§ 1. Hva forskriften gjelder
avl av reinrasa storfe, svin, sau, geit og hest avl av hybridavlssvin handel med avlsdyr og avlsmateriale innen EØS innførsel av avlsdyr og avlsmateriale fra land utenfor EØS.
Forskrift om avl av storfe, svin, sau, geit og hest (husdyravlsforskriften)
§ 2. Avlsreglene i EØS-avtalen gjelder som norske forskrifter
§ 2a. EUs referansesenter på avlsområde
§ 3. Tilsyn og vedtak
§ 4. Straff
§ 5. Dispensasjon
§ 6. Ikrafttredelse
Forordninger
Forordning (EU) 2016/1012
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/1012
av 8. juni 2016
om avls- og avstamningsvilkår for avl, handel med og innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem og om endring av forordning (EU) nr. 652/2014, rådsdirektiv 89/608/EØF og 90/425/EØF og om oppheving av visse rettsakter med hensyn til dyreavl («dyreavlsforordningen»)
Avl av dyr av arten storfe, svin, sau, geit og hest utgjør en økonomisk og samfunnsmessig strategisk del av Unionens landbruk og bidrar til Unionens kulturarv. Denne landbruksvirksomheten, som bidrar til Unions matvaretrygghet, er en inntektskilde for landbruksbefolkningen. Avl av dyr av disse artene fremmes best ved å oppmuntre til bruk av renrasede avlsdyr eller hybridavlsdyr av svin med en dokumentert høy genetisk kvalitet. Som ledd i sin landbrukspolitikk har medlemsstatene derfor alltid bestrebet seg på å støtte produksjonen av husdyr med særlige genetiske egenskaper ved å fastsette standarder, blant annet gjennom offentlige investeringer. Forskjeller mellom disse standardene kan skape tekniske hindringer for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, samt tekniske hindringer for deres innførsel til Unionen. Den rettslige rammen for Unionens regelverk for avl av renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest og hybridavlsdyr av svin utgjøres av rådsdirektiv 88/661/EØF,3 89/361/EØF,4 90/427/EØF,5 91/174/EØF,6 94/28/EF7 og 2009/157/EF.8 Formålet med disse direktiver var å utvikle husdyravl i Unionen og samtidig regulere handelen med og innførselen til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, og følgelig opprettholde konkurranseevnen til dyreavlssektoren i Unionen. Rådsdirektiv 87/328/EØF,9 90/118/EØF10 og 90/119/EØF11 ble vedtatt for å hindre medlemsstatene i å opprettholde eller vedta nasjonale regler for godkjenning av avlsdyr av storfe og svin for avlsformål samt produksjon og bruk av deres sæd, oocytter og embryoer som ville kunne innebære forbud, begrensninger eller hindringer for handel, enten det dreier seg om naturlig bedekning, kunstig sædoverføring eller oppsamling av sæd, oocytter eller embryoer. På grunnlag av direktiv 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/427/EØF, 91/174/EØF, 94/28/EF og 2009/157/EF traff Kommisjonen, etter samråd med medlemsstatene gjennom Den faste komité for avlsspørsmål nedsatt i samsvar med rådsbeslutning 77/505/EØF,12 en rekke beslutninger som fastsetter artsspesifikke kriterier for godkjenning eller anerkjennelse av avlsorganisasjoner og avlslag, for innføring av avlsdyr i stambøker, for godkjenning av renrasede avlsdyr av sau og geit for avlsformål og kunstig sædoverføring, for individgransking og avlsverdivurdering av avlsdyr av storfe, svin, sau og geit samt for utstedelse av avstamnings- eller avlssertifikater til bruk ved handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. Kommisjonen fastsatte også en liste over avlsorganer i tredjestater og standard avstamnings- eller avlssertifikater ved innførsel til Unionen av avlsdyr og deres sæd, oocytter og embryoer. Direktiv 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/427/EF, 91/174/EF, 94/28/EF og 2009/157/EF er stort sett like hverandre når det gjelder struktur og innhold. Flere av disse direktivene er blitt endret med tiden. Av hensyn til klarheten og sammenhengen i unionsretten bør reglene fastsatt i nevnte direktiver forenkles. De siste 20 årene har Kommisjonen måttet svare på et betydelig antall klager framsatt av oppdrettere og aktører som gjennomfører avlsprogrammer, med hensyn til innarbeiding av disse direktiver i nasjonal lovgivning og fortolkningen av Unionens rettsakter om avl av dyr i forskjellige medlemsstater. For å sikre en ensartet anvendelse av Unionens regler for avlsdyr og for å unngå handelshindringer for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som skyldes forskjeller i innarbeiding av nevnte direktiver i nasjonal lovgivning, bør vilkårene for avl og avstamning for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og innførsel av dem til Unionen fastsettes i en forordning. Erfaring har også vist at for å lette anvendelsen av reglene fastsatt i nevnte direktiver, er det nødvendig å bruke mer nøyaktige formuleringer i en rekke av bestemmelsene og en ensartet terminologi som er standard i alle medlemsstater. Av hensyn til klarhet og sammenheng i unionsretten er det også hensiktsmessig å fastsette definisjoner, herunder en definisjon av begrepet «rase». Innsatsen for å sikre konkurranseevne i dyreavlssektoren bør ikke føre til at visse raser med egenskaper som er tilpasset særlige biofysiske sammenhenger, forsvinner. Dersom størrelsen på populasjonen av lokale raser er for liten, kan dette føre til at deres genetiske mangfold forsvinner. Ettersom dyregenetiske ressurser er en veldig viktig del av det biologiske mangfoldet i landbruket, utgjør de et vesentlig grunnlag for en bærekraftig utvikling av husdyrsektoren og gir mulighet til å tilpasse dyrene til endrede miljøer, produksjonsvilkår og markedets og kundenes behov. Unionens rettsakter om avl av dyr bør derfor bidra til å bevare dyregenetiske ressurser, vern av biologisk mangfold og produksjon av typiske regionale kvalitetsprodukter som er avhengige av spesifikke arvelige egenskaper hos lokale raser av husdyr. Unionens rettsakter bør også fremme levedyktige avlsprogrammer for å forbedre raser, særlig når det gjelder raser som er truet av utryddelse, eller lokale raser som er uvanlige i unionen, og bevare raser og det genetiske mangfoldet innenfor og mellom raser. Gjennom utvelging og avl er det oppnådd vesentlige framskritt i utviklingen av egenskaper knyttet til produktiviteten for produksjonsdyr, som fører til reduserte produksjonskostnader i den enkelte driftsenheten. Dette har imidlertid i noen tilfeller ført til uønskede bivirkninger som har gitt opphav til bekymringer i samfunnet når det gjelder dyrevelferd og miljørelaterte spørsmål. Bruken av genomikk og avansert teknologi som «Precision livestock farming», som gjør det mulig å registrere store datamengder om alternative egenskaper, som er direkte eller indirekte knyttet til dyrevelferd og spørsmål som gjelder bærekraft, har et betydelig potensial for å håndtere offentlighetens bekymringer og oppfylle målene om bærekraftig dyreavl når det gjelder bedre ressurseffektivitet og mer motstandsdyktighet og robusthet hos dyrene. Innsamlingen av data om disse alternative egenskapene bør få større betydning innenfor rammen av avlsprogrammene, og de bør få en mer framtredende rolle når utvelgingsmålene fastsettes. I denne sammenhengen bør de genetiske ressursene fra utryddelsestruede raser anses å være et reservoar av gener som eventuelt kan bidra til å oppfylle disse målene om dyrevelferd og en bærekraftig utvikling. Denne forordning bør få anvendelse på avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest og formeringsmateriale fra dem dersom det er hensikten at disse dyrene eller avkommet som stammer fra dette formeringsmaterialet, skal innføres som renrasede avlsdyr i en stambok eller registreres som hybridavlsdyr av svin i et avlsregister, særlig med sikte på handel innenfor Unionen, herunder innenfor en medlemsstat, eller innførsel til Unionen av disse avlsdyrene og formeringsmateriale fra dem. Begrepet «avlsdyr» eller «renraset avlsdyr» bør ikke forstås som at det bare omfatter dyr som fremdeles besitter sin forplantningsevne. Kastrerte dyr kan faktisk bidra med sine data om avstamning og avl for å vurdere avlspopulasjonens genetiske kvalitet og dermed gjøre klassifiseringen av avlsdyr mer fullstendig på grunnlag av disse resultatene. Avhengig av målene for avlsprogrammet vil mangel på eller tap av data som følge av en uttrykkelig utelukkelse av kastrerte dyr fra en stambok eller et registrer, sannsynligvis påvirke resultatet av vurderingen av den genetiske kvaliteten hos slike avlsdyr, som er genetisk beslektet med disse kastrerte dyrene. Formålet med reglene for renrasede avlsdyr fastsatt i denne forordning bør være å åpne for handel på grunnlag av avtalte prinsipper for anerkjennelse av avlslag som forvalter raser, og for godkjenning av deres respektive avlsprogrammer. Denne forordning bør også fastsette regler for registrering av renrasede avlsdyr i hovedavsnittet i stambøkene og, dersom slike foreligger, i de forskjellige klassene for genetisk verdi i hovedavsnittet. Det bør også fastsettes regler for individgransking og avlsverdivurdering og regler for godkjenning av avlsdyr for avlsformål, samt for innholdet i avlssertifikatene. På samme måte bør formålet med denne forordnings regler for hybridavlsdyr av svin være å åpne for handel på grunnlag av avtalte prinsipper for anerkjennelse av avlsvirksomheter som forvalter ulike raser, linjer eller krysninger av svin, og for godkjenning av deres avlsprogrammer. Denne forordning bør også fastsette regler for registrering av hybridavlsdyr av svin i avlsregistrene. Det bør også fastsettes regler for individgransking og avlsverdivurdering og regler for godkjenning av hybridavlsdyr av svin samt for innholdet i avlssertifikatene. Det er ikke hensiktsmessig at spørsmål som omhandler kloning, tas med i denne forordning. Ettersom målene for denne forordning, som er å sikre en harmonisert metode med hensyn til handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, og innførsel av dem til Unionen, samt de nødvendige kontrollene med de avlsprogrammene som gjennomføres av avlslag og avlsvirksomheter, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av sine virkninger, kompleksitet samt grensekryssende og internasjonale karakter bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene. Kvaliteten på de tjenestene som tilbys av avlslag og avlsvirksomheter, og den måten de vurderer og klassifiserer avlsdyr på, har innvirkning på kvaliteten og nøyaktigheten i opplysningene om avl og avstamning som samles inn eller fastsettes, når det gjelder disse dyrene og deres verdi på markedet. Derfor bør det fastsettes regler for anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter og godkjenning av deres avlsprogrammer på grunnlag av harmoniserte unionskriterier. Disse reglene bør også omfatte tilsyn av vedkommende myndigheter i medlemsstatene for å sikre at reglene fastsatt av avlslag og avlsvirksomheter ikke fører til forskjeller mellom avlsprogrammer og dermed skaper tekniske hindringer for handel i Unionen. Denne forordning bør fastsette framgangsmåter som ligner dem som er fastsatt i direktiv 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/427/EØF, 91/174/EØF, 94/28/EF og 2009/157/EF for oppføring av anerkjente avlslag og avlsvirksomheter på lister, herunder oppdatering, overføring og offentliggjøring av listene. Avlsprogrammer for renrasede avlsdyr har som sitt overordnede mål å forbedre på en bærekraftig måte produksjons- og ikkeproduksjonsegenskapene hos dyr av en bestemt rase, eller å bevare en rase. Disse avlsprogrammene skal omfatte et tilstrekkelig stort antall renrasede avlsdyr hos oppdretterne, som gjennom avl og utvelging fremmer og utvikler ønskede egenskaper hos disse dyrene, eller sikrer bevaring av rasen, i samsvar med de målene som deltakende oppdrettere har godkjent i fellesskap. Likeledes gjennomføres avlsprogrammer for hybridavlsdyr av svin med henblikk på å utvikle ønskede egenskaper gjennom bevisst krysningsavl mellom ulike raser, linjer eller krysninger av svin. Avlsdyr (renrasede avlsdyr eller hybrider) som deltar i et avlsprogram, føres inn i en stambok eller et register, herunder med opplysninger om forfedrene, og, avhengig av de avlsmålene som er fastsatt i avlsprogrammet, gjennomgår en individgransking eller enhver annen vurdering som fører til registrering av opplysninger om egenskaper i forhold til målene for dette avlsprogrammet. Når det er angitt i avlsprogrammet, skal det foretas en avlsverdivurdering for å anslå avlsverdien til dyrene, slik at de kan klassifiseres etter resultatene. Disse avlsverdiene og resultatene av individgranskinger, samt opplysninger om avl, danner grunnlaget for avl og utvelging. Retten til å bli anerkjent som et avlslag