§ 9-1. Selskapet kan ikke tegne egne aksjer
- Selskapet kan ikke tegne egne aksjer, og et datterselskap kan ikke tegne aksjer i morselskapet.
- Tegner en annen for selskapets regning, regnes tegneren som eier av aksjen.
- Ved ulovlig tegning regnes stiftere eller styre som tegnere og hefter solidarisk, med unntak for dem som stemte imot eller var uvitende.
§ 9-1. Forbud mot at selskapet tegner egne aksjer
Paragrafen sier at et aksjeselskap ikke kan tegne sine egne aksjer. Forbudet rammer også datterselskaper, som ikke kan tegne aksjer i morselskapet.
Forbudet kan ikke omgås ved at en annen tegner aksjene for selskapets regning. Da regnes aksjene som tegnet av den som faktisk har opptrådt som tegner, ikke av selskapet. Eksempel: En utenforstående tegner aksjer i en kapitalforhøyelse, mens selskapet dekker kostnaden. Aksjene regnes som tegnet av den utenforstående.
Andre ledd sier hva som skjer når aksjer likevel er tegnet i strid med forbudet. Ved stiftelsen regnes stifterne som tegnere for egen regning. Ved en kapitalforhøyelse gjelder det samme for styret, dersom det er selskapet eller et datterselskap som har tegnet. Stifterne eller styremedlemmene svarer sammen for beløpet som skulle vært betalt for aksjene (solidarisk ansvar, slik at hver av dem kan kreves for hele summen). Det er to veier ut av ansvaret. Den ene er å ha stemt imot tegningen. Den andre er å kunne vise at man ikke kjente til den ulovlige tegningen og heller ikke burde ha kjent til den.
Kapitlet om egne aksjer er bygd opp slik at § 9-1 stenger for tegning, mens § 9-2 åpner for at selskapet kan erverve egne aksjer på andre måter. Et slikt erverv er så underlagt krav i § 9-3 om dekning i midler som kan deles ut som utbytte, og i § 9-4 om fullmakt fra generalforsamlingen. Unntak står i § 9-6, og følgene av ulovlig erverv står i § 9-7. Etter § 9-8 gjelder reglene tilsvarende når et datterselskap erverver aksjer i morselskapet.