§ 4-22. Forkjøpsrett: hvem får aksjen når flere vil ha den

Når en aksje skifter eier, kan de andre aksjeeierne ha rett til å overta den. Denne paragrafen avgjør hvem som kommer først i køen når flere vil. Utgangspunktet er at ingen aksjeeier står foran de andre. Alle har lik prioritet.

Melder flere seg, deles aksjene etter hvor mange aksjer hver enkelt eier fra før. Den som eier mest, får dermed størst andel av det som skal overtas. Har selskapet flere aksjeklasser (ulike grupper av aksjer i samme selskap), går eiere i samme klasse som aksjen foran eiere av andre klasser.

Noen ganger går ikke regnestykket opp. Aksjene lar seg ikke fordele likt etter reglene over. Det som blir til overs, fordeles da ved loddtrekning mellom dem som har forkjøpsrett.

Paragrafen er én brikke i en serie. § 4-19 gir aksjeeierne retten til å overta aksjer som har skiftet eier, men vedtektene kan si noe annet. § 4-21 sier at retten utløses ved enhver form for eierskifte, med mindre en lov bestemmer noe annet. Selskapet skal straks varsle rettighetshaverne, jf. § 4-20. Den som vil bruke retten, må melde fra til selskapet, og meldingen må ha kommet frem innen to måneder etter at selskapet fikk beskjed om eierskiftet, se § 4-23.

Forkjøpsrett må ikke forveksles med andre måter å bli kvitt eller overta aksjer på. Etter § 4-24 kan en aksjeeier under visse vilkår gå til søksmål for å tre ut av selskapet, og etter § 4-25 kan selskapet få en aksjeeier utløst. § 4-26 gjelder morselskap som eier ni tideler eller mer av et datterselskap og vil overta resten.

Eksempel: En aksje skifter eier, og to aksjeeiere i samme aksjeklasse melder at de vil overta den. Den som fra før eier flest aksjer, får størst del. Kan aksjene ikke deles helt likt etter dette, avgjør loddtrekning resten.