eller en avlsvirksomhet som oppfyller de fastsatte kriteriene, bør være et grunnleggende prinsipp i unionsretten om dyreavl og det indre marked. Vern av et eksisterende anerkjent avlslags økonomiske virksomhet bør ikke være en gyldig grunn for at vedkommende myndighet avslår å anerkjenne ytterligere et avlslag for samme rase, eller bryter de prinsippene som gjelder for det indre marked. Det samme gjelder for godkjenning av et nytt avlsprogram eller godkjenning av den geografiske utvidelsen av eksisterende avlsprogram som utføres med samme rase, eller med avlsdyr av samme rase som kan verves fra avlspopulasjonen av et avlslag som allerede gjennomfører et avlsprogram med denne rasen. Dersom et eller flere anerkjente avlslag allerede gjennomfører et godkjent avlsprogram med en bestemt rase i en medlemsstat, bør vedkommende myndighet i nevnte medlemsstat, i visse særlige tilfeller, tillates å avslå godkjenning av et ytterligere avlsprogram for samme rase, selv om dette avlsprogrammet oppfyller alle de kravene som er nødvendige for godkjenning. En begrunnelse på avslaget kan være at godkjenningen av ytterligere et avlsprogram for samme rase vil kunne utgjøre en fare for å bevare denne rasen eller for det genetiske mangfoldet innenfor denne rasen i vedkommende medlemsstat. Bevaring av denne rasen kan særlig settes i fare som følge av fragmentering av avlspopulasjonen, som eventuelt fører til høyere innavl, økt forekomst av observerte genetiske defekter, færre muligheter til utvelging eller redusert tilgang for oppdretterne til renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. En annen årsak til avslag kan være om de fastsatte avlsegenskapene for rasen eller de viktigste målene for disse avlsprogrammene er inkonsekvente. Vedkommende myndighet, uavhengig av formålet med avlsprogrammet, som er å bevare eller forbedre rasen, bør faktisk kunne avslå å godkjenne et ytterligere avlsprogram for samme rase når forskjellene mellom de to avlsprogrammenes hovedmål eller mellom vesentlige særtrekk i avlsegenskapene fastsatt i disse avlsprogrammene, vil føre til effektivitetstap når det gjelder de genetiske framskrittene for disse målene eller egenskapene, eller eventuelle andre egenskaper som er gjensidig forbundet, eller dersom en utveksling av dyr mellom de to avlspopulasjonene skulle kunne innebære en risiko for at disse vesentlige særtrekkene i den opprinnelige avlspopulasjonen velges eller avles bort. Når det gjelder en rase som er truet av utryddelse, eller en lokal rase som er uvanlig på et eller flere av Unionens territorier, bør en vedkommende myndighet også ha mulighet til å avslå å godkjenne et ytterligere avlsprogram for samme rase fordi dette programmet vil være til hinder for at det eksisterende avlsprogrammet kan gjennomføres på en effektiv måte, særlig på grunn av mangel på koordinering eller utveksling av opplysninger om avstamning og avl, som fører til at det ikke kan dras nytte av den felles vurderingen av innsamlede data for denne rasen. Ved avslag på en anmodning om å godkjenne et avlsprogram, bør vedkommende myndighet alltid gi en begrunnelse til søkerne og gi dem rett til å klage på dette avslaget. Oppdrettere bør ha rett til å utforme og gjennomføre et avlsprogram for eget bruk, uten at avlsprogrammet skal være godkjent av vedkommende myndigheter. Hver medlemsstat eller dens vedkommende myndigheter bør fortsatt ha mulighet til å regulere denne virksomheten, særlig så snart et slikt avlsprogram fører til forretningstransaksjoner med hensyn til avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, eller setter et allerede eksisterende godkjent avlsprogram for samme rase i fare. Dersom formålet med avlsprogrammet er å bevare rasen, kan kravene til avlsprogrammet suppleres med tiltak for ex situ- og in situ-bevaring eller andre verktøy for å kontrollere rasens tilstand, som vil sikre en langsiktig, bærekraftig bevaring av denne rasen. Det bør være mulig å fastsette disse tiltakene i avlsprogrammet. Avlslag, avlsorganisasjoner, herunder avlsorganisasjoner som er private foretak, eller offentlige organer, bør anerkjennes som avlslag bare når de har oppdrettere som deltar i sine avlsprogrammer, og når de sikrer at disse oppdretterne har mulighet til å velge fritt når det gjelder utvelging og avl av deres renrasede avlsdyr, har rett til å få avkommet fra disse dyrene innført i deres stambøker og muligheten til å eie disse dyrene. Før endringer gjennomføres i det godkjente avlsprogrammet, bør et avlslag eller en avlsvirksomhet framlegge disse endringene for vedkommende myndighet som har anerkjent dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten. For å unngå en unødvendig administrativ byrde for vedkommende myndighet og avlslaget eller avlsvirksomheten skal avslaget eller avlsvirksomheten bare underrette vedkommende myndighet om de endringene som i betydelig grad påvirker avlsprogrammet. Disse endringene bør særlig omfatte utvidelsen av det geografiske området, endringer i avlsprogrammets formål eller mål for utvelging og avl, endringer i beskrivelsen av rasens egenskaper eller i delegeringen av oppgaver til tredjemann, samt vesentlige endringer i registreringssystemet for avstamning eller i de metodene som benyttes til individgransking og avlsverdivurdering, og alle andre endringer som vedkommende myndighet anser for å være en vesentlig endring av avlsprogrammet. Uavhengig av den obligatoriske innsendingen av betydelige endringer til vedkommende myndighet, bør avlslag eller avlsvirksomheten på anmodning fra vedkommende myndighet framlegge en oppdatert versjon av avlsprogrammet. Når det er et reelt behov for å fastholde eller fremme utviklingen av en rase på et bestemt område, eller dersom det dreier seg om en rase som er truet av utryddelse, bør vedkommende myndighet selv ha mulighet til å gjennomføre et avlsprogram for denne rasen, forutsatt at det ikke allerede finnes et avlsprogram som fungerer på en effektiv måte, for den aktuelle rasen. Vedkommende myndighet som gjennomfører et slikt avlsprogram bør imidlertid ikke lenger ha denne muligheten dersom det er mulig å overlate avlsprogrammet til en aktør som oppfyller kravene til en sikker gjennomføring av dette avlsprogrammet. Ettersom bevaring av raser som er truet av utryddelse, krever at også avlslag med et begrenset antall avlsdyr på sine avlsprogram opprettes og anerkjennes, bør avlspopulasjonens størrelse generelt ikke anses for å være et avgjørende vilkår for anerkjennelse av avlslag som forvalter raser som er truet av utryddelse, eller for godkjenning av deres avlsprogrammer, særlig ettersom anerkjennelsen skjer på nasjonalt plan. Det bør i denne forordning fastsettes spesifikke bestemmelser, særlig om oppgradering fra tilleggsavsnittet til hovedavsnittet og om unntak fra individgransking og avlsverdivurdering, for å ta hensyn til den særlige statusen til raser som er truet av utryddelse. Unionen er avtalepart i Konvensjonen om biologisk mangfold, godkjent ved rådsbeslutning 93/626/EØF,13 der målene er vern av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av dens bestanddeler og rimelig og rettferdig fordeling av de fordelene som følger av bruk av genetiske ressurser. Konvensjonen fastsetter at avtalepartene har uinnskrenket rett til sine biologiske ressurser og at de har ansvaret for å bevare sitt biologiske mangfold og for en bærekraftig bruk av sine biologiske ressurser. Unionen er også part i Nagoya-protokollen om tilgang til genetiske ressurser og rimelig og rettferdig fordeling av fordelene ved anvendelsen av konvensjonen om biologisk mangfold, godkjent ved rådsbeslutning 2014/283/EF.14 Denne forordning bør derfor, når det er relevant, ta hensyn til Konvensjonen om biologisk mangfold samt Nagoya-protokollen og bør få anvendelse uten at det berører europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 511/2014.15 Avlslag og avlsvirksomheter som er anerkjent i én medlemsstat, bør ha mulighet til å gjennomføre sine godkjente avlsprogrammer i en eller flere andre medlemsstater, for å sikre best mulig bruk innenfor Unionen av avlsdyr med høy genetisk verdi. For dette formål skal en forenklet framgangsmåte for melding sikre at vedkommende myndighet i den andre medlemsstaten er kjent med hensikten om å gjennomføre grensekryssende virksomhet. De sesongavhengige forflytningene av avlsdyr innenfor grensene til en medlemsstat eller mellom flere medlemsstater bør imidlertid ikke medføre en obligatorisk utvidelse av det geografiske området. Samarbeid over landegrensene mellom avlslag og avlsvirksomheter som ønsker å inngå et slikt samarbeid, bør gjøres enklere, samtidig som det sikres fri entreprenørskap og fjerning av hindringer for fritt varebytte og fri bevegelighet for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. Ettersom vedkommende myndighet vil kunne måtte godkjenne flere avlsprogrammer som utføres av et avlslag eller en avlsvirksomhet som den har anerkjent, og ettersom en vedkommende myndighet vil kunne måtte godkjenne utvidelse på sitt territorium av avlsprogrammer som gjennomføres av et avlslag eller en avlsvirksomhet anerkjent i en annen medlemsstat, bør anerkjennelsen av avlslaget eller avlsvirksomheten være atskilt fra dets/dens avlsprogrammer. Når vedkommende myndighet vurderer en søknad om anerkjennelse som avlslag eller avlsvirksomhet, bør den også motta en søknad om godkjenning av minst ett avlsprogram. På bakgrunn av en rekke klager som Kommisjonen har måttet behandle i tidligere år, bør det i denne forordning fastsettes tydelige regler for forholdet mellom det avlslaget som oppretter en datterstambok for en bestemt rase av renrasede avlsdyr av hest, og det avlslaget som hevder å ha opprettet den opprinnelige stamboken for denne rasen. Det er nødvendig å klargjøre forholdet mellom oppdrettere og avlslag, særlig for å sikre deres rett til å delta i avlsprogrammet innenfor det geografiske området som det er godkjent for, og dersom medlemskap er en mulighet, for å sikre at disse oppdrettere har rett til å bli medlemmer. Avlslag bør fastsette regler for å løse tvister med oppdrettere som deltar i deres avlsprogrammer og for å sikre at disse oppdrettere behandles likt. De bør også fastsette sine egne rettigheter og forpliktelser samt rettighetene og forpliktelsene for de oppdretterne som deltar i deres avlsprogrammer. Oppdrettere hvis avlsdyr flyttes hver sesong innenfor grensene til en medlemsstat eller innenfor et område som overskrider nasjonale grenser, bør ha rett til fortsatt å kunne delta i avlsprogrammet så lenge hovedkontoret til deres driftsenhet ligger innenfor det geografiske området til dette avlsprogrammet. Det bør i denne forordning tas hensyn til den særlige situasjonen i sektoren for hybridavlsdyr av svin. De fleste private foretak i sektoren med hybridavlsdyr av svin har lukkede produksjonssystemer og forvalter sin egen avlsdyrbestand. Det bør derfor fastsettes en rekke unntak for disse foretakene, særlig når det gjelder oppdretteres deltaking i avlsprogrammet og retten til å registrere hybridavlsdyr av svin i avlsregistrene. Definisjonen av «hybridavlsdyr av svin» omfatter dyr på alle nivåer i avls- og utvelgingspyramiden som brukes for å dra størst mulig fordel av krysningsavl ved å kombinere særlige egenskaper hos ulike genotyper og utnytte heterosisvirkningene. Avhengig av nivået i avls- og utvelgingspyramiden omfatter «hybridavlsdyr av svin» raser, linjer eller krysninger. Dermed er ikke alle dyr nødvendigvis «hybrider» i tradisjonell forstand. De erfaringene som er gjort, særlig ved anvendelse av direktiv 90/427/EØF, og i mindre grad direktiv 89/361/EØF og 2009/157/EF, viser at det er behov for mer nøyaktige bestemmelser som gjør det mulig å løse tvister på en effektiv måte mellom oppdrettere på den ene side og avlslag på den annen side, på grunnlag av klart fastsatte regler og tydelige beskrivelser av oppdretternes rettigheter og forpliktelser. Dette kan best oppnås dersom tvister løses i den medlemsstaten der de oppstår. Avlslag som oppretter og fører stambøker for renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest, samt andre avlsvirksomheter enn private foretak som driver virksomhet i lukkede produksjonssystemer, som oppretter og fører avlsregistre over hybridavlsdyr av svin, bør føre inn avlsdyr i sine stambøker eller registrere dem i sin avlsregistre uten forskjellsbehandling på grunn av dyrenes eller deres eieres opprinnelsesstat og, dersom dette er fastsatt i avlsprogrammet, klassifisere disse dyrene i henhold til deres genetiske verdier. Avlslag bør også ha rett til å opprette tilleggsavsnitt for å registrere dyr som