§ 2-3. Når er inseminasjon tillatt? Vilkår for inseminasjon
- Inseminasjon er tillatt ved visse medisinske og sosiale grunner som er listet i tre ledd.
- Enslige kvinner og gifte eller samboende kvinnepar er nevnt uttrykkelig.
- Alvorlig kjønnsbundet sykdom hos kvinnen kan i særskilte tilfeller gi grunnlag.
- Legen avgjør etter § 2-6 om behandling faktisk gis.
§ 2-3. Vilkår for inseminasjon
Paragrafen sier når inseminasjon er tillatt. Inseminasjon betyr at sæd føres inn i kvinnen uten samleie. Bestemmelsen fungerer som en liste over godkjente grunner, og behandlingen forutsetter at minst én av dem er til stede.
Første ledd har flere alternativer. Det første gjelder mannen: han kan være befruktningsudyktig, årsaken kan være uforklart, eller han kan selv ha eller bære en alvorlig arvelig sykdom. Videre åpner leddet for inseminasjon av to kvinner som er gift eller samboere, og av en enslig kvinne.
Annet ledd tar med smitte. Inseminasjon kan også brukes når mannen eller kvinnen har en langvarig og alvorlig infeksjon som smitter ved seksuell kontakt.
Tredje ledd gjelder kvinner som bærer en alvorlig arvelig sykdom som er knyttet til kjønn (kjønnsbundet sykdom, som særlig rammer det ene kjønnet). I særskilte tilfeller kan inseminasjon da være aktuelt. Leddet viser videre til § 2-13. Den paragrafen tillater bare å behandle sæd for å påvirke barnets kjønn når kvinnen har en slik sykdom.
Paragrafen regulerer bare inseminasjon. Befruktning utenfor kroppen har egne vilkår i § 2-4. Hvilken samlivsform kvinnen kan ha, står i § 2-2, og aldersgrensen står i § 2-3a. Etter § 2-5 skal kvinnen og en eventuell partner få informasjon om behandlingen. Etter § 2-6 er det legen som avgjør om behandling skal gis, ut fra medisinske og psykososiale vurderinger.
Eksempel: En enslig kvinne ønsker inseminasjon. Første ledd nevner enslige kvinner, så samlivsformen er ikke til hinder. Legen må likevel ta en avgjørelse etter § 2-6, og aldersgrensen i § 2-3a må være oppfylt.