§ 18-3. Tingrettens saksbehandling og anke i aksjesaker

Paragrafen sier hvordan tingretten skal gå frem når den behandler saker etter aksjeloven. Loven har ikke et eget, fullt sett med prosessregler. I stedet peker den på reglene som gjelder for skiftetvister (tvister om arveoppgjør) i arveloven § 169. Aksjeloven går foran der den har egne regler. Paragrafen slår også fast at tingrettens kjennelser og beslutninger kan ankes, men med en viktig begrensning.

Arvelovens regel gir i hovedsak retten frihet til å legge opp saksforberedelsen, blant annet om saken føres skriftlig eller muntlig. Tvisteloven (den alminnelige prosessloven) gjelder tilsvarende så langt den passer, men noen deler er lagt til side. Partene skal få uttale seg før dommen faller. Ankefristen for avgjørelser som ikke skal forkynnes, regnes fra dagen avgjørelsen ble truffet. Dette er altså rammen tingretten arbeider innenfor i aksjesaker.

Begrensningen i ankeretten er at en anke ikke kan bygge på at avgjørelsen er lite hensiktsmessig eller uheldig. Å mene at retten valgte en dårlig løsning, er altså ikke nok. Unntaket gjelder kjennelser etter §§ 5-25 til 5-28 og § 8-4. Der kan anken også gå på vurderingen av hva som var fornuftig.

Etter § 5-25 kan en aksjeeier kreve at tingretten ved kjennelse beslutter gransking, hvis forslaget har støtte fra eiere med minst en tidel av kapitalen som er representert. Etter § 5-28 leverer granskerne beretningen til tingretten, som innkaller generalforsamlingen. Etter § 8-4 kan eiere med minst en tidel av aksjekapitalen be tingretten fastsette et høyere utbytte.

Kapittelet har flere nabobestemmelser om rettergang: § 18-1 om hvem som fører saken for selskapet mot styret, § 18-2 om det samme mot bedriftsforsamlingen og § 18-4 om beregning av frister.