ikke oppfyller kriteriene for avstamning, men som av avlslagene anses å ha de særlige raseegenskapene som er fastsatt i avlsprogrammet for den berørte rasen, med henblikk på deretter å avle disse dyrene med renrasede avlsdyr som tilhører den rasen som er omfattet av avlsprogrammet, slik at avkommet kan bli oppgradert til hovedavsnittet i stamboken. De særlige reglene for oppgradering av disse dyrenes avkom til hovedavsnittet i en stambok bør fastsettes på unionsplan. Oppgraderingen av avkommet til hovedavsnittet i stambøkene bør tillates bare gjennom hunndyr, med unntak av dyr av hestefamilien. For utryddelsestruede raser av storfe, svin, sau og geit samt «hardføre» raser av sau, der det ikke finnes mange nok renrasede avlsdyr av hanndyr, bør medlemsstatene ha mulighet til å gi avlslagene tillatelse til å anvende mindre strenge regler for oppgradering av avkommet til disse dyrene, som er registrert i tilleggsavsnittene til stambokens hovedavsnitt, for å unngå at disse rasenes genetiske mangfold forringes ytterligere. På samme måte bør det fastsettes særlige regler som tillater gjenskaping av raser som er gått tapt, eller som står i alvorlig fare for å forsvinne. Medlemsstater som benytter seg av disse unntakene bør nøye vurdere risikostatusen til disse avlspopulasjonene og sørge for en sikker håndtering av genetiske ressurser. Dersom det er behov for å skape en ny rase ved å forene egenskaper fra renrasede avlsdyr fra forskjellige raser, eller ved å samle dyr som fysisk sett ligner hverandre i tilstrekkelig grad, og som allerede reproduserer med en tilstrekkelig genetisk stabilitet til at de kan anses for at ha utviklet seg til en ny rase, bør avlslagene ha mulighet til å opprette stambøker for å gjennomføre avlsprogrammer for disse nye rasene. Ingen bestemmelse i denne forordning bør hindre at dyr som er registrert i et tilleggsavsnitt i en stambok for en bestemt rase, omfattes av virkeområdet for miljø- og klimavennlige landbrukstiltak nevnt i artikkel 28 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1305/2013,16 og dermed er berettiget til støtte fra de nasjonale eller regionale myndighetene innenfor rammen av deres programmer for utvikling av landdistrikter. For renrasede avlsdyr av hest bør avlslag kunne fastsette bestemmelser i sine avlsprogrammer som forbyr eller begrenser bruken av bestemte reproduksjonsteknikker og bestemte renrasede avlsdyr, herunder bruken av formeringsmateriale fra dem. Avlslagene bør for eksempel kunne anmode om at avkommet bare er et resultat av naturlig bedekning. Avlslag som gjør bruk av dette forbudet eller denne begrensningen, bør fastsette disse reglene i sitt avlsprogram i samsvar med de reglene som er fastsatt av det avlslaget som fører den opprinnelige stamboken. Renrasede avlsdyr som føres inn i stambøker, bør identifiseres i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429.17 Når det gjelder renrasede avlsdyr av hest, er det i forordning (EU) 2016/429 fastsatt at vedkommende myndigheter på dyrehelseområdet skal utstede ett enkelt identifikasjonsdokument for hest som er gyldig i hele dyrets levetid, og som skal angis nærmere av Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter. For at avlssertifikatet skal være mest mulig identisk med dette enkelte livslange identifikasjonsdokumentet når det gjelder innhold og forvaltningsprosedyre, bør myndighet til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) delegeres til Kommisjonen med hensyn til formatet og innholdet til ett enkelt identifikasjonsdokument for hest som er gyldig i hele dyrets levetid. Internasjonale private avtaler regulerer hvorvidt renrasede avlsdyr av hest er berettiget til å konkurrere på internasjonalt plan. Tatt i betraktning hestesektorens internasjonale dimensjon bør Kommisjonen når den forbereder og utarbeider de relevante delegerte rettsaktene og gjennomføringsrettsaktene, ta hensyn til disse avtalene for å opprettholde retten for disse renrasede avlsdyrene av hest til å konkurrere på internasjonalt plan. Godkjenning av avlsdyr for avlsformål, særlig for naturlig bedekning eller assistert befruktning, bør reguleres på unionsplan for å unngå handelshindringer, særlig dersom disse dyrene har gjennomgått individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med reglene fastsatt i denne forordning, særlig i vedlegg III. Det forutsettes at medlemsstatene eller deres vedkommende myndigheter ikke bør anvende denne forordning for å forby, begrense eller hindre bruken av renrasede avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem for produksjon av dyr som ikke er bestemt innført eller registrert som avlsdyr i en stambok eller et avlsregister. Det er på unionsplan fastsatt regler for individgransking og avlsverdivurdering av avlsdyr av storfe, svin, sau og geit som er testet for et visst antall egenskaper, men når det gjelder renrasede avlsdyr av hest, har det store antallet krav til ulike raser, bruksområder og utvelging hittil hindret en harmonisering av disse reglene. I stedet finnes det i dag rasespesifikke regler for individgransking og avlsverdivurdering i den opprinnelige stamboken for rasen. For å ta hensyn til den tekniske utviklingen, de vitenskapelige framskrittene eller behovet for å bevare verdifulle genetiske ressurser, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen for å endre vedlegg III til denne forordning. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordning bør Kommisjonen også gis gjennomføringsmyndighet, som gjør det mulig for den å fastsette ensartede og mer detaljerte regler for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe, sau og geit. Individgransking eller avlsverdivurdering bør kunne gjennomføres av en tredjemann utpekt av avlslaget, avlsvirksomheten eller et offentlig organ, herunder en myndighet som utfører dette som en selvstendig oppgave. Denne tredjemannen skal kunne godkjennes og vurderes av vedkommende myndighet i forbindelse med godkjenningen av avlsprogrammet. Et avlslag eller en avlsvirksomhet som setter ut individgransking eller avlsverdivurdering, bør, med mindre noe annet er besluttet av den berørte medlemsstaten eller dens vedkommende myndigheter, fortsatt ha ansvaret for å sikre at gjeldende krav til denne virksomheten er oppfylt og angi den utpekte tredjemannen i sitt avlsprogram. Avhengig av blant annet art eller rase kan det være nødvendig å harmonisere og forbedre metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr som brukes av avlslag, eller av tredjemann som de har utpekt. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne beslutning bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet som gjør det mulig for den å utpeke EU-referansesentre. Med sikte på om nødvendig å endre disse referansesentrenes arbeidsoppgaver, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen. Disse EU-referansesentrene bør ha rett til økonomisk støtte fra Unionen i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 652/2014.18 Når det gjelder renrasede avlsdyr av storfe, utføres disse oppgavene av Interbull Centre, et permanent underutvalg til Den internasjonale komité for kontroll av ytelse innen avl (ICAR), som er det referansesenteret som er utpekt ved rådsvedtak 96/463/EF.19 For å støtte avlslag som forvalter raser som er truet av utryddelse, når det er et erkjent behov, bør Kommisjonen i tillegg gis gjennomføringsmyndighet som gjør at den kan utpeke EU-referansesentre som har som sin særlige oppgave å fremme innføring eller harmonisering av metoder som disse avlslagene kan bruke. Med sikte på om nødvendig å endre disse referansesentrenes arbeidsoppgaver, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV også delegeres til Kommisjonen. Når Kommisjonen utpeker disse sentrene og beskriver deres oppgaver, bør den ta behørig hensyn til den virksomheten som utføres ved det europeiske regionale kontaktpunktet for nasjonale koordinatorer for forvaltning av dyrs genetiske ressurser (ERFP – European Regional Focal Point for Animal Genetic Resources), som er opprettet innenfor rammen av den globale handlingsplanen for dyrs genetiske ressurser i Europa, som FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har fastsatt. Metodene som er fastsatt av disse sentrene, bør ikke være bindende. Oppdrettere som deltar i et avlsprogram, bør ha rett til å motta avlssertifikater for sine avlsdyr som er omfattet av dette avlsprogrammet, og for formeringsmateriale fra dem. Avlssertifikater bør følge avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem når de/det omsettes eller innføres til Unionen, med henblikk på at dyrene eller avkommet fra dette formeringsmaterialet skal føres inn eller registreres i andre stambøker eller avlsregistre. Avlssertifikater bør opplyse oppdretteren om det ervervede dyrets genetiske kvalitet og avstamning. Slike sertifikater bør for eksempel utstedes etter behov for å følge avlsdyr på utstillinger eller når de plasseres på teststasjoner eller sædstasjoner. Det forutsettes at denne forordning ikke forbyr medlemsstater eller vedkommende myndigheter å kreve at sæd fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest beregnet på kunstig sædoverføring med sikte på produksjon av dyr som ikke er beregnet på å bli renrasede avlsdyr, skal ledsages av opplysninger om dette dyrets kvalitet og avstamning, når det omsettes. Generelt skulle konkurranseevnen til Unionens dyreavlssektor kunne forbedres ved at formeringsmaterialet fra avlsdyrene, og særlig deres sæd, samt tilhørende opplysninger om avlssertifikater gjøres tilgjengelige for aktører som reproduserer dyr uten at de har til hensikt å få sitt avkom ført inn i en stambok. Innførsel til Unionen og eksport til tredjestater av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem er viktig for Unionens landbruk. Innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem bør derfor skje under forhold som er nært sammenlignbare med de reglene som gjelder for handel i Unionen. Avlsdyr og formeringsmateriale fra dem bør imidlertid bare være berettiget til å bli innført i hovedavsnittet i en stambok eller et avlsregister i Unionen, dersom den kontrollen som foretas i den eksporterende tredjestaten, sikrer samme grad av sikkerhet når det gjelder opplysninger om avstamning og resultater av individgransking og avlsverdivurdering som i Unionen, og dersom de avlslagene som leverer disse opplysningene og resultatene, er oppført på den listen som Kommisjonen fører. I tillegg bør avlsorganer i tredjestater på tilsvarende måte godta avlsdyr og formeringsmateriale fra dem fra de avlslagene eller avlsvirksomhetene som er anerkjent i Unionen. I henhold til rådsforordning (EØF) nr. 2658/8720 skal Kommisjonen opprette en varenomenklatur, nemlig «Den kombinerte nomenklatur», eller i forkortet form «KN», som på samme tid oppfyller kravene i den felles tolltariffen, statistikken over Fellesskapets utenrikshandel og annen unionspolitikk som gjelder import eller eksport av varer. Vedlegg I til nevnte forordning inneholder en liste over KN-koder for renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og dyr og sæd fra storfe og angir at de er unntatt fra den bundne tollsatsen. I så fall skal disse dyrene og formeringsmaterialet fra dem ledsages av det relevante avlssertifikatet til støtte for deres klassifisering som renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. Når det gjelder renrasede avlsdyr, bør de også ledsages av et dokument som angir at de skal føres inn i en stambok som føres av et avlslag, eller registreres i et avlsregister som føres av en avlsvirksomhet. Når avlsdyr og formeringsmateriale fra dem føres inn til Unionen, bør de gjennomgå veterinærkontroller i samsvar med rådsdirektiv 91/496/EØF21 og 97/78/EF.22 Når det gjelder renrasede avlsdyr, bør de også gjennomgå de kontrollene som er nødvendige for å anvende unntaket fra den bundne tollsatsen for renrasede avlsdyr. Det er nødvendig å fastsette regler for offentlig kontroll, som foretas for å verifisere om reglene som er fastsatt i denne forordning, er oppfylt, og for annen offentlig virksomhet som gjennomføres av vedkommende myndigheter i samsvar med denne forordning, som er tilpasset dyreavlssektoren. Vedkommende myndigheter bør ha mulighet til å foreta offentlig kontroll av alle aktører som er omfattet av denne forordning, særlig av avlslag, av avlsvirksomheter, av tredjemann som gjennomfører individgransking eller avlsverdivurdering, og av oppdrettere, og, dersom de utsteder avlssertifikater, av sædstasjoner og sædlagre, av stasjoner for oppbevaring av embryoer og av embryooppsamlings- eller embryoproduksjonsgrupper. Vedkommende myndigheter bør foreta offentlig kontroll for å verifisere om reglene som er fastsatt i denne forordning, og kravene som er fastsatt i det godkjente avlsprogrammet, er oppfylt. Disse kontrollene kan omfatte inspeksjon av utstyr som brukes til individgransking eller kontroll av framgangsmåter for registrering av opplysninger om avl og avstamning, eller undersøkelse av dokumenter eller systemer som brukes til lagring og behandling av slike data, som er samlet inn om avlsdyr. Denne undersøkelsen kan ta hensyn til kvalitetskontroller eller kontrollsystemer for å sikre at de registrerte opplysningene er korrekte, for eksempel avstamningskontroller som foretas for å bekrefte dyrets avstamning. Vedkommende myndigheter kan foreta offentlig kontroll i lokaler, på kontorer og av utstyr som tilhører oppdrettere, avlslag eller avlsvirksomheter, samt av avlsdyrene eller formeringsmaterialet som er samlet inn fra disse avlsdyrene, som er omfattet av avlsprogrammet. Når det i denne forordning vises til «annen offentlig virksomhet», bør dette anses å omfatte anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter, godkjenning av avlsprogrammer eller støtte til andre medlemsstater og tredjestater. For å sikre en effektiv anvendelse av unionsreglene for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem som fastsatt i denne forordning må vedkommende myndigheter i medlemsstatene samarbeide med hverandre og yte hverandre administrativ bistand ved behov. I henhold til dette bør det derfor ved denne forordning fastsettes alminnelige regler for administrativ bistand og samarbeid, tilsvarende dem som er fastsatt i avdeling IV i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004,23 med de tilpasningene som er nødvendige. