§ 6-4. Rett til å få utvist seter i allmenningen
- Eiendom med bruksrett kan få tildelt seter når det vises at det er nødvendig for driften.
- Allmenningsstyret utviser seteren, og må unngå vesentlig skade på skog og andre bruksberettigede.
- Bestemmelsen er grunnlaget for særreglene om fellesseter, bortfall og overføring i §§ 6-5 til 6-9.
- Uenighet om vilkårene kan kreves avgjort ved skjønn etter § 6-11.
§ 6-4. Seter
Paragrafen gir eiendommer med bruksrett i allmenningen adgang til å få tildelt en seter - altså et sted med bygninger og beite som brukes til seterdrift om sommeren. Retten gjelder ikke automatisk: det må vises at seteren er nødvendig for driften av akkurat den eiendommen, og seteren kan tildeles enten til én eiendom alene eller som fellesseter, der flere eiendommer bruker samme seter sammen.
Det er allmenningsstyret som avgjør om og hvor det skal utvises seter. Styret må da påse to ting: at utvisningen ikke gjør vesentlig skade på skogen eller går utover andre med bruksrett i allmenningen, og at den ikke er til hinder for en fornuftig inndeling og bruk av beitet for øvrig. Disse vilkårene henger sammen med de øvrige reglene om beite i kapittelet - blant annet reglene om beiterett i § 6-1 og om beiteordning i § 6-3 - fordi en seter normalt er knyttet til beitebruk i området rundt.
Bestemmelsen er utgangspunktet for de øvrige seterreglene i kapittelet: § 6-5 gir særregler når seteren tildeles som fellesseter, § 6-6 og § 6-7 regulerer når en tildelt eller opptatt seterrett faller bort, og § 6-9 åpner for at retten til seteren kan overføres til en annen eiendom ved salg av seterhusene. At disse paragrafene viser tilbake til denne bestemmelsen, viser hvor sentral den er for hele setersystemet i loven.