§ 18-4. Slik regnes frister i allmennaksjeloven

Paragrafen forteller hvordan frister i loven skal regnes. Den er en teknisk regel som brukes hver gang en frist i loven løper, enten den er satt i dager, uker, måneder eller år. Uten en slik regel kunne partene lett bli uenige om hvilken dag en frist utløper.

For frister i dager telles ikke startdagen. Sluttdagen, altså møtedagen eller den dagen handlingen tidligst kan gjøres eller senest må være gjort, telles derimot med. Ved frister i virkedager hoppes lørdager, helligdager og likestilte dager over. Eksempel: Løper en kort virkedagsfrist fra en torsdag, teller ikke torsdagen selv, og lørdag og søndag hoppes over.

For frister i uker, måneder eller år er det kalenderen som styrer. Fristen ender på den dagen i siste uke eller måned som har samme ukedag eller dato som dagen fristen begynte å løpe. Har måneden ikke en slik dato, ender fristen på månedens siste dag. Eksempel: En månedsfrist begynner å løpe på den siste dagen i en måned med mange dager, og neste måned er kortere. Da ender fristen på den siste dagen i den måneden.

Ender en frist for å gjøre noe på en lørdag, helligdag eller likestilt dag, flyttes den til nærmeste virkedag etter. Eksempel: Skal en aksjeeier gjøre noe innen en frist som treffer en søndag, rekker vedkommende det på mandag, hvis mandag er en vanlig virkedag.

Paragrafen står sammen med de andre rettergangsreglene i kapittel 18: § 18-1 om rettssak mellom selskapet og styret, § 18-2 om saker mot bedriftsforsamlingen og § 18-3 om tingrettens saksbehandling. § 18-5 er opphevet.