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordning bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet til å treffe, dersom det foreligger dokumentasjon på at det i en tredjestat forekommer omfattende og alvorlig manglende overholdelse av Unionens regelverk for avl av dyr, særlige tiltak for å begrense virkningene av en slik manglende overholdelse. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene bør også inneha den myndigheten som er nødvendig for å håndheve de reglene for avl og avstamming for avlsdyr som er fastsatt i denne forordning, herunder midlertidig oppheving av godkjenningen av et avlsprogram eller tilbakekalling av anerkjennelsen av et avlslag eller en avlsvirksomhet i tilfelle av manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning. Kommisjonen bør ved behov foreta kontroll i medlemsstatene, blant annet på bakgrunn av resultatene av offentlig kontroll som gjennomføres av medlemsstatene, for å sikre at reglene fastsatt i denne forordning anvendes i alle medlemsstater. Kommisjonen bør ved behov foreta kontroll i tredjestater for å opprette listen over avlsorganer i tredjestater, fra hvilke det er tillatt innførsel til Unionen av avlsdyr og deres sæd, oocytter og embryoer, med henblikk på å utarbeide vilkårene for innførsel av dem til Unionen samt å oppnå opplysninger om avl og avstamning vedrørende anvendelsen av likeverdighetsavtaler. Kommisjonen bør også foreta kontroll i tredjestater dersom tilbakevendende eller nye problemer med hensyn til avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, tilsier det. Verifisering av om reglene fastsatt i denne forordning overholdes gjennom offentlig kontroll, er avgjørende for å sikre at forordningens mål virkelig oppnås i hele Unionen. Mangler i en medlemsstats kontrollsystem kan i visse tilfeller i betydelig grad hindre at disse målene oppfylles, og føre til situasjoner med alvorlig og omfattende manglende overholdelse av disse reglene. Kommisjonen bør derfor ha mulighet til å reagere på alvorlige mangler i en medlemsstats kontrollsystem ved å treffe de tiltakene som er nødvendige fram til den berørte medlemsstaten treffer det tiltaket som er nødvendig for å rette opp uregelmessigheten. Slike tiltak omfatter forbud mot eller håndheving av særlige vilkår for handel med avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, eller eventuelle andre tiltak som Kommisjonen anser som hensiktsmessige for å håndtere den omfattende overtredelsen. Ettersom direktiv 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/427/EØF, 94/28/EF og 2009/157/EF skal oppheves ved og erstattes av denne forordning, er det også nødvendig å oppheve kommisjonsrettsakter vedtatt i henhold til nevnte direktiver og, om nødvendig, erstatte dem med enten delegerte rettsakter eller gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til den respektive myndigheten som gis i denne forordning. Nevnte kommisjonsrettsakter bør derfor oppheves og om nødvendig erstattes. For å sikre en korrekt anvendelse av denne forordning, og for å utfylle den eller endre vedleggene til den, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen når det gjelder fastsettelse av kravene til individgransking og avlsverdivurdering, oppgavene og kravene til EU-referansesentre samt innholdet og formatet for avlssertifikater. Når Kommisjonen forbereder og utarbeider delegerte rettsakter, er det særlig viktig at den gjennomfører relevante samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at disse samrådene gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming av 13. april 2016.24 For å sikre lik deltaking i forberedelsen av delegerte rettsakter skal Europaparlamentet og Rådet motta alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper, som forbereder delegerte rettsakter. For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av bestemmelsene i denne forordning med hensyn til standardskjemaer for de opplysningene som medlemsstatene skal gi offentligheten vedrørende listen over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter, metodene for å kontrollere identiteten til renrasede avlsdyr, individgransking og avlsverdivurdering, utpekingen av EU-referansesentre, standardskjemaene for det enkelte identifikasjonsdokumentet for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid, standardskjemaene for de avlssertifikatene som følger avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, anerkjennelsen av likeverdighet mellom tiltak som anvendes i en tredjestat, alvorlige uregelmessigheter i en medlemsstats kontrollsystem og innføringen av særlige tiltak med hensyn til innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndighet bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011.25 Dersom den faste komité for avlsspørsmål ikke avgir uttalelse, bør Kommisjonen ikke vedta gjennomføringsrettsakten. Reglene fastsatt i direktiv 87/328/EØF, 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/118/EØF, 90/119/EØF, 90/427/EØF, 91/174/EØF, 94/28/EF og 2009/157/EF og rådsvedtak 96/463/EF skal erstattes med reglene fastsatt i denne forordning og i delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter vedtatt av Kommisjonen i henhold til den myndighet som gis ved denne forordning. Disse rettsaktene bør derfor oppheves. Følgende kommisjonsbeslutninger om blant annet artsspesifikke kriterier for godkjenning eller anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter, innføring av avlsdyr i stambøker, godkjenning for avlsformål og kunstig sædoverføring, individgransking og avlsverdivurdering ble vedtatt i henhold til direktiv 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/427/EØF, 94/28/EF og 2009/157/EF: Kommisjonsvedtak 84/247/EØF,26 84/419/EØF,27 89/501/EØF,28 89/502/EØF,29 89/504/EØF,30 89/505/EØF,31 89/507/EØF,32 90/254/EØF,33 90/255/EØF,34 90/256/EØF,35 90/257/EØF,36 92/353/EØF,37 96/78/EF38 og 2006/427/EF.39 Denne forordning bør fastsette bestemmelser som erstatter dem som er fastsatt i nevnte kommisjonsvedtak. Ved denne forordning bør det fastsettes bestemmelser tilsvarende dem som er fastsatt i kommisjonsvedtak 92/354/EØF.40 Følgende kommisjonsrettsakter ble vedtatt i henhold til direktiv 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/427/EØF, 94/28/EF og 2009/157/EF: Kommisjonsvedtak 89/503/EØF,41 89/506/EØF,42 90/258/EØF,43 96/79/EF,44 96/509/EF,45 96/510/EF46 og 2005/379/EF,47 og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262.48 Denne forordning bør fastsette bestemmelser som erstatter dem som er fastsatt i nevnte kommisjonsrettsakter. For å sikre rettslig klarhet og unngå overlapping bør kommisjonsrettsaktene nevnt i betraktning 74, 75 og 76 oppheves fra datoen for når denne forordning får anvendelse. I tillegg bør Kommisjonen minst 18 måneder før denne forordning anvendelsesdato vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter standardskjemaene for framlegging av de opplysningene som skal oppføres på listen over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter, som skal offentliggjøres av medlemsstatene, samt standardskjemaer for avlssertifikatene for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. Disse gjennomføringsrettsaktene bør få anvendelse fra datoen for når denne forordning får anvendelse. For å sikre en smidig overgang for avlslag, avlsorganisasjoner, avlsvirksomheter, private foretak eller andre organisasjoner eller virksomheter som er godkjent eller anerkjent med eller uten tidsbegrensning i henhold til de rettsaktene som er opphevet ved denne forordning, og for de avlsprogrammene som gjennomføres av disse aktørene, bør disse aktørene og deres avlsprogrammer anses for å være anerkjent eller godkjent i samsvar med denne forordning. Disse aktørene bør derfor ikke være omfattet av framgangsmåtene for anerkjennelse, godkjenning og melding om utvidelse av det geografiske området til andre medlemsstater som fastsatt i denne forordning, selv om de andre bestemmelsene i denne forordning bør få anvendelse på dem. Medlemsstatene bør sikre at disse aktørene oppfyller alle de reglene som er fastsatt i denne forordning, særlig ved å foreta offentlig risikobasert kontroll av dem. I tilfelle manglende overholdelse bør vedkommende myndigheter sikre at disse aktørene treffer de tiltakene som er nødvendige for å rette opp manglende overholdelse, og, om nødvendig, midlertidig oppheve eller trekke tilbake anerkjennelsen av disse aktørene eller godkjenningen av deres avlsprogrammer. Kommisjonen har nylig vedtatt et forslag til en ny forordning om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet. Denne nye forordningen har til formål å oppheve forordning (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF,49 rådsdirektiv 90/425/EØF50 og direktiv 91/496/EØF og 97/78/EF. Målet er også å innarbeide noen av reglene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 882/2004 og i nevnte direktiver, med de tilpasningene som er nødvendige. Det er imidlertid ikke hensikten at dyreavl skal omfattes av virkeområdet for nevnte nye forordning. Av hensyn til rettslig klarhet og rettssikkerheten og i påvente av oppheving av direktiv 89/608/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF og 97/78/EF ved nevnte nye forordning er det nødvendig å slette henvisninger til «avlsteknisk» fra direktiv 89/608/EØF og 90/425/EØF, samtidig som direktiv 91/496/EØF og 97/78/EF ikke krever en slik endring. Direktiv 89/608/EØF og 90/425/EØF bør derfor endres. Fram til datoen for anvendelse av artikkel 110 i forordning (EU) 2016/429, bør avlslag som gjennomfører godkjente avlsprogrammer for renrasede avlsdyr av hest fortsatt kunne utstede identifikasjonsdokumenter for disse renrasede avlsdyrene i samsvar med artikkel 8 nr. 1 i direktiv 90/427/EØF. Denne forordning bør få anvendelse fra den første dagen i den tjueåttende måneden etter datoen for når den trer i kraft,
KAPITTEL I
ALMINNELIGE BESTEMMELSER
Artikkel 1
Formål og virkeområde
Regler for avl og avstamning for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og om innførsel av dem til Unionen. Regler for anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter og godkjenning av deres avlsprogrammer. Rettigheter og forpliktelser for oppdrettere, avlslag og avlsvirksomheter. Regler for registrering av avlsdyr i stambøker og registre og om godkjenning av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. Regler for individgransking og avlsverdivurdering av avlsdyr. Regler for utstedelse av avlssertifikater for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem. Regler for gjennomføringen av offentlige kontroller, og særlig kontrollene av avlslag og avlsvirksomheter, og reglene for gjennomføring av annen offentlig virksomhet. Regler for administrativ bistand og samarbeid og regler for håndheving i medlemsstatene. Regler for Kommisjonens gjennomføring av kontroller i medlemsstatene og tredjestater.
Artikkel 2
Definisjoner
«dyr» husdyr av: storfe (Bos taurus, Bos indicus og Bubalus bubalis), svin (Sus scrofa), sau (Ovis aries), geit (Capra hircus), eller hest (Equus caballus og Equus asinus),
«rase» en dyrebestand som er tilstrekkelig ensartet til å bli ansett for å være forskjellig fra andre dyr av samme art av en eller flere grupper av oppdrettere, som er blitt enige om å føre disse dyrene inn i stambøker med nærmere opplysninger om kjente forfedre for å reprodusere deres nedarvede egenskaper ved reproduksjon, utveksling og utvelging innenfor rammen av et avlsprogram. «avlsdyr» renraset avlsdyr eller hybridavlsdyr av svin, «formeringsmateriale» sæd, oocytter og embryoer som er oppsamlet fra eller produsert av avlsdyr med tanke på assistert befruktning, «avlslag» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon eller ethvert annet offentlig organ enn vedkommende myndigheter, som er anerkjent av vedkommende myndighet i en medlemsstat i samsvar med artikkel 4 nr. 3, med sikte på å gjennomføre et avlsprogram med renrasede avlsdyr som er registrert i den eller de stambøkene det eller den fører eller oppretter, «avlsvirksomhet» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon, ethvert privat foretak som utøver virksomhet i et lukket produksjonssystem, eller ethvert annet offentlig organ enn vedkommende myndigheter, som er anerkjent av vedkommende myndighet i en medlemsstat i samsvar med artikkel 4 nr. 3 med sikte på å gjennomføre et avlsprogram med hybridavlsdyr av svin, som er registrert i det eller de avlsregistrene det eller den fører eller oppretter, «avlsorgan» ethvert avlslag, enhver avlsorganisasjon, ethvert privat foretak, enhver oppdretterorganisasjon eller ethvert offentlig organ i en tredjestat, som når det gjelder renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit eller hest eller hybridavlsdyr av svin, er blitt godkjent av nevnte tredjestat i forbindelse med innførsel til Unionen av avlsdyr for avlsformål, «vedkommende myndigheter» de myndigheter i en medlemsstat som er ansvarlige i henhold til denne forordning for: å anerkjenne avlslag og avlsvirksomheter samt godkjenne de avlsprogrammene de gjennomfører med avlsdyr, å foreta offentlig kontroll av aktører, å yte bistand til andre medlemsstater og tredjestater i tilfelle det påvises manglende overholdelse, annen offentlig virksomhet enn den som er nevnt i bokstav a) og b),
«renraset avlsdyr» et dyr som er innført eller registrert og er berettiget til å bli innført i en stamboks hovedavsnitt, «hybridavlsdyr av svin» et svin som er registrert i et avlsregister, og som er et produkt av bevisst krysning eller brukes til bevisst krysning mellom: renrasede avlsdyr av svin av ulike raser eller linjer, avlsdyr av svin som selv er resultatet av en krysning (hybrid) mellom ulike raser eller linjer, avlsdyr av svin som tilhører en eller flere av kategoriene nevnt i bokstav a) eller b),
«linje» en genetisk stabil og ensartet delpopulasjon av renrasede avlsdyr av en bestemt rase, «stambok»: enhver type stambok, fortegnelse eller dataregister som føres av et avlslag, og som består av et hovedavsnitt, og dersom avlslaget beslutter det, en eller flere tilleggsavsnitt for dyr av samme art som ikke er berettiget til å bli innført i hovedavsnittet. når det er relevant, enhver type tilsvarende bok som føres av et avlsorgan,
«hovedavsnitt» det avsnittet i en stambok der renrasede avlsdyr er innført eller registrert og er berettiget til å bli innført med opplysninger om sine forfedre og, når det er relevant, om sine genetiske verdier, «klasse» en horisontal inndeling av hovedavsnittet der renrasede avlsdyr innføres etter sine genetiske verdier, «genetiske verdi» en målbar arvelige egenskap eller en genetisk særegenhet ved et avlsdyr, «avlsverdi» en vurdering av hvordan et avlsdyrs genotype forventes å påvirke en gitt egenskap hos sitt avkom, «avlsregister»: enhver type fortegnelse eller dataregister som føres av en avlsvirksomhet der hybridavlsdyr av svin registreres med nærmere opplysninger om sine forfedre, når det er relevant, enhver type tilsvarende register som føres av et avlsorgan,
«offentlig kontroll» enhver form for kontroll som vedkommende myndigheter foretar for å kontrollere at reglene fastsatt i denne forordning overholdes, «annen offentlig virksomhet» enhver annen virksomhet enn offentlig kontroll som foretas av vedkommende myndigheter i samsvar med denne forordning, for å sikre at reglene fastsatt i denne forordning anvendes, «avlssertifikat» avstamningssertifikater, attester eller handelsdokumentasjon som er utstedt på papir eller i elektronisk form for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, og som gir opplysninger om avstamning, identifikasjon og, dersom slike foreligger, resultater av individgransking eller avlsverdivurdering, «innføres til Unionen» eller «innførsel til Unionen» enhver handling der avlsdyr og formeringsmateriale fra dem blir innført fra territorier utenfor Unionen, med unntak av transitt, til et av de territoriene som er oppført på listen i vedlegg VI, «handel» enhver handling der dyr eller formeringsmateriale fra dem fra de blir kjøpt, solgt, utvekslet eller på annen måte anskaffet eller sluppet ut innenfor Unionen, herunder innenfor en medlemsstat, «aktør» enhver fysisk eller juridisk person underlagt reglene fastsatt i denne forordning, for eksempel avlslag, avlsvirksomheter, tredjemann som er utpekt av avlslag eller avlsvirksomheter i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), sædstasjoner og sædlagre, stasjoner for oppbevaring av embryoer, embryooppsamlings- eller embryoproduksjonsgrupper og oppdrettere, «rase som er truet av utryddelse» en lokal rase som er anerkjent av en medlemsstat som utryddelsestruet, og som er genetisk tilpasset en eller flere tradisjonelle produksjonssystemer eller -miljøer i nevnte medlemsstat, der statusen som utryddelsestruet er vitenskapelig fastslått av et organ som innehar de nødvendige ferdighetene og den nødvendige kunnskapen på området over arter som er utryddelsestruet, «privat foretak som utøver virksomhet i et lukket system» et privat foretak med et avlsprogram der ingen oppdrettere deltar eller der et begrenset antall oppdrettere deltar, som er bundet til dette private foretaket ved at de har godtatt levering av hybridavlsdyr av svin fra foretaket eller å levere hybridavlsdyr av svin til foretaket, «avlsprogram» en rekke systematiske tiltak, herunder registrering, utvelging, avl og utveksling av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, utformet og gjennomført for å bevare eller forbedre ønskede fenotypiske og/eller genotypiske egenskaper hos den utvalgte avlspopulasjonen.
Artikkel 3
Regler for avl og avstamning for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, og om innførsel av dem til Unionen
KAPITTEL II
ANERKJENNELSE AV AVLSLAG OG AVLSVIRKSOMHETER I MEDLEMSSTATENE OG GODKJENNING AV AVLSPROGRAMMER
AVSNITT 1
ANERKJENNELSE AV AVLSLAG OG AVLSVIRKSOMHETER
Artikkel 4
Anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter
Anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter
Når det gjelder hybridavlsdyr av svin, kan avlslag, avlsorganisasjoner, private foretak som utøver virksomhet i et lukket produksjonssystem, eller offentlige organer søke vedkommende myndigheter om anerkjennelse som en avlsvirksomhet.
den har sitt hovedkontor på den medlemsstatens territorium der vedkommende myndighet befinner seg, den viser i sin søknad at den oppfyller kravene i del 1 i vedlegg I for sine avlsprogrammer, som den har til hensikt å søke om godkjenning for i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, søknaden inneholder for hvert av disse planlagte avlsprogrammene et utkast til avlsprogrammet, som skal inneholde de opplysningene som er fastsatt i del 2 i vedlegg I, samt, når det gjelder renrasede avlsdyr av hest, i del 3 i vedlegg I, når søkeren sender inn søknaden nevnt i nr. 1 i denne artikkel, sender søkeren inn en søknad om godkjenning av minst et av disse planlagte avlsprogrammene i samsvar med artikkel 8 nr. 2.
