§ 13-2. Når er en sammenslåing en fusjon?

Paragrafen avgjør når en sammenslåing regnes som fusjon etter aksjeloven. Kjernen er at ett selskap, det overtakende, tar over alt det andre selskapet, det overdragende, eier, har krav på og skylder, samlet på én gang. Aksjeeierne i det overdragende selskapet får aksjer i det overtakende selskapet som betaling. Betalingen kan også omfatte et tillegg utover aksjene. Tillegget kan ikke være mer enn 20 prosent av det samlede vederlaget.

Andre ledd gjelder konsern. Eier konsernselskapene til sammen over 90 prosent av både aksjene og stemmene i det overtakende selskapet, kan vederlaget i stedet være aksjer i morselskapet eller i et annet datterselskap der morselskapet har over 90 prosent. Kapitalforhøyelsen (økning av aksjekapitalen) kan da gjøres ved at en fordring på det overtakende selskapet brukes som aksjeinnskudd. Fordringen skal tilsvare den egenkapitalen selskapet får tilført. Den kommer bak de andre kreditorene til det overtakende selskapet.

Definisjonen er porten inn til resten av kapitlet. Paragraf 13-1 sier at reglene gjelder aksjeselskaper, og at allmennaksjeloven gjelder hvis et allmennaksjeselskap deltar eller skal gi vederlagsaksjene. Styrene lager en felles fusjonsplan etter § 13-3. Innholdet er beskrevet i §§ 13-6 til 13-8, og styret skal også skrive en rapport etter § 13-9. Paragraf 13-4 sier at vederlagsaksjene utstedes ved kapitalforhøyelse eller ved stiftelse av nytt selskap. Etter § 13-5 kan styret i visse tilfeller treffe fusjonsbeslutningen. Både § 13-1 og § 13-16 viser tilbake til denne paragrafen.

Eksempel: Selskap A overtar alt selskap B eier og skylder, og eierne av B får aksjer i A som betaling. Dette er en fusjon. Får eierne av B også et tillegg, må tillegget holde seg under grensen på 20 prosent av det samlede vederlaget. Skal de bare ha annet enn aksjer, faller ordningen utenfor definisjonen.