§ 9. Når opphaveren er ukjent

Paragrafen løser et praktisk problem: hvem kan opptre på vegne av et verk når ingen vet hvem som har skapt det? Er verket lovlig spredt til folk flest uten at skaperen kan spores, kan den som ga det ut, ivareta interessene til den ukjente opphaveren fram til navnet blir kjent. Er heller ikke utgiveren mulig å finne, overtar forleggeren eller andre med tilsvarende funksjon den samme oppgaven.

Bestemmelsen står blant de grunnleggende reglene i lovens første kapittel, og må ses i sammenheng med reglene om navngivelse, bearbeidelser, samleverk, fellesverk, offentliggjøring og vernetidens lengde, herunder den særlige vernetiden for verk der opphaveren aldri blir kjent.