Artikkel 5
Avslag på anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter
Avslag på anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter
Artikkel 6
Framlegging av endrede avlsprogrammer i forbindelse med avslag og tilbakekalling av anerkjennelse av avlslag eller avlsvirksomheter, dersom det ikke er godkjente avlsprogrammer
Framlegging av endrede avlsprogrammer i forbindelse med avslag og tilbakekalling av anerkjennelse av avlslag eller avlsvirksomheter, dersom det ikke er godkjente avlsprogrammer
Artikkel 7
Lister over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter
Lister over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter
navn, kontaktopplysninger og eventuelt nettstedet til avlslaget eller avlsvirksomheten, for hvert avlslag eller hver avlsvirksomhet på denne listen når det gjelder renrasede avlsdyr, navnet på rasen eller, når det gjelder hybridavlsdyr av svin, navnet på rasen, linjen eller krysningen, som er omfattet av hvert av dets/dens avlsprogrammer, som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, samt, dersom avlslaget gjør bruk av unntakene nevnt i artikkel 19 eller i nr. 2 kapittel III del 1 i vedlegg II, en henvisning til disse unntakene, det geografiske området der hvert av dets/dens avlsprogram skal gjennomføres, når det gjelder renrasede dyr av hest, dersom det er relevant, navnet på og kontaktopplysningene til det avlslaget som fører den opprinnelige stamboken for rasen, for hvert av dets/dens avlsprogram, en henvisning til et nettsted, når dette finnes, der opplysningene om disse avlsprogrammene er tilgjengelige.
Når denne anerkjennelsen forblir tilbakekalt eller den nevnte godkjenningen forblir midlertidig opphevet eller tilbakekalt i en periode på 24 måneder, skal medlemsstatene fjerne dette avlslaget, denne avlsvirksomheten eller dette avlsprogrammet endelig fra listen fastsatt i nr. 1.
AVSNITT 2
GODKJENNING AV AVLSPROGRAMMER
Artikkel 8
Godkjenning av avlsprogrammer som gjennomføres av avlslag og avlsvirksomheter
Godkjenning av avlsprogrammer som gjennomføres av avlslag og avlsvirksomheter
De har et eller flere av følgende formål: når det gjelder renrasede avlsdyr: å forbedre rasen, å bevare rasen, å skape en ny rase, å gjenskape en rase,
når det gjelder hybridavlsdyr av svin: å forbedre rasen, linjen eller krysningen, å skape en ny rase, linje eller krysning,
de beskriver i detaljer utvelgings- og avlsmålene, de oppfyller kravene i del 2 i vedlegg I, og i tillegg, når det dreier seg om renrasede avlsdyr av hest, i del 3 i vedlegg I.
ansvaret overfor vedkommende myndighet for å sikre at kravene i del 2 og 3 i vedlegg I er oppfylt, fortsatt ligger hos avlslagene og avlsvirksomhetene, det ikke foreligger noen interessekonflikt mellom nevnte tredjemann og de oppdretterne som deltar i avlsprogrammet, når det gjelder deres økonomiske virksomhet, denne tredjemannen oppfyller alle krav som er nødvendige for å utføre denne virksomheten, disse avlslagene og avlsvirksomhetene angir i sine søknader nevnt i nr. 2 hvilke oppgaver de vurderer å utkontraktere, samt navnet og kontaktopplysningene til denne tredjemannen.
Artikkel 9
Endringer av et godkjent avlsprogram
Endringer av et godkjent avlsprogram
Artikkel 10
Unntak fra artikkel 8 nr. 3 om godkjenning av avlsprogrammer
Unntak fra artikkel 8 nr. 3 om godkjenning av avlsprogrammer
de vesentlige særtrekkene i egenskapene hos en rase eller de viktigste målene i avlsprogrammet, bevaring av denne rasen eller av det genetiske mangfoldet innenfor rasen, eller dersom formålet med dette avlsprogrammet er å bevare denne rasen, den effektive gjennomføringen av dette avlsprogrammet når det dreier seg om en rase som er truet av utryddelse, eller når det dreier seg om en lokal rase som ikke er så utbredt på et eller flere av Unionens territorier.
antall avlsprogrammer som allerede er godkjent for denne rasen i nevnte medlemsstat, størrelsen på de avlspopulasjonene som er omfattet av disse avlsprogrammene, det mulige genetiske bidraget fra avlsprogrammer som gjennomføres av andre avlslag for samme rase i andre medlemsstater eller av avlsorganer i tredjestater.
Artikkel 11
Avslag på godkjenning av avlsprogrammer
Avslag på godkjenning av avlsprogrammer
Artikkel 12
Melding om og godkjenning av avlsprogrammer som gjennomføres i andre medlemsstater enn den medlemsstaten der avlslaget eller avlsvirksomheten er anerkjent
Melding om og godkjenning av avlsprogrammer som gjennomføres i andre medlemsstater enn den medlemsstaten der avlslaget eller avlsvirksomheten er anerkjent
gi vedkommende myndighet i den andre medlemsstaten en melding minst 90 dager før beregnet startdato for avlsprogrammet i den andre medlemsstaten, og på anmodning fra den myndigheten som mottar meldingen, legge fram en oversettelse av denne meldingen på et av de offisielle språkene i den andre medlemsstaten, på anmodning fra den myndigheten som mottar meldingen, minst 60 dager før beregnet startdato for avlsprogrammet i den andre medlemsstaten, legge fram en kopi av avlsprogrammet godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og, dersom denne myndigheten anmoder om det, vedlegge en oversettelse til et av de offisielle språkene i den andre medlemsstaten, som avlslaget eller avlsvirksomheten som søker, skal legge fram.
det allerede gjennomføres et godkjent avlsprogram i den andre medlemsstaten med renrasede avlsdyr av samme rase, og godkjenningen av ytterligere et avlsprogram vil kunne skade det avlsprogrammet som gjennomføres av et annet avlslag for den samme rasen, som allerede er godkjent i denne medlemsstaten når det gjelder minst et av følgende punkter: de vesentlige særtrekkene i egenskapene hos en rase eller de viktigste målene i avlsprogrammet, bevaring av denne rasen eller av det genetiske mangfoldet innenfor denne rasen, dersom formålet med dette avlsprogrammet er å bevare denne rasen, den effektive gjennomføringen av dette avlsprogrammet når det dreier seg om en rase som er truet av utryddelse, eller når det dreier seg om en lokal rase som ikke er så utbredt på et eller flere av Unionens territorier.
KAPITTEL III
RETTIGHETER OG FORPLIKTELSER FOR OPPDRETTERE, AVLSLAG OG AVLSVIRKSOMHETER
Artikkel 13
Rettighetene for oppdrettere som deltar i avlsprogrammer godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12
deres avlsdyr holdes på driftsenheter som ligger innenfor det geografiske området til dette avlsprogrammet, deres avlsdyr tilhører, når det gjelder renrasede avlsdyr, den rasen eller, når det gjelder hybridavlsdyr av svin, den rasen, linjen eller krysningen som er omfattet av dette avlsprogrammet.
å få sine renrasede avlsdyr innført i hovedavsnitt i stamboken, som avlslaget har opprettet for rasen i samsvar med artikkel 18 og 20, å få sine dyr innført i et tilleggsavsnitt til den stamboken som avlslaget har opprettet for rasen i samsvar med artikkel 20, å få sine hybridavlsdyr av svin registrert i et avlsregister opprettet for rasen, linjen eller krysningen av en avlsvirksomhet i samsvar med artikkel 23, å delta i individgransking og avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, å få utstedt et avlssertifikat i samsvar med artikkel 30 nr. 1 og 4, å få, på anmodning, oppdaterte resultater av individgransking og avlsverdivurdering for sine avlsdyr, dersom disse resultatene er tilgjengelige, å få tilgang til alle andre tjenester som i forbindelse med dette avlsprogrammet leveres til de deltakende oppdretterne av avlslaget eller avlsvirksomheten som gjennomfører dette avlsprogrammet.
å bli medlem av dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten, å delta i fastsettelsen og utviklingen av avlsprogrammet i samsvar med de vedtektene som er nevnt i punkt B nr. 1 bokstav b) del 1 i vedlegg I.
Artikkel 14
Rettigheter og forpliktelser for avlslag og avlsvirksomheter
KAPITTEL IV
INNFØRING AV AVLSDYR I STAMBØKER OG AVLSREGISTRE OG GODKJENNING FOR AVLSFORMÅL
AVSNITT 1
INNFØRING AV RENRASEDE AVLSDYR I STAMBØKER OG GODKJENNING FOR AVLSFORMÅL
Artikkel 15
Stambøkers oppbygning
Stambøkers oppbygning
Artikkel 16
Stambøkers hovedavsnitt
Stambøkers hovedavsnitt
etter de genetiske verdiene for disse dyrene og deretter dele inn disse klassene etter deres alder eller kjønn, eller etter alder eller kjønn for disse dyrene, forutsatt at disse klassene også er inndelt etter deres genetiske verdier.
Disse kriteriene og framgangsmåtene kan kreve at renrasede avlsdyr gjennomgår den individgranskingen eller avlsverdivurderingen som er angitt i artikkel 25, eller en annen vurdering som er beskrevet i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, før det blir innført i en bestemt klasse i hovedavsnittet.
Artikkel 17
Tilleggsavsnitt i stambøker
Tilleggsavsnitt i stambøker
nr. 1 bokstav a) kapittel III del 1 i vedlegg II når det gjelder hunndyr av storfe, svin, sau og geit, nr. 2 kapittel III del 1 i vedlegg II når det gjelder utryddelsestruede raser av storfe, svin, sau og geit eller «hardføre» raser av sau,
eller
nr. 1 bokstav b) kapittel III del 1 i vedlegg II når det gjelder hann- og hunndyr av hest.
Artikkel 18
Innføring av renrasede avlsdyr i stambokens hovedavsnitt
Innføring av renrasede avlsdyr i stambokens hovedavsnitt
Artikkel 19
Unntak fra kravene om innføring av dyr i stambøkenes hovedavsnitt dersom det skapes eller gjenskapes en ny rase
Unntak fra kravene om innføring av dyr i stambøkenes hovedavsnitt dersom det skapes eller gjenskapes en ny rase
i sitt avlsprogram fastsette en opprettelsesperiode for den nye stamboken, som er hensiktsmessig med hensyn til avstanden mellom generasjoner av den aktuelle arten eller rasen, vise til en eventuell eksisterende stambok som renrasede avlsdyr eller deres foreldre ble innført i for første gang etter fødselen, samt til det opprinnelige registreringsnummer i denne stamboken, i sitt system for registrering av dyrenes avstamning, identifisere de dyrene som de anser for å være rasens grunnstamme.
det i avlsprogrammet er fastsatt en opprettelsesperiode eller en gjenskapingsperiode for denne stamboken, som er hensiktsmessig for den aktuelle rasen, det, dersom det er relevant, vises til en eventuell stambok der disse renrasede avlsdyrene eller forfedrene ble ført inn sammen med det opprinnelige registreringsnummeret i denne stamboken, de dyrene som avlslaget anser for å være rasens grunnstamme, identifiseres i systemet for registrering av avstamningen.
Artikkel 20
Registrering av dyr i tilleggsavsnitt og oppgradering av deres avkom i hovedavsnittet
Registrering av dyr i tilleggsavsnitt og oppgradering av deres avkom i hovedavsnittet
Artikkel 21
Godkjenning av renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem for avlsformål
Godkjenning av renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem for avlsformål
ved naturlig bedekning, et hvilket som helst renraset avlsdyr av denne rasen, ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr av storfe som har gjennomgått avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr av svin, sau og geit som har gjennomgått individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr av hest som har gjennomgått, dersom dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, ved embryooverføring, oocytter oppsamlet og brukt til in vitro-framstilling av embryoer, og in vivo-framstilte embryoer befruktet ved bruk av sæd nevnt i bokstav b) eller c) i dette nummer, forutsatt at disse oocyttene og embryoene ble oppsamlet fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau eller geit som har gjennomgått individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, ved embryooverføring, oocytter oppsamlet og brukt til in vitro-framstilling av embryoer, og in vivo-framstilte embryoer befruktet ved bruk av sæd nevnt i bokstav d) i dette nummer, forutsatt at disse oocyttene og embryoene ble oppsamlet fra renrasede avlsdyr av hest som har gjennomgått, når dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, ved testing av renrasede avlsdyr av hanndyr av storfe, svin, sau og geit, sæd oppsamlet fra renrasede avlsdyr som ikke har gjennomgått en individgransking eller avlsverdivurdering, forutsatt at sæden bare brukes til å teste disse renrasede avlsdyrene av hanndyr innenfor de mengdebegrensningene som avlslaget trenger for å gjennomføre en slik testing i samsvar med artikkel 25.
