§ 1-4. Lettere ordning for forvaltere under terskelverdiene

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Forvaltere under 500 eller 100 millioner euro, avhengig av fondstype, er unntatt fra kravet om tillatelse.
De skal registreres hos Finanstilsynet og jevnlig gi informasjon om fondene og strategiene.
Når vilkårene faller bort, må de melde fra straks og søke om tillatelse innen 30 dager.
Unntaket gjelder ikke visse forvaltere som markedsfører til ikke-profesjonelle kunder.

Lovteksten ordrett

§ 1-4. Unntak fra deler av loven for forvaltere som forvalter alternative investeringsfond med samlet forvaltningskapital under visse terskelverdier

(1) For forvaltere som forvalter alternative investeringsfond med samlet forvaltningskapital tilsvarende et beløp i norske kroner som er lavere enn:

500 millioner euro når porteføljene består av alternative investeringsfond som ikke er gjenstand for finansiell giring, og som ikke har innløsningsrett i en periode på fem år fra dagen for den første investeringen i hvert fond, eller
100 millioner euro, for andre typer alternative investeringsfond enn de som er nevnt i bokstav a, gjelder bare kapittel 9, samt bestemmelsene i paragrafen her.

(2) Forvaltere som nevnt i første ledd skal registreres i et register ført av Finanstilsynet. Ved registreringen skal forvalteren informere Finanstilsynet om de alternative investeringsfondene som forvaltes, herunder gi opplysninger om fondenes investeringsstrategier.

(3) Forvaltere som nevnt i første ledd skal regelmessig informere Finanstilsynet om investeringsstrategiene, hovedkategoriene av instrumenter som handles, og de største engasjementer og konsentrasjoner for de alternative investeringsfondene som forvaltes.

(4) Forvalteren skal gi Finanstilsynet informasjon om vesentlige endringer i de opplysninger som er gitt etter annet ledd.

(5) En forvalter som ikke lenger oppfyller vilkårene i første ledd, skal straks gi melding til Finanstilsynet. Forvalteren skal søke om tillatelse etter § 2-2 innen 30 dager fra den dagen vilkårene for unntak etter første ledd ikke lenger var oppfylt.

(6) Unntaket i første ledd gjelder ikke for forvaltere som forvalter andre alternative investeringsfond enn nasjonale fond som skal markedsføres til ikke-profesjonelle kunder.

(7) Forvaltere som er unntatt fra krav om tillatelse etter første ledd, kan søke om tillatelse etter § 2-2 for å få fulle rettigheter og plikter etter denne loven.

(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av forvaltningskapital, registrering, rapportering, informasjon og søknad om tillatelse.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 1-4

Hva betyr dette?

Paragrafen gir en lettere ordning for mindre forvaltere. De må ikke søke tillatelse etter § 2-2, og av lovens øvrige regler gjelder bare kapittel 9 og denne paragrafen. Til gjengjeld har de plikter til å registrere seg og rapportere til Finanstilsynet.

Grensen avhenger av fondstypen. Består porteføljene av fond uten finansiell giring og uten innløsningsrett de første fem årene etter første investering i hvert fond, er terskelen samlet forvaltningskapital tilsvarende 500 millioner euro i norske kroner. For alle andre alternative investeringsfond er terskelen 100 millioner euro. Forvalteren må ligge under den relevante grensen.

Unntaket er ikke uten plikter. Forvalteren skal registreres i et register som Finanstilsynet fører, og gi opplysninger om fondene og strategiene deres ved registreringen (andre ledd). Deretter skal forvalteren jevnlig gi Finanstilsynet informasjon om strategiene, hovedtypene av instrumenter som handles, og de største engasjementene og konsentrasjonene (tredje ledd). Vesentlige endringer i det som ble oppgitt ved registreringen, skal også meldes (fjerde ledd).

Når vilkårene i første ledd ikke lenger er oppfylt, må forvalteren straks si fra til Finanstilsynet. Fristen for å søke om tillatelse etter § 2-2 er deretter 30 dager, regnet fra den dagen vilkårene sluttet å være oppfylt (femte ledd). Tillatelse er den vanlige ordningen: forvaltning av alternative investeringsfond kan ellers bare drives etter tillatelse fra Finanstilsynet.

Unntaket gjelder ikke for forvaltere av andre fond enn nasjonale fond som skal markedsføres til ikke-profesjonelle kunder (sjette ledd). For dem gjelder altså ikke den lettere ordningen. En unntatt forvalter kan også velge å bli underlagt hele loven ved å be om tillatelse etter § 2-2 (sjuende ledd).

Departementet kan gi forskrift om blant annet hvordan forvaltningskapitalen beregnes, og om registrering, rapportering og søknad om tillatelse (åttende ledd). Paragrafen henger sammen med § 1-3, som tar visse foretak helt ut av loven, og med § 1-2, som definerer alternativt investeringsfond og finansiell giring. § 1-6 nevner forvaltere som er registreringspliktige etter § 1-4, og § 9-6, med tittelen overtredelsesgebyr, viser til paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →