§ 1-3. Foretak som er unntatt fra loven om alternative investeringsfond

Paragrafen sier hvem som står helt utenfor loven. Mens § 1-1 slår fast at loven gjelder forvaltning av alternative investeringsfond, peker denne paragrafen ut aktører som ikke er omfattet av lovens regler. Den er delt i fire ledd: tre unntak og en forskriftshjemmel.

Første ledd nevner blant andre pensjonsforetak og nasjonale sentralbanker. Listen omfatter også spareordninger for arbeidstakere og spesialforetak for verdipapirisering. Til slutt er offentlige myndigheter med ansvar for offentlige trygde- og pensjonsordninger unntatt. For alle disse gjelder ikke loven.

Andre ledd gjelder overnasjonale institusjoner. Loven nevner blant andre Den europeiske sentralbank, Verdensbanken og Det internasjonale valutafond. Også europeiske institusjoner for utviklingsfinansiering og bilaterale utviklingsbanker er nevnt.

Tredje ledd gjelder forvaltning internt i et konsern. Et foretak er unntatt når det utelukkende forvalter fond hvis investorer alle hører til forvalterens eget konsern. I tillegg må ingen av investorene selv være et alternativt investeringsfond. Begge vilkårene må være oppfylt.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om hvordan loven skal anvendes på holdingselskaper. Innholdet i slike regler står ikke i paragrafen.

Sammenlign med § 1-4. Forvaltere under terskelverdiene der er bare unntatt fra deler av loven: for dem gjelder kapittel 9 og § 1-4 selv. Unntakene i § 1-3 gjelder derimot for de foretakene som er nevnt her. Definisjonen av forvalter og alternativt investeringsfond står i § 1-2. § 1-5 og § 1-6 er egne bestemmelser om en forskriftshjemmel for verdipapiriserte posisjoner og om personopplysninger ved autorisasjon av ansatte.