§ 10-20. Fondsemisjon: generalforsamlingens beslutning
- Fondsemisjon øker aksjekapitalen ved å flytte fri egenkapital, uten at noen betaler inn penger.
- Vedtaket må angi beløp, teknikk og eventuell aksjeklasse.
- Generalforsamlingen beslutter, og en mellombalanse kan være beregningsgrunnlag.
§ 10-20. Generalforsamlingens beslutning om fondsemisjon
- det beløp aksjekapitalen forhøyes med;
- om kapitalforhøyelsen skal gjennomføres ved at aksjenes pålydende forhøyes eller ved utstedelse av nye aksjer;
- dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre.
Fondsemisjon betyr at aksjekapitalen øker uten at noen skyter inn nye penger. Selskapet flytter i stedet verdier fra egenkapitalen over til aksjekapitalen. Bare midler som selskapet uansett kunne delt ut som utbytte, kan brukes på denne måten. Beslutningen tas av generalforsamlingen, og den kan ikke tas før selskapet er registrert i Foretaksregisteret.
I praksis må vedtaket si hvor mye kapitalen øker. Det må også velges teknikk: enten heves pålydende (den faste verdien som er oppgitt per aksje), eller så deles det ut nye aksjer. Har selskapet flere aksjeklasser (grupper av aksjer med ulike rettigheter), må vedtaket peke ut hvilken klasse de nye aksjene tilhører. Selskapet kan også regne ut hvor mye fri egenkapital det har ut fra en mellombalanse, altså et eget delårsoppgjør. Reglene i § 8-2 a om mellombalanse kommer da til anvendelse. Ifølge § 8-2a må en slik balanse være revidert, med mindre selskapet har registrert at det ikke skal ha revisor, og balansedagen kan ligge høyst seks måneder tilbake.
Taket for hva som kan flyttes kommer fra reglene om utbytte. Ifølge § 8-1 kan selskapet bare dele ut så mye at det etterpå fortsatt har netto eiendeler som dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital. Egenkapitalen og likviditeten må også være forsvarlig. Det samme taket gjelder derfor for en fondsemisjon. Fondsemisjon følger dessuten et fast løp: styret lager et begrunnet forslag etter § 10-21, beslutningen meldes til Foretaksregisteret etter § 10-22, og når det gis ut nye aksjer, fordeles de etter eierandel etter § 10-23.
Eksempel: Selskapet har store opptjente midler som kunne vært delt ut. I stedet vedtar generalforsamlingen at deler av dem skal over i aksjekapitalen, og bestemmer at det gis ut nye aksjer. Hver eier får da nye aksjer i samme forhold som før, og ingen trenger å betale noe.