Et slikt forbud eller enhver slik begrensning som er nærmere angitt i avlsprogrammet for det avlslaget som har opprettet den opprinnelige stamboken for rasen i samsvar med nr. 3 bokstav a) del 3 i vedlegg I, skal være bindende for avlsprogrammer for de avlslagene som oppretter datterstambøker for den samme rasen i samsvar med nr. 3 bokstav b) del 3 i vedlegg I.
Artikkel 22
Metoder for identitetskontroll
Metoder for identitetskontroll
AVSNITT 2
REGISTRERING AV HYBRIDAVLSDYR AV SVIN I AVLSREGISTRE OG GODKJENNING FOR AVLSFORMÅL
Artikkel 23
Registrering av hybridavlsdyr av svin i avlsregistre
Registrering av hybridavlsdyr av svin i avlsregistre
Artikkel 24
Godkjenning av hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem for avlsformål
Godkjenning av hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem for avlsformål
ved naturlig bedekning, ethvert hybridavlsdyr av svin av samme rase, linje eller krysning som fastsatt i dette avlsprogrammet, ved kunstig sædoverføring, sæd oppsamlet fra hybridavlsdyr av svin som har gjennomgått, dersom dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, ved embryooverføring, oocytter oppsamlet og brukt til in vitro-framstilling av embryoer, og in vivo-framstilte embryoer befruktet ved bruk av sæd nevnt i bokstav b), forutsatt at disse oocyttene og embryoene ble oppsamlet fra hybridavlsdyr av svin som har gjennomgått, når dette kreves i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, individgransking eller avlsverdivurdering i samsvar med artikkel 25, ved testing av hanndyr av hybridavlsdyr av svin, sæd oppsamlet fra disse hybridavlsdyrene av svin som ikke har gjennomgått en individgransking eller avlsverdivurdering, forutsatt at sæden bare brukes til å teste disse hybridavlsdyrene av svin innenfor de mengdebegrensningene som avlsvirksomheten trenger for å gjennomføre slike tester i samsvar med artikkel 25.
KAPITTEL V
INDIVIDGRANSKING OG AVLSVERDIVURDERING
Artikkel 25
Metoder for individgransking og avlsverdivurdering
vedlegg III, når det gjelder renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau og geit samt hybridavlsdyr av svin, det avlsprogrammet som gjennomføres av dette avlslaget i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, når det gjelder renrasede avlsdyr av hest.
Artikkel 26
Delegert myndighet og gjennomføringsmyndighet vedrørende krav til individgransking og avlsverdivurdering
vitenskapelige framskritt, teknisk utvikling eller behovet for å bevare verdifulle genetiske ressurser.
Artikkel 27
Gjennomføring av individgransking og avlsverdivurdering
selv gjennomføre individgransking eller avlsverdivurdering, eller utpeke den tredjemannen som denne individgranskingen eller avlsverdivurderingen skal utkontrakteres til.
de lokalene og det utstyret som er nødvendig for å gjennomføre denne individgranskingen eller avlsverdivurderingen, egnet kvalifisert personale og kapasitet til å gjennomføre denne individgranskingen eller avlsverdivurderingen i samsvar med artikkel 25.
Vedkommende myndigheter kan ta hensyn til resultatene av slike forpliktelser eller deltaking i slik virksomhet, når de anerkjenner disse avlslagene eller avlsvirksomhetene, godkjenner deres avlsprogrammer, godkjenner deres tredjemann eller foretar offentlig kontroll av disse aktørene.
Artikkel 28
Forpliktelser for avlslag, avlsvirksomheter og tredjemann som utfører individgransking eller avlsverdivurdering
journaler med alle data fra individgranskinger og avlsverdivurderinger av avlsdyr fra driftsenheter som ligger på det området der nevnte vedkommende myndighet utøver sin virksomhet, nærmere opplysninger om de metodene som er brukt for å registrere egenskaper, nærmere opplysninger om modellen som beskriver ytelsesevnen, og som brukes for å analysere resultatene av individgranskingen, nærmere opplysninger om statistiske metoder som brukes for å analysere resultatene av individgranskingen for hver enkelt egenskap som vurderes, nærmere opplysninger om de genetiske parametrene som brukes for hver enkelt egenskap som vurderes, herunder, dersom det er relevant, nærmere opplysninger om genomisk vurdering.
KAPITTEL VI
EU-REFERANSESENTRE
Artikkel 29
EU-referansesentre
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.
oppfylle kravene som er fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV, og være ansvarlige for oppgavene som er fastsatt i nr. 2 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, nr. 3 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 2 i denne artikkel,
kravene til EU-referansesentre som fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV, oppgavene til EU-referansesentre som fastsatt i nr. 2 og 3 i vedlegg IV.
Delegerte rettsakter fastsatt i dette nummer skal ta behørig hensyn til følgende:
de artene av renrasede avlsdyr for hvilke metodene for individgransking og avlsverdivurdering skal harmoniseres eller forbedres, og de vitenskapelige og tekniske framskrittene på området for individgransking eller avlsverdivurdering, eller de rasene som er truet av utryddelse, for hvilke metoder for bevaring av disse rasene eller bevaring av det genetiske mangfoldet innenfor disse rasene skal fastsettes eller harmoniseres, samt de vitenskapelige og tekniske framskrittene på disse områdene.
de oppfyller kravene fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV, de utfører sine oppgaver som fastsatt i nr. 2 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 1, nr. 3 i vedlegg IV, når det gjelder EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med nr. 2.
Dersom resultatene av en slik kontroll viser at et EU-referansesenter ikke oppfyller kravene i nr. 1 i vedlegg IV, eller ikke utfører de oppgavene som er fastsatt i nr. 2 eller 3 i vedlegg IV, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter, redusere Unionens økonomiske bidrag gitt i samsvar med artikkel 30 i forordning (EU) nr. 652/2014 eller trekke tilbake utpekingen som et EU-referansesenter. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.
KAPITTEL VII
AVLSSERTIFIKATER
Artikkel 30
Utstedelse, innhold og format for avlssertifikater som ledsager avlsdyr, og formeringsmateriale fra dem
avlslag eller avlsvirksomheter som gjennomfører avlsprogrammene godkjent i samsvar med artikkel 8, og eventuelt artikkel 12, med disse avlsdyrene, vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 8 nr. 3, eller eventuelt artikkel 12 nr. 2 bokstav a), dersom nevnte vedkommende myndigheter beslutter det, eller avlsorganer oppført på listen fastsatt i artikkel 34 gjennomfører avlsprogrammer med disse avlsdyrene.
Det avlslaget eller den avlsvirksomheten som sender fra seg avlsdyrene eller formeringsmateriale fra dem, og som fører den stamboken eller det avlsregisteret som disse avlsdyrene er innført eller registrert i, skal utstede dette avlssertifikatet.
Dette avlssertifikatet skal utstedes av det avlsorganet som er oppført i samsvar med artikkel 34, og som fører den stamboken eller det avlsregisteret som disse avlsdyrene er innført eller registrert i, eller av det offentlige organet i avsendertredjestaten.
inneholde de opplysningene som er fastsatt i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V, være i samsvar med de relevante standardskjemaene for avlssertifikater fastsatt i gjennomføringsrettsaktene vedtatt i henhold til nr. 10.
resultatene av denne individgranskingen, oppdaterte resultater av denne avlsverdivurderingen og genetiske defekter og genetiske særegenheter i forhold til dette avlsprogrammet som påvirker dette avlsdyret eller donorene av dette formeringsmaterialet.
resultatene av denne individgranskingen, oppdaterte resultater av denne avlsverdivurderingen og genetiske defekter og genetiske særegenheter i forhold til dette avlsprogrammet som påvirker dette avlsdyret eller donorene av dette formeringsmaterialet.
vitenskapelige framskritt, teknisk utvikling, hvordan det indre marked fungerer, behovet for å bevare verdifulle genetiske ressurser.
Artikkel 31
Unntak fra kravene til utstedelse, innhold og format for avlssertifikatene for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem
når det gjelder avlsdyr av storfe, svin, sau og geit, de opplysningene som er fastsatt i kapittel I del 2 i vedlegg V eller kapittel I del 3 i vedlegg V inngår i andre dokumenter som ledsager disse avlsdyrene, og som er utstedt av avlslaget eller avlsvirksomheten, når det gjelder formeringsmateriale av storfe, svin, sau, geit og hest, de opplysningene som gjelder donorene av dette formeringsmaterialet, inngår i andre dokumenter eller kopier av det opprinnelige avlssertifikatet som ledsager dette formeringsmaterialet, eller, før eller etter at dette formeringsmaterialet er blitt sendt, på anmodning er blitt gjort tilgjengelige av avlslaget, avlsvirksomheten eller andre aktører nevnt i nr. 1, de opplysningene som gjelder sæd, oocytter eller embryoer, finnes i andre dokumenter som ledsager nevnte sæd, oocytter eller embryoer, utstedt av avlslaget, avlsvirksomheten eller andre aktører nevnt i nr. 1.
Artikkel 32
Unntak fra kravene til formatet for avlssertifikater utstedt for renrasede avlsdyr av hest
Artikkel 33
Unntak fra kravene til utstedelse, innhold og format for avlssertifikater ved innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem
opplysningene fastsatt i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V inngår i andre dokumenter som ledsager avlsdyret eller formeringsmaterialet fra dem, det avlsorganet som gjennomfører avlsprogrammet, eller en annen aktør nevnt i nr. 1, legger fram en uttømmende liste over disse dokumentene, erklærer at de opplysningene som er beskrevet i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V, inngår i disse dokumentene og bekrefter innholdet i disse dokumentene.
KAPITTEL VIII
INNFØRSEL TIL UNIONEN AV AVLSDYR OG FORMERINGSMATERIALE FRA DEM
Artikkel 34
Liste over avlsorganer
det gjennomfører et avlsprogram som tilsvarer avlsprogrammene godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, som gjennomføres av avlslag med den samme rasen, eller gjennomføres av avlsvirksomheter med den samme rasen, linjen eller krysningen, når det gjelder innføringen av avlsdyr i stambøker eller deres registrering i avlsregistrene, godkjenningen av avlsdyr for avlsformål, bruken av formeringsmateriale fra avlsdyr for testing og avlsformål, metodene brukt til individgransking og avlsverdivurdering,
den er underlagt tilsyn eller kontroll av et offentlig organ i nevnte tredjestat, den har fastsatt vedtekter for å sikre at avlsdyr som er ført inn i stambøker av avlslag, eller registrert i avlsregistre av avlsvirksomheter, og deres avkom som stammer fra formeringsmateriale fra slike avlsdyr, uten forskjellsbehandling med hensyn til opprinnelsesstaten til renrasede avlsdyr, innføres eller er berettiget til å bli innført, når det gjelder renrasede avlsdyr, i stamboken for den samme rasen, eller, når det gjelder hybridavlsdyr av svin, i registeret for den samme rasen, linjen eller krysningen, som føres av dette avlsorganet.
