§ 95. Automatisk bortfall av nettstedspålegg

§ 95 beskriver de tre måtene et nettstedspålegg kan falle bort på, uten at noen trenger å be retten om å oppheve det. Pålegget opphører av seg selv når den tiden retten har satt for pålegget, er ute, når rettighetshaveren har fått en frist til å stille sikkerhet og lar fristen gå ut uten å gjøre det, eller når rettighetshaveren selv gir avkall på retten sin etter pålegget.

Fristen for å stille sikkerhet kan forlenges, men bare hvis begjæringen om forlengelse kommer inn før den opprinnelige fristen har gått ut; forlengelse kan deretter gis flere ganger etter samme mønster. Uansett hvilken av grunnene som gjør at pålegget er falt bort, kan hvem som helst av de saksøkte be retten om å slå fast at det faktisk har skjedd. En slik begjæring behandles etter de samme reglene som gjelder når noen ber om å få pålegget opphevet.

Bortfall etter § 95 er dermed det praktiske alternativet til opphevelse etter § 94: mens § 94 krever nye bevis eller endrede forhold og en kjennelse fra retten, skjer bortfallet etter § 95 automatisk når vilkårene er oppfylt. Reglene om gjennomføring, etterfølgende forhandlinger, sakskostnader og erstatning i de øvrige paragrafene i kapitlet gjelder uavhengig av om pålegget opphører ved kjennelse eller ved bortfall.