§ 2 — Virkeområde

Det avgjørende for om denne loven kommer til anvendelse, er verken statsborgerskap, folkeregistrert adresse eller oppholdstillatelse — det er hvor personen fysisk befinner seg, og hvor selve inngrepet tilbys eller gjennomføres. En turist på gjennomreise, en asylsøker under behandling eller en arbeidstaker uten permanent opphold har derfor nøyaktig samme rettigheter etter loven som en norsk statsborger bosatt i landet, så lenge de befinner seg her.

Det lønner seg å skille mellom to spørsmål som lett glir over i hverandre: retten til selve inngrepet etter denne loven, og retten til at det offentlige dekker regningen for helsehjelpen. Abortloven avgjør bare det første. Hvem som har krav på gratis eller subsidiert behandling i det norske helsevesenet, styres av et annet regelverk — blant annet pasient- og brukerrettighetsloven og folketrygdloven — og kan variere avhengig av oppholdsgrunnlag på en helt annen måte enn selve retten til inngrepet gjør. En person kan med andre ord ha en ubestridt rett til abort etter denne loven, samtidig som spørsmålet om hvem som betaler, må avklares separat.

Andre ledd overlater til Kongen å avgjøre om, og eventuelt i hvilken grad, reglene skal utvides til å omfatte Svalbard. Dette er ikke en tilfeldig formulering, men følger av et grunnleggende prinsipp i norsk lovgivningsteknikk: fastlandslover gjelder ikke automatisk på Svalbard med mindre det er særskilt besluttet, jamfør svalbardloven. At spørsmålet er overlatt til forskrift snarere enn avklart direkte i lovteksten, henger sammen med øygruppens særegne rettslige status og med at akutt syketransport til fastlandet ofte uansett vil være nødvendig ved mer alvorlige inngrep, uavhengig av hvilken helsehjelp det gjelder.

For den som lurer på egne rettigheter, er hovedbudskapet enkelt: det er hvor du befinner deg som teller, ikke hvilket pass du har eller hvor du er registrert bosatt.

I forlengelsen av dette er det verdt å presisere hva «oppholder seg her» faktisk betyr rettslig sett. Det stilles ikke krav om et bestemt minste tidsrom eller en formell registrering — fysisk tilstedeværelse i riket er nok. Dette skiller seg fra en del annet regelverk, der «opphold» er et mer teknisk begrep knyttet til oppholdstillatelser eller folkeregistrering. En praktisk konsekvens er at heller ikke et avslag på oppholdstillatelse eller en pågående utvisningssak i seg selv er relevant for om abortloven kommer til anvendelse — så lenge personen fysisk befinner seg i Norge når spørsmålet om abort oppstår, gjelder lovens rettigheter og plikter fullt ut. Et konkret eksempel: en EU-borger på ferie i Norge har nøyaktig samme rett til abort etter denne loven som en fastboende, men vil kunne bli fakturert for behandlingen på en annen måte, avhengig av trygdedekning og eventuelle avtaler mellom Norge og hjemlandet — igjen fordi retten til inngrepet og spørsmålet om hvem som betaler, rettslig sett er to forskjellige ting.

• Loven gjelder for enhver som oppholder seg i Norge, uavhengig av statsborgerskap eller oppholdsgrunnlag.
• Retten til abort etter loven må holdes atskilt fra spørsmålet om det offentlige dekker kostnadene, som reguleres andre steder.
• Anvendelse på Svalbard forutsetter egen forskrift fra Kongen og følger ikke automatisk av loven.