Artikkel 35
Likeverdighet mellom tiltak som anvendes på dyreavl i tredjestater
anerkjennelsen av avlslag og avlsvirksomheter som fastsatt i artikkel 4, godkjenningen av avlslags og avlsvirksomheters avlsprogrammer som fastsatt i artikkel 8, innføringen av renrasede avlsdyr i stambøker og registreringen av hybridavlsdyr av svin i avlsregistrene som fastsatt i artikkel 18, 20 og 23, godkjenningen av avlsdyr for avlsformål som fastsatt i artikkel 21, 22 og 24, bruken av formeringsmateriale fra avlsdyr til testing og avlsformål som fastsatt i artikkel 21 og 24, individgranskingen og avlsverdivurderingen som fastsatt i artikkel 25, den offentlige kontrollen med aktører som fastsatt i artikkel 43.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.
en grundig undersøkelse av opplysninger og data fra tredjestater som søker om å få sine tiltak anerkjent som likeverdige med dem som kreves ved denne forordning, eventuelt det tilfredsstillende resultatet av en kontroll foretatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 57.
formatet og innholdet for avlssertifikatene som ledsager disse avlsdyrene eller formeringsmateriale fra dem, særlige krav til innførsel til Unionen av disse avlsdyrene eller formeringsmateriale fra dem, og den offentlige kontrollen som skal foretas av disse avlsdyrene eller formeringsmaterialet fra dem, ved innførsel til Unionen, om nødvendig prosedyrer for å utarbeide og endre lister over avlsorganer som befinner seg i den berørte tredjestaten, hvorfra innførselen til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem er tillatt.
Artikkel 36
Innføring i stambøker eller registrering i avlsregistre av avlsdyr og avkom fra formeringsmateriale som er innført til Unionen
dette avlsdyret eller donorene av dette formeringsmaterialet er ført inn i en stambok eller er registrert i et avlsregister, som føres av et avlsorgan i avsendertredjestaten, dette formeringsmaterialet oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 21 nr. 1 eller 2, der dette er et krav i det avlsprogrammet som gjennomføres av dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten, dette avlsdyret innehar egenskapene til rasen eller, når det gjelder et hybridavlsdyr av svin, egenskapene til rasen, linjen eller krysningen som er fastsatt i det avlsprogrammet som gjennomføres av dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten, avlsorganet nevnt i bokstav a) er oppført på listen over avlsorganer fastsatt i artikkel 34.
Artikkel 37
Kontroll med retten til å bruke den bundne tollsatsen for renrasede avlsdyr som innføres til Unionen
skal disse dyrene ledsages av de avlssertifikatene som er nevnt i artikkel 30 nr. 5 eller artikkel 32, et dokument som angir at de skal innføres i en stambok som føres av et avlslag, eller registreres i et avlsregister som føres av en avlsvirksomhet,
skal kontroll av denne forsendelsen foretas på den grensekontrollstasjonen der dokumentkontrollen, identitetskontrollen og den fysiske kontrollen nevnt i artikkel 4 i direktiv 91/496/EØF, blir utført.
forsendelsen er ledsaget av de dokumentene som er nevnt i nr. 1 bokstav a), innholdet i og merkingen av forsendelsen samsvarer med opplysningene i de dokumentene som er nevnt i nr. 1 bokstav a).
KAPITTEL IX
VEDKOMMENDE MYNDIGHETER SOM GJENNOMFØRER ET AVLSPROGRAM MED RENRASEDE AVLSDYR
Artikkel 38
Vedkommende myndigheter som gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr
det er behov for å opprettholde rasen eller for å etablere denne rasen i den medlemsstaten eller på det territoriet der vedkommende myndighet har sin virksomhet, eller denne rasen er truet av utryddelse.
avlsorganisasjoner, avlslag eller offentlige organer å bli anerkjent som avlslag i samsvar med artikkel 4 nr. 3, avlslag å få sine avlsprogrammer godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.
ha tilstrekkelig med kvalifisert personale og tilfredsstillende lokaler og utstyr for å kunne gjennomføre dette avlsprogrammet på en effektiv måte, være i stand til å foreta de kontrollene som er nødvendige for å registrere avstamningen til de renrasede avlsdyrene som er omfattet av dette avlsprogrammet, ha en tilstrekkelig stor populasjon av renrasede avlsdyr og et tilstrekkelig antall oppdrettere innenfor det geografiske området som er omfattet av dette avlsprogrammet, være i stand til å frambringe, eller ha fått frambragt for dem, og være i stand til å bruke data innsamlet om renrasede avlsdyr, som er nødvendige for å gjennomføre dette avlsprogrammet, ha fastsatt vedtekter som regulerer hvordan tvister med oppdrettere som deltar i dette avlsprogrammet, løses, som sikrer lik behandling av oppdrettere som deltar i dette avlsprogrammet, som fastsetter rettighetene og forpliktelsene til oppdrettere som deltar i dette avlsprogrammet.
opplysninger om dets formål, som skal være å bevare rasen, forbedre rasen, skape eller gjenskape en ny rase eller enhver kombinasjon av disse, navnet på den rasen som er omfattet av dette avlsprogrammet, for å unngå forveksling med lignende renrasede avlsdyr av andre raser som er ført inn i andre eksisterende stambøker, en detaljert beskrivelse av rasens egenskaper, herunder angivelse av vesentlige særtrekk, som er omfattet av dette avlsprogrammet, opplysninger om det geografiske området der programmet skal gjennomføres, opplysninger om systemet for identifisering av renrasede avlsdyr som skal sikre at renrasede avlsdyr bare innføres i stamboken dersom de identifiseres individuelt og i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av de aktuelle artene, opplysninger om systemet for registrering av avstamningen til de renrasede avlsdyrene som er ført inn eller er registrert, og er berettiget til å bli innført i stambøker, avlsprogrammets utvelgings- og avlsmål, herunder en angivelse av de viktigste målene i dette avlsprogrammet, og eventuelt nærmere vurderingskriterier knyttet til disse målene for utvelging av renrasede avlsdyr, dersom avlsprogrammet krever individgransking eller avlsverdivurdering, opplysninger om systemer som brukes for å utarbeide, registrere, meddele og bruke resultatene av individgransking, opplysninger om systemer for avlsverdivurdering og eventuelt for genomisk vurdering av renrasede avlsdyr,
dersom det opprettes tilleggsavsnitt som fastsatt i artikkel 17, eller dersom hovedavsnittet er inndelt i klasser som fastsatt i artikkel 16, reglene for inndelingen av stamboken og kriteriene eller framgangsmåtene for registrering av dyr i disse avsnittene eller klassifisering av dem i disse klassene, dersom avlsprogrammet, når det gjelder renrasede dyr av hest, forbyr eller begrenser bruken av en eller flere reproduksjonsteknikker eller bruken av renrasede avlsdyr for en eller flere reproduksjonsteknikker som nevnt i artikkel 21 nr. 2, opplysninger om slike forbud eller begrensninger, dersom vedkommende myndighet utkontrakterer spesifikke teknisk oppgaver knyttet til forvaltningen av sitt avlsprogram til tredjemann, opplysninger om disse oppgavene, samt navnet på og kontaktopplysningene til den utpekte tredjemannen.
KAPITTEL IX
OFFENTLIG KONTROLL OG ANNEN OFFENTLIG VIRKSOMHET, ADMINISTRATIV BISTAND, SAMARBEID OG HÅNDHEVING I MEDLEMSSTATENE
Artikkel 39
Utpeking av vedkommende myndigheter
utarbeide og oppdatere en liste over vedkommende myndigheter som den har utpekt i samsvar med nr. 1, herunder deres kontaktopplysninger, i listen som er fastsatt i bokstav a), angi den adressen følgende skal sendes til: de meldingene som er nevnt i artikkel 12, eller de opplysningene, anmodningene eller meldingene som er nevnt i artikkel 48 og 49,
gjøre listen nevnt i bokstav a) tilgjengelig for offentligheten på et nettsted og underrette Kommisjonen om dette nettstedet.
Artikkel 40
Overholdelse av bestemmelsene for vedkommende myndigheter som gjennomfører avlsprogrammer
Artikkel 41
Vedkommende myndigheters generelle forpliktelser
ha framgangsmåter eller ordninger, eller begge deler, for å sikre og verifisere at den offentlige kontrollen og annen offentlig virksomhet som de utfører, er effektiv, hensiktsmessig og upartisk samt at den holder høy kvalitet og er konsekvent, ha framgangsmåter eller ordninger, eller begge deler, for å sikre at deres personale som foretar offentlig kontroll og utfører annen offentlig virksomhet, ikke er innblandet i en interessekonflikt med de aktørene som er formålet for en slik offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet, ha eller ha tilgang til tilstrekkelig med personale som har de kvalifikasjonene, den utdanningen og de erfaringene som kreves for at offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet kan gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte, ha de lokalene og det utstyret som er egnet og godt vedlikeholdt, slik at deres personale kan foreta offentlig kontroll og utføre annen offentlig virksomhet på en effektiv og hensiktsmessig måte, ha rettslig myndighet til å foreta offentlig kontroll, utføre annen offentlig virksomhet og treffe de tiltakene som er fastsatt i denne forordning, ha rettslige prosedyrer for å sikre at deres personale har tilgang til aktørenes lokaler, dokumenter og databaserte informasjonsstyringssystemer for å kunne utføre sine oppgaver på riktig måte.
Artikkel 42
Vedkommende myndigheters forpliktelser om fortrolighet
Formålet med offentlig kontroll eller undersøkelser. Vern av forretningsinteressene til en aktør eller en annen fysisk eller juridisk person. Vern av rettergang og juridisk rådgivning.
Artikkel 43
Regler for offentlig kontroll
Risikoen for manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning. Resultatene av tidligere offentlig kontroll av aktører og deres respekt for og overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning, Påliteligheten og resultatene av egenkontroll utført av aktørene eller av tredjemann på deres anmodning for å kontrollere at reglene fastsatt i denne forordning er overholdt. Alle opplysninger som kan tyde på manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning.
har sin opprinnelse i den medlemsstaten der den offentlige kontrollen foretas, eller i en annen medlemsstat, eller innføres til Unionen.
Artikkel 44
Åpenhet i den offentlige kontrollen
Artikkel 45
Skriftlig dokumentasjon om offentlig kontroll
en beskrivelse av formålet med den offentlige kontrollen. de kontrollmetodene som brukes, resultatene av den offentlige kontrollen, dersom det er relevant, tiltak som vedkommende myndigheter krever at aktørene treffer som følge av den offentlige kontrollen.
Artikkel 46
Forpliktelser for aktører som er gjenstand for offentlig kontroll eller annen offentlig virksomhet
sitt utstyr, sine lokaler og andre steder som de har ansvaret for, sine databaserte informasjonsstyringssystemer, sine avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som de har ansvaret for, sine dokumenter og eventuelle andre relevante opplysninger.
Artikkel 47
Tiltak ved fastslått manglende overholdelse
treffe alle de tiltakene som er nødvendige for å fastslå årsaken til og omfanget av den manglende overholdelsen og de berørte aktørenes ansvar, treffe de tiltakene som er hensiktsmessige for å sikre at de berørte aktørene utbedrer den manglende overholdelsen og for å forhindre at den ikke oppstår igjen.
Når vedkommende myndigheter skal avgjøre hvilke tiltak som skal treffes, skal de ta hensyn til den manglende overholdelsens art og hvorvidt de berørte aktørene tidligere har overholdt bestemmelsene.
Vedkommende myndigheter skal særlig, i den grad det er relevant,
påby at avlslaget utsetter innføringen av renrasede avlsdyr i stambøker, eller at avlsvirksomheten utsetter registreringen av hybridavlsdyr av svin i avlsregistrene, påby at avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem ikke skal brukes for avlsformål i samsvar med denne forordning, midlertidig oppheve avlslagets eller avlsvirksomhetens