§ 1. Hva loven gjelder
Arveloven bestemmer hvordan formue og eiendeler skal fordeles når noen dør. Den dekker hvem som har rett på arv, reglene for uskiftet bo, og hvordan selve booppgjøret skal gjennomføres.
Loven gjelder fordelingen av arv etter loven eller testament, ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte og avtaler om arv.
Loven gjelder også dødsfallsbehandling og skifte av dødsbo, herunder deling av ektefellenes eiendeler etter den ene ektefellens død og skifte av uskiftebo.
Paragrafen setter rammene for hva hele arveloven handler om. Loven har to hoveddeler i praksis: selve retten til å arve, og hvordan det praktiske oppgjøret etter et dødsfall skal skje.
For det første styrer loven hvem som har rett på verdiene — enten fordi loven automatisk gir dem arverett, eller fordi avdøde har skrevet testament. Den styrer også hvem som kan sitte i uskiftet bo (utsette arveoppgjøret).
For det andre handler loven om «skifte» — selve ryddejobben. Dødsboet (bankkontoer, hus, gjeld) skal gjøres opp, og arveloven bestemmer hvem som har ansvaret for at det skjer riktig.
Per dør og etterlater seg kona Kari og to voksne barn. Arveloven bestemmer at Kari kan velge å sitte i uskiftet bo — beholde hus og penger inntil videre. Den bestemmer også hvordan arven skal fordeles mellom barna når Kari selv en dag går bort.
- Tro at arveloven bare handler om hvem som får penger — den styrer også ansvaret for avdødes gjeld
- Blande sammen arv med skatt — arveloven handler ikke om skatt
- Tro at man kan avtale seg bort fra arveloven uten gyldig testament
Når du skal håndtere et dødsbo, start med å finne ut om det finnes et testament (tingretten har et register). Finnes det ikke, er det lovens faste regler som gjelder. Ta stilling til om dere vil skifte privat eller offentlig — offentlig skifte med oppnevnt advokat er dyrt.