§ 5-9. Virkesrett til bygninger uten aktuelt jordbruksbehov
- Virkesrett kan ikke brukes til bygninger som ikke lenger tjener noe jordbruksmessig behov.
- Allmenningsstyret kan likevel samtykke i vedlikehold av vernehensyn eller andre særlige grunner.
- Samtykke krever at eiendommen fortsatt oppfyller vilkårene for bruksrett etter § 2-1.
- Regelen avgrenser blant annet retten til føderådsbygninger og driftsbygninger i §§ 5-10 og 5-11.
§ 5-9. Bygninger som ikke tjener noe aktuelt jordbruksmessig behov
Utgangspunktet er at virkesretten er knyttet til jordbruksdriften på eiendommen. Har en bygning - typisk et nedlagt seterhus - mistet sin betydning for jordbruket, kan virkesretten ikke lenger brukes til å vedlikeholde eller sette i stand nettopp den bygningen. Tanken er at allmenningens ressurser skal gå til det som faktisk trengs i driften, ikke til bygninger som bare står ubrukt.
Regelen har likevel en sikkerhetsventil. Allmenningsstyret kan samtykke i at virkesrett brukes til vedlikehold av slike bygninger dersom det er grunner til det - for eksempel hensynet til å bevare bygningen (vernehensyn), utsikter til at den igjen kan få en jordbruksmessig funksjon, eller andre særlige forhold. Samtykke forutsetter likevel at selve eiendommen fortsatt oppfyller vilkårene for bruksrett etter § 2-1 - altså at eiendommen fremdeles regnes som en jordbrukseiendom i lovens forstand, selv om den aktuelle bygningen ikke lenger brukes i driften.
Paragrafen avgrenser dermed de øvrige reglene om virkesrett i kapitlet, blant annet retten til føderådsbygninger i § 5-10 og til driftsbygninger for utvidet produksjon i § 5-11, som begge forutsetter at det finnes et aktuelt jordbruksmessig behov å dekke. Sammen med § 2-1, som definerer hva som regnes som en jordbrukseiendom med bruksrett, trekker bestemmelsen dermed en klar grense for hvor langt virkesretten rekker.