Hvem betaler advokatkostnadene i en barnefordelingssak?
Hver part betaler som regel egne advokatutgifter i barnefordelingssaker – selv den som «taper». Staten dekker sakkyndig psykolog og øvrige statlige tiltak etter § 61. Tapende part kan ilegges motpartens kostnader, men domstolene er tilbakeholdne med det i denne typen saker.
Utgangspunktet: tvisteloven § 20-2
Tvisteloven § 20-2 gjelder i barnefordelingssaker, og hovedregelen er: den som vinner «fullt ut eller i det vesentlige» har krav på full erstatning fra motparten for sine sakskostnader.
Men: tvisteloven § 20-2 tredje ledd gir retten adgang til å frita tapende part helt eller delvis fra kostnadsansvar, dersom «tungtveiende grunner» tilsier det. Det legges særlig vekt på om parten hadde «god grunn til å få saken prøvd» og om «saken er av velferdsmessig betydning».
Praksis i barnefordelingssaker: delte kostnader
I praksis ender de fleste barnefordelingssaker med at hver part bærer egne omkostninger, selv der saken avgjøres til fordel for én part. Grunnen er at: - Det er vanskelig å peke ut en klar vinner og taper i saker om barnets beste - Begge foreldre kan ha gode, rasjonelle grunner til å søke rettslig avklaring - Kostnadsansvar kan forverre samarbeidsklimaet og dermed skade barnet - Foreldretvister anses å ha høy velferdsmessig betydning for begge parter
Domstoladministrasjonens veilederen for foreldretvister fremhever at domstolene bør fremme forlik og samarbeid – og kostnadsansvar mot den tapende part undergraver dette.
Unntak: idømt kostnadsansvar forekommer
Kostnadsansvar idømmes oftere i disse situasjonene: - Endringssaker der resultatet blir det samme som ved forrige runde – særlig dersom ankende part prosesserte uten god grunn - Ankeinstansen idømmer kostnadsansvar noe oftere enn tingretten - Klar samværssabotasje der den tapende part åpenbart ikke hadde holdbart grunnlag for saken - Gjentatte, tapte saker der parten kan bebreides for å forlenge konflikten
Hva staten alltid dekker
Barnelova § 61 andre ledd: Staten bærer alle kostnader til tiltakene i § 61 første ledd: - Sakkyndig psykolog (§ 61 nr. 3) – dekkes fullt ut - Forberedende møter, mekling i retten (§ 61 nr. 1 og 2) – dekkes - Samtaler med barnet (§ 61 nr. 4) – dekkes - Advokat for barnet ved oppnevning (§ 61 nr. 5) – fri sakførsel uten behovsprøving - Utprøving av foreløpig avtale (§ 61 nr. 7) – dekkes
Disse statlige kostnadene er altså ikke foreldrenes ansvar, uavhengig av hvem som «vinner».
delte kostnader – det vanlige
Hanne og Jørgen er i tvist om fast bosted for datteren Emilie (10). Tingretten bestemmer at Emilie skal bo fast hos Jørgen – det er det Jørgen krevde. Hanne tapte. Begge hadde advokat. Tingretten idømmer delte kostnader: «Hanne hadde gode og rasjonelle grunner til å bringe saken inn for retten, og saken er av stor velferdsmessig betydning for begge parter. Retten finner at tungtveiende grunner tilsier fritak fra erstatningsansvar.» Begge parter betaler egne advokatutgifter.
kostnadsansvar idømt
Lars taper for andre gang i tingretten i en endringssak om samvær – tingretten finner ingen «særlege grunnar» til å endre ordningen, og konklusjonen er identisk med forrige dom. Retten idømmer Lars å betale en del av Annes advokatutgifter, fordi det fremstår som at Lars brøt med sin plikt til å respektere rettskraftig avgjørelse ved å reise endringssak uten tilstrekkelig grunnlag.
Den vanligste misforståelsen
Mange tror at barnefordelingssaker er gratis for begge parter. Det stemmer for de statlige tiltakene (sakkyndig m.m.) – men ikke for egne advokatutgifter. En full barnefordelingssak med sakkyndig, to advokater og tre-fire rettsøkningsmøter kan koste 200 000–400 000 kr totalt i advokatutgifter. Fri rettshjelp kan dekke noe – sjekk hos Statsforvalteren.
Hva gjør du nå?
- Sjekk rettshjelpsforsikringen i innboforsikringen din
- Søk fri rettshjelp hos Statsforvalteren – inntektsgrenser justeres hvert år
- Unngå unødvendige rettslige skritt – kostnadsrisikoen er reell, selv om du forventer å vinne
- Forlik lønner seg – ved rettsforlik er det vanlig at partene bærer egne kostnader, og det er ingen risiko for å bli idømt motpartens kostnader
Artikkelen er basert på tvisteloven § 20-2, barnelova § 61 (LOV-1981-04-08-7) og praksis fra barnefordelingadvokat.no og barnerettsbloggen.no.