§ 9-4. Retting og tvangsmulkt ved brudd på reklameforbudet
- Ved brudd på reklameforbudet kan Helsedirektoratet pålegge retting innen en frist.
- Sammen med pålegget kan direktoratet fastsette tvangsmulkt som går til staten.
- Ved alvorlig risiko for forbrukerne kan retten pålegge nettaktører å fjerne innhold eller sperre tilgang.
- Helsedirektoratet kan også fatte midlertidige vedtak i hastesaker, som varer i inntil tre uker.
§ 9-4. Retting og tvangsmulkt
- en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet,
- en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
- en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
- en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Helsedirektoratet.
Paragrafen gir Helsedirektoratet virkemidler til å reagere når reklameforbudet er brutt. Direktoratet kan pålegge den ansvarlige å rette opp forholdet innen en bestemt frist, og kan be om skriftlig bekreftelse på at det ulovlige opphører. Sammen med et slikt pålegg kan det også settes en tvangsmulkt - enten som et engangsbeløp eller som en løpende dagsats - som begynner å løpe hvis fristen ikke overholdes, og som går til statskassen.
Ved alvorlige og vedvarende brudd har direktoratet også adgang til strengere tiltak rettet mot nettbaserte tjenester. Truer en overtredelse med å skade forbrukerne alvorlig, og finnes det ingen andre virkningsfulle måter å stanse den på, kan retten etter krav fra Helsedirektoratet pålegge for eksempel en vertstjenesteleverandør å fjerne innhold, en internettleverandør å sperre tilgangen, eller den som registrerer domenenavn, å slette eller flytte et domene. Slike krav behandles etter saksbehandlingsreglene for midlertidig forføyning i markedsføringsloven. Før retten avgjør et slikt krav, skal den blant annet vurdere hensynet til ytrings- og informasjonsfrihet, forbrukerne, den som rammes, og om mildere tiltak kan være nok. I hastesaker kan Helsedirektoratet selv fatte et midlertidig vedtak om retting, dersom det er god grunn til å tro at reklameforbudet i § 9-2 er brutt og forbrukerne risikerer alvorlig skade. Et slikt midlertidig vedtak varer høyst tre uker, men kan fornyes så lenge vilkårene fortsatt slår til. Frykter direktoratet at samme aktør vil begå nye brudd som ikke lar seg stanse på vanlig vis, kan det på forhånd bestemme at en mulkt skal begynne å løpe fra det øyeblikket det nye bruddet skjer - en slik mulkt kan vare i opptil ett år.
Bestemmelsen bygger videre på § 9-3, som gir Helsedirektoratet hjemmel til å kontrollere om reklameforbudene i § 9-1 og § 9-2 overholdes - det er brudd som avdekkes gjennom dette tilsynet, som kan utløse pålegg om retting. Vedtak om retting og tvangsmulkt kan den som rammes bringe inn for Markedsrådet etter § 9-5, og § 9-6 setter grenser for hvor mye Kongen kan overprøve enkelte av direktoratets avgjørelser på området.
Eksempel: Selger en nettbutikk alkoholholdig drikk og fortsetter å reklamere for varene sine på sosiale medier etter at Helsedirektoratet har krevd retting, kan direktoratet sette en dagmulkt som løper helt til reklamen er fjernet. Fortsetter nettbutikken å legge ut ny reklame gang på gang, kan direktoratet på forhånd ha bestemt at en ny mulkt starter å løpe straks neste brudd skjer, uten at det må sendes et nytt pålegg først.
- § 43 aMidlertidig forføyning ved pålegg om fjerning av nettinnhold
- § 43 cSakskostnader og tvistelovens regler ved pålegg mot nettmellomledd
- § 9-3Helsedirektoratets tilsyn med reklameforbudet
- § 9-1Reklameforbud for tilvirkingsutstyr til alkohol
- § 9-2Reklameforbud for alkoholholdig drikk