§ 91. Rettens kjennelse om nettstedspålegg
- Retten avgjør begjæringen ved kjennelse der partene navngis, og angir hvilke tiltak tjenesteyterne må gjennomføre og med hvilken frist.
- Er saken avgjort uten at motparten har uttalt seg, kan retten kreve sikkerhet fra rettighetshaveren før pålegget trer i kraft.
- Sikkerhetsstillelsen følger tvangsfullbyrdelsesloven, og kan kreves frigitt tre måneder etter at pålegget er falt bort uten erstatningskrav.
- Saksøkte som ikke har fått uttale seg, skal opplyses om retten til etterfølgende forhandlinger.
§ 91. Rettens avgjørelse
§ 91 fastsetter hvordan retten formelt avslutter behandlingen av en begjæring om nettstedspålegg: retten avgjør begjæringen ved kjennelse der partene navngis. Innvilges kravet, må kjennelsen konkret angi hvilke tiltak tjenesteyterne må sette i verk for å etterleve pålegget, og innen hvilken frist dette skal skje. Retten står også fritt til å tidsbegrense selve pålegget.
En viktig sikkerhetsmekanisme gjelder når saken er avgjort uten at innehaveren av nettstedet eller tjenesteyterne har fått uttale seg, altså etter hasteprosedyren i § 90. Da kan retten kreve at rettighetshaveren stiller sikkerhet for eventuell erstatning til den pålegget rammer, før pålegget i det hele tatt trer i kraft; også denne sikkerhetsstillelsen kan tidsbegrenses. Reglene om selve sikkerheten følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4. Er pålegget senere falt bort eller opphevet uten at noen har krevd erstatning, kan den stilte sikkerheten kreves frigitt når det har gått mer enn tre måneder siden saksøkte fikk beskjed om dette.
Når pålegget besluttes etter hasteprosedyren i § 90, skal den saksøkte samtidig opplyses om retten til å kreve etterfølgende forhandlinger etter § 92. Dermed henger § 91 tett sammen med hele saksgangen: § 89 om begjæringens form, § 90 om behandlingen, § 92 om etterfølgende forhandlinger og § 93 om gjennomføringen av selve pålegget.