§ 7 a. Barnehagens organisering: eget rettssubjekt og organisasjonsnummer

Paragrafen stiller krav til hvordan barnehager er organisert. Hver privat barnehage må være sin egen juridiske enhet, et såkalt rettssubjekt (en enhet som selv kan ha rettigheter og plikter). Det gjelder altså per barnehage, ikke per eier. I tillegg må både kommunale og private barnehager ha eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

Kravet om egen enhet har unntak. Åpne barnehager er unntatt. Det samme gjelder små eiere. Grensen er under tretti barn i ordinære barnehager og under ti i familiebarnehager. Barna regnes samlet for alt eieren driver, sammen med det nærstående og selskaper i samme konsern driver. Da hjelper det ikke å fordele barnehagene mellom slike parter for å komme under grensen. Departementet kan dessuten gi forskrift om flere unntak, men bare i særlige tilfeller.

Paragrafen henger sammen med flere andre. Kravet om samlet anlegg i § 7b gjelder for lokaler og utearealer hos kommunale og private barnehager. Hver barnehage skal ha vedtekter (§ 8) og internkontroll (§ 9), og kommunen har ansvaret for at de kommunale barnehagene drives etter loven (§ 7). Plikten til å søke godkjenning (§ 6) gjelder virksomheter som tar imot barn regelmessig mot betaling og over en viss størrelse.

Flere paragrafer viser tilbake hit. Det gjelder § 7b, § 14b (midlertidig godkjenning i en situasjon med svært mange fordrevne), § 14c (private barnehager uten kommunalt tilskudd) og § 23a (forbud mot annen virksomhet). Paragrafene viser til denne bestemmelsen, men innholdet i dem behandles ikke her.

Eksempel: En eier driver flere ordinære barnehager i ulike selskaper i samme konsern. Barna i alle barnehagene telles sammen når det skal avgjøres om unntaket for små eiere gjelder.