§ 8-3. Hvem får utbyttet, og når skal det utbetales
- Utbyttet tilfaller den som eier aksjen når beslutningen treffes, med mindre beslutningen sier noe annet.
- Utbytteretten kan ikke skilles fra aksjen i mer enn to år.
- Pengene må utbetales innen seks måneder fra beslutningen.
§ 8-3. Utbetaling av utbytte
Paragrafen svarer på tre praktiske spørsmål: hvem som har krav på utbyttet, hvor lenge utbytteretten kan ligge hos en annen enn eieren, og når pengene senest skal betales.
Utbyttet går til dem som eier aksjene når generalforsamlingen fatter beslutningen. Selges aksjene etterpå, er det den som eide dem på beslutningstidspunktet, som har krav på utbyttet, med mindre beslutningen sier noe annet. Beslutningen kan altså selv fastsette en annen ordning. Det er altså tidspunktet for beslutningen som teller, ikke dagen pengene betales ut.
Utbytteretten kan i en periode ligge hos en annen enn aksjeeieren, men ikke i mer enn to år. Det hindrer at utbytteretten blir liggende adskilt fra aksjen over lengre tid. Første ledd viser altså at utbytteretten som utgangspunkt følger aksjen, mens andre ledd setter en ytre grense for hvor lenge de kan skilles.
Utbetalingsdagen kan ikke settes mer enn seks måneder etter beslutningen. Aksjeeierne skal dermed ikke måtte vente lenge på penger generalforsamlingen har bestemt.
Reglene kommer etter § 8-2, der generalforsamlingen fatter utbyttebeslutningen etter forslag fra styret, og etter § 8-2a om ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Aksjeeiere med en tidel av aksjekapitalen kan etter § 8-4 be tingretten fastsette et høyere utbytte hvis det er urimelig lavt. Andre måter å bruke selskapets midler på er regulert i § 8-5 (konsernbidrag), § 8-6 (gaver) og § 8-7 (kreditt til aksjeeiere).
Eksempel: Generalforsamlingen vedtar utbytte, og en aksjeeier selger aksjene uken etter. Hvis beslutningen ikke sier noe annet, er det selgeren som har krav på utbyttet, ikke kjøperen.