§ 5-17. Flertallskrav i generalforsamlingen: hovedregelen

Paragrafen er hovedregelen for hvordan generalforsamlingen (eiernes felles møte, der de øverste avgjørelsene i selskapet tas) fatter vedtak. Et forslag går gjennom når det får flere stemmer for enn mot. Bare stemmene som faktisk blir avgitt, teller. Aksjeeiere som er fraværende eller lar være å stemme, påvirker derfor ikke regnestykket. Hovedregelen gjelder bare der loven ellers ikke setter et annet krav.

Hvis det står likt, avgjør møtelederen. Vedtaket blir det alternativet møtelederen støtter. Dette gjelder også når møtelederen ikke selv har stemmerett. Valg og ansettelser følger en egen modell. Der er det kandidaten eller kandidatene med flest stemmer som vinner, også uten at de har over halvparten. Generalforsamlingen kan bestemme på forhånd at det skal holdes en ny runde dersom ingen kommer over flertallsgrensen. Blir det likt i et valg, trekkes det lodd, og møtelederen har ingen utslagsstemme.

Selskapet kan tilpasse dette i vedtektene (selskapets interne regelverk). Der kan eierne kreve et annet flertall enn hovedregelen, og de kan fastsette egne regler for hva som skjer når stemmene står likt.

Paragrafen er det laveste trinnet i en rekke av flertallskrav i kapittelet. Vedtektsendring krever tilslutning fra to tredeler (§ 5-18). Vedtak som svekker eiernes rett til utbytte eller formue på visse måter, krever mer enn ni tideler av den representerte aksjekapitalen (§ 5-19). Enkelte beslutninger krever at samtlige aksjeeiere sier ja (§ 5-20). Uansett flertall kan ikke generalforsamlingen gi noen en urimelig fordel på andres bekostning (§ 5-21). Før første avstemning skal den som åpner møtet lage en oversikt over hvem som deltar, og hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer (§ 5-13). Møtelederen sørger også for at det føres protokoll (§ 5-16).