§ 3-4. Tillitsmannens oppgaver ved beslagsforbud

Skal et beslagsforbud fungere i praksis, må noen ha ansvar for å følge det opp. Derfor pålegger paragrafen den som gir bort godet, å utpeke en tillitsmann - en bank, en advokat eller etter nærmere regler statsforvalteren. Har giveren ikke gjort dette, kan mottakeren be Stiftelsestilsynet oppnevne en tillitsmann. Det samme gjelder dersom den oppnevnte tillitsmannen blir forhindret, ønsker å tre tilbake, eller ikke gjør jobben forsvarlig; da kan også tillitsmannen selv be om at Stiftelsestilsynet setter inn en ny, med mindre giveren har bestemt noe annet. Tillitsmannen skal forvalte de beslagsfrie pengene og verdipapirene som er overlevert, og føre tilsyn med de øvrige beslagsfrie eiendelene som mottakeren har i sin besittelse. Oppgaven er todelt: tillitsmannen skal ivareta mottakerens interesser, men samtidig passe på at ordningen ikke blir misbrukt til å skjule andre verdier for mottakerens kreditorer.

Statsforvalteren kan også være tillitsmann etter nærmere regler. Blir en tillitsmann passiv eller uegnet, gir loven både mottakeren og tillitsmannen selv en vei ut, ved å be Stiftelsestilsynet om ny oppnevning. Kongen kan gi nærmere regler om statsforvalterens rolle som tillitsmann, om forvaltningen av de beslagsfrie midlene og om godtgjørelsen tillitsmannen har krav på.

Tillitsmannens rolle er en forutsetning for at forbeholdene etter § 3-1 og § 3-2 skal kunne gjennomføres i praksis, og henger sammen med rettsvernsreglene i § 3-3, som blant annet krever at penger og verdipapirer overføres til tillitsmannen. Ønsker noen å endre hvordan de beslagsfrie eiendelene skal brukes, søkes det om omdannelse etter § 3-5, mens tillitsmannen kan samtykke i ombytting av eiendeler etter § 3-6 og står for utbetalinger av avkastning etter § 3-7. Forholdet mellom tillitsmannen og forvaltningsloven er nærmere regulert i § 3-8.