Kort svar: Hver part betaler som regel egne advokatutgifter i barnefordelingssaker – selv den som «taper». Staten dekker sakkyndig psykolog og øvrige statlige tiltak etter § 61. Tapende part kan ilegges motpartens kostnader, men domstolene er tilbakeholdne med det i denne typen saker.

Utgangspunktet: tvisteloven § 20-2

Tvisteloven § 20-2 gjelder i barnefordelingssaker, og hovedregelen er: den som vinner «fullt ut eller i det vesentlige» har krav på full erstatning fra motparten for sine sakskostnader.

Men: tvisteloven § 20-2 tredje ledd gir retten adgang til å frita tapende part helt eller delvis fra kostnadsansvar, dersom «tungtveiende grunner» tilsier det. Det legges særlig vekt på om parten hadde «god grunn til å få saken prøvd» og om «saken er av velferdsmessig betydning».

Praksis i barnefordelingssaker: delte kostnader

I praksis ender de fleste barnefordelingssaker med at hver part bærer egne omkostninger, selv der saken avgjøres til fordel for én part. Grunnen er at: - Det er vanskelig å peke ut en klar vinner og taper i saker om barnets beste - Begge foreldre kan ha gode, rasjonelle grunner til å søke rettslig avklaring - Kostnadsansvar kan forverre samarbeidsklimaet og dermed skade barnet - Foreldretvister anses å ha høy velferdsmessig betydning for begge parter

Domstoladministrasjonens veilederen for foreldretvister fremhever at domstolene bør fremme forlik og samarbeid – og kostnadsansvar mot den tapende part undergraver dette.

Unntak: idømt kostnadsansvar forekommer

Kostnadsansvar idømmes oftere i disse situasjonene: - Endringssaker der resultatet blir det samme som ved forrige runde – særlig dersom ankende part prosesserte uten god grunn - Ankeinstansen idømmer kostnadsansvar noe oftere enn tingretten - Klar samværssabotasje der den tapende part åpenbart ikke hadde holdbart grunnlag for saken - Gjentatte, tapte saker der parten kan bebreides for å forlenge konflikten

Hva staten alltid dekker

Barnelova § 61 andre ledd: Staten bærer alle kostnader til tiltakene i § 61 første ledd: - Sakkyndig psykolog (§ 61 nr. 3) – dekkes fullt ut - Forberedende møter, mekling i retten (§ 61 nr. 1 og 2) – dekkes - Samtaler med barnet (§ 61 nr. 4) – dekkes - Advokat for barnet ved oppnevning (§ 61 nr. 5) – fri sakførsel uten behovsprøving - Utprøving av foreløpig avtale (§ 61 nr. 7) – dekkes

Disse statlige kostnadene er altså ikke foreldrenes ansvar, uavhengig av hvem som «vinner».

Eksempel: delte kostnader – det vanlige

Hanne og Jørgen er i tvist om fast bosted for datteren Emilie (10). Tingretten bestemmer at Emilie skal bo fast hos Jørgen – det er det Jørgen krevde. Hanne tapte. Begge hadde advokat. Tingretten idømmer delte kostnader: «Hanne hadde gode og rasjonelle grunner til å bringe saken inn for retten, og saken er av stor velferdsmessig betydning for begge parter. Retten finner at tungtveiende grunner tilsier fritak fra erstatningsansvar.» Begge parter betaler egne advokatutgifter.

Eksempel: kostnadsansvar idømt

Lars taper for andre gang i tingretten i en endringssak om samvær – tingretten finner ingen «særlege grunnar» til å endre ordningen, og konklusjonen er identisk med forrige dom. Retten idømmer Lars å betale en del av Annes advokatutgifter, fordi det fremstår som at Lars brøt med sin plikt til å respektere rettskraftig avgjørelse ved å reise endringssak uten tilstrekkelig grunnlag.

Den vanligste misforståelsen

Mange tror at barnefordelingssaker er gratis for begge parter. Det stemmer for de statlige tiltakene (sakkyndig m.m.) – men ikke for egne advokatutgifter. En full barnefordelingssak med sakkyndig, to advokater og tre-fire rettsøkningsmøter kan koste 200 000–400 000 kr totalt i advokatutgifter. Fri rettshjelp kan dekke noe – sjekk hos Statsforvalteren.

Hva gjør du nå?

  • Sjekk rettshjelpsforsikringen i innboforsikringen din
  • Søk fri rettshjelp hos Statsforvalteren – inntektsgrenser justeres hvert år
  • Unngå unødvendige rettslige skritt – kostnadsrisikoen er reell, selv om du forventer å vinne
  • Forlik lønner seg – ved rettsforlik er det vanlig at partene bærer egne kostnader, og det er ingen risiko for å bli idømt motpartens kostnader

Artikkelen er basert på tvisteloven § 20-2, barnelova § 61 (LOV-1981-04-08-7) og praksis fra barnefordelingadvokat.no og barnerettsbloggen.no.