Arver ektefellen også når vi hadde fullt særeie?
Ja. Fullt særeie bestemmer hvordan formuen deles mellom ektefellene, men det tar ikke bort arveretten. Ektefellen arver av den avdødes særeie etter de vanlige reglene i arveloven §§ 8 og 9. Har den døde barn, er arven en firedel, men aldri under fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Forskjellen fra felleseie er at ektefellen ikke først får halvparten av formuen i et oppgjør mellom ektefellene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva særeie gjør, og hva det ikke gjør
Særeie betyr at en eiendel eller hele formuen står utenfor delingen mellom ektefellene. Ved skilsmisse beholder hver sitt. Ved dødsfall er det slik at særeie ikke deles ut i et oppgjør mellom ektefellene før arven regnes ut.
Men særeie er ikke en arveregel. Hvem som arver, bestemmes av arveloven. Den lar ektefellen arve uten å se på hvilken formuesordning dere hadde. Særeie, som oftest avtales ved ektepakt, rører bare det første steget, delingen av det som dere eier.
Er alt særeie, er altså hele den dødes formue arv. Alt går til oppgjøret etter arveloven, og ektefellens egen formue står urørt.
Slik arver ektefellen når den døde har barn
Etter arveloven § 8 har ektefellen rett til en firedel av arven når det er livsarvinger (barn og barnebarn). Ektefellen har uansett rett til minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved dødsfallet. Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, så minstearven er 546 196 kroner for dødsfall etter den datoen.
Arven er det høyeste av de to beløpene. Er formuen liten, er minstearven den som gjelder. Er den stor, er firedelen mer. Skillet går ved omtrent 2 184 784 kroner. Under det beløpet gir minstearven mest.
Barna får resten. De har i tillegg pliktdelsarv: to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet per barn. Pliktdelen setter grensen for hva den døde kan gi bort ved testament.
Uten livsarvinger er det foreldrene og deres etterkommere (søsken) som er neste ledd. Da arver ektefellen halvparten, men minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp, jf. arveloven § 9. Det blir 819 294 kroner med dagens grunnbeløp. Finnes verken barn, foreldre eller søsken, arver ektefellen alt.
Delvis særeie og testament
Har dere særeie bare på noen eiendeler, deles resten som felleseie først. Det som er den dødes særeie, hører til boet uten slik deling, og ektefellen arver av det på vanlig måte. Ektefellens eget særeie blir hennes.
Et testament kan ikke fjerne arveretten helt. Ektefellens arv kan begrenses ved testament bare hvis hun kjente til det før dødsfallet, og aldri under minstearven, jf. arveloven § 10. Særeie gir altså ikke den døde frihet til å gi alt til andre.
Hva som er annerledes enn med felleseie
Med felleseie deles formuen i to før arven regnes ut. Ektefellen får sin halvdel som eget krav, og arver deretter av den dødes halvdel. Med fullt særeie hopper dere over første steg. Arven regnes av hele formuen den døde eide, men ektefellen får ikke halvparten av noe først.
Derfor betyr særeie ofte mindre for den som overlever, selv om arveretten er den samme. Er du ektefelle og lurer på hva felleseiet betyr, forklarer felleseie og eierskap hovedreglene.
Mari og Ola med to barn
Ola og Mari hadde ektepakt med fullt særeie. Ola døde i august 2026, og formuen hans var 3 200 000 kroner. Han hadde to barn fra før. Maris egen formue er ikke en del av dødsboet.
Mari har rett til en firedel av 3 200 000 kroner, altså 800 000 kroner. Det er mer enn minstearven på 546 196 kroner. Barna deler 2 400 000 kroner.
Hadde de i stedet hatt felleseie med en felles formue på 3 200 000 kroner, hadde bildet vært annerledes. Mari ville først fått halvparten, 1 600 000 kroner, som sin del av felleseiet. Av Olas halvdel, også 1 600 000 kroner, ville hun arvet en firedel, 400 000 kroner. Det er mindre enn minstearven, så hun får 546 196 kroner. Samlet ville hun fått 2 146 196 kroner, mot 800 000 kroner med særeie. Barna ville fått 1 053 804 kroner.
Eksemplet viser at særeie kan koste ektefellen mye i praksis, uten at arveretten er borte.
Andre rettigheter som gjelder selv med særeie
Ektefellen kan som hovedregel kreve å overta boligen og løsøre som var den avdødes særeie, hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet, jf. arveloven § 114. Hun betaler verdien.
Retten til å sitte i uskifte (å overta boet uten å skifte det) er mer begrenset ved særeie. Den krever at det er bestemt i ektepakt, av en giver eller testator, eller at arvingene samtykker. Les mer i hvem kan sitte i uskifte.
Ektefellen mister arveretten hvis en av dere hadde begjært separasjon eller skilsmisse før dødsfallet, og begjæringen var mottatt av statsforvalteren eller retten.
Kort oppsummert
- Fullt særeie endrer ikke arveretten. Ektefellen arver etter arveloven §§ 8 og 9.
- Har den døde barn, arver ektefellen en firedel, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
- Uten barn arver ektefellen halvparten, men minst seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
- Forskjellen fra felleseie er at ektefellen ikke først får halvparten av formuen i et oppgjør mellom dere.
- Rett til å overta bolig og løsøre gjelder også ved særeie, men uskifte krever ektepakt, testament eller samtykke.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.