§ 5-2. Krav til depotmottakeren
- Depotmottakeren må som regel være en kredittinstitusjon i EØS eller et verdipapirforetak med tilstrekkelig kapital og egen tillatelse.
- For fond i andre EØS-land kan også andre foretak som kan være UCITS-depotmottaker der, brukes.
- Forvalteren selv, og en primærmegler som er motpart til fondet, kan ikke være depotmottaker uten reell uavhengighet.
- Depotmottakeren skal normalt holde til der fondet er etablert, med noe mer fleksible regler for fond utenfor EØS.
§ 5-2. Krav til depotmottakeren
- kredittinstitusjon etablert i en EØS-stat,
- verdipapirforetak etablert i en EØS-stat, med tillatelse til å yte tilknyttet tjeneste som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 1 og som har en ansvarlig kapital som minst utgjør et beløp i norske kroner tilsvarende 730 000 euro, eller
- for alternative investeringsfond etablert i annen EØS-stat, andre kategorier av foretak som kan utpekes som depotmottaker for UCITS i det alternative investeringsfondets hjemstat.
Loven stiller strenge krav til hvem som kan påta seg rollen som depotmottaker for et alternativt investeringsfond. Som hovedregel må depotmottakeren enten være en kredittinstitusjon i et EØS-land, eller et verdipapirforetak med egen tillatelse til å oppbevare og administrere finansielle instrumenter og en ansvarlig kapital på minst 730 000 euro. For fond som hører hjemme i andre EØS-land, kan også andre foretakstyper som kan være depotmottaker for verdipapirfond (UCITS) i fondets hjemland, brukes.
Depotmottakeren må normalt være etablert i samme land som fondet. For fond utenfor EØS er regelen mer fleksibel: depotmottakeren kan da ligge enten i fondets hjemland eller der forvalteren har sitt hjemsted. Departementet har fått fullmakt til i forskrift å åpne for flere typer foretak enn dem loven selv lister opp, og til å tillate depotmottakere utenfor EØS.
Kravet om tillatelse til å yte den tilknyttede tjenesten oppbevaring og administrasjon av finansielle instrumenter viser til verdipapirhandelloven § 2-6, som blant annet regner opp oppbevaring av kunders finansielle instrumenter, forvaltning av kontanter og sikkerhetsstillelse som slike tjenester. § 5-2 må for øvrig leses sammen med § 5-1 om selve plikten til å utpeke depotmottaker, § 5-3 om hvilke oppgaver depotmottakeren har, og § 5-4 om ansvaret dersom noe går tapt.