § 29 eller § 30.

Retten er knyttet til virksomheten. Etter annet ledd følger retten virksomheten: en ny eier kan overta den bare ved å overta virksomheten der retten oppsto eller der bruken var tenkt å skje. Den kan altså ikke overdras for seg selv. Eksempel: Noen har i god tro laget produkter med en design og blir senere frakjent registreringen, fordi en annen viser seg å ha retten. Den frakjente kan fortsette produksjonen mot rimelig vederlag. Vil vedkommende overdra retten til å fortsette, må hele virksomheten følge med.

Paragrafen hører sammen med §§ 29 og 30, som er selve frakjenningen. Etter § 29 kan den rette innehaveren kreve overføring i en overprøvingssak, og Patentstyret skal overføre en søknad til den som har retten. Er spørsmålet tvilsomt, kan den som hevder retten, bli bedt om å reise søksmål. § 30 gir adgang til å kreve overføring gjennom søksmål for domstolene. Retten til fortsatt utnyttelse er en dempende regel for den som taper i en slik sak. Så lenge en sak om overføring av en søknad pågår, kan Patentstyret ikke avgjøre søknaden (§ 32). Krav om overprøving og søksmål om overføring skal føres inn i designregistret og kunngjøres, og det samme gjelder utfallet av saken (§ 35). § 35 viser tilbake til denne paragrafen.