§ 9-2. Når selskapet kan erverve egne aksjer
- Selskapet kan erverve egne aksjer på andre måter enn ved tegning.
- Egne aksjer trekkes fra aksjekapitalen i beregningen, og resultatet må ikke bli lavere enn minstekravet.
- Beholdningen omfatter eide aksjer, avtalepant, erverv for selskapets regning og datterselskapets aksjer i morselskapet.
- Bare fullt innbetalte aksjer kan erverves.
§ 9-2. Selskapets adgang til å erverve egne aksjer
Paragrafen åpner for at et aksjeselskap kan erverve egne aksjer, så lenge det ikke skjer ved tegning. Tegning er forbudt etter § 9-1.
Andre ledd verner minstekravet til aksjekapital. Regner man aksjekapitalen og trekker fra samlet pålydende (beløpet aksjene lyder på) for selskapets beholdning av egne aksjer, må resultatet ikke havne under minstekravet i § 3-1 første ledd. Dette minstekravet er 30 000 kroner ifølge § 3-1. Beholdningen omfatter aksjer selskapet eier og aksjer det har avtalepant i. Erverver noen andre aksjer for selskapets regning, teller de som selskapets egne. I et konsern teller morselskapets beholdning også med det datterselskapene eier eller har pant i.
Tredje ledd krever at aksjene er fullt innbetalt. Selskapet kan altså ikke overta aksjer der aksjeeieren fortsatt skylder deler av innskuddet. Eksempel: Et selskap som ligger tett opp mot minstekravet, kan ikke kjøpe egne aksjer så lenge det ville presse kapitalen under grensen i beregningen.
Kapitlet bygger flere lag oppå denne paragrafen. § 9-3 krever at vederlaget ligger innenfor det som kan utdeles som utbytte. § 9-4 krever fullmakt fra generalforsamlingen. § 9-5 utvider reglene til avtalepant, § 9-6 har unntak, § 9-7 regulerer følgene av ulovlig erverv, og § 9-8 gjelder når et datterselskap erverver aksjer i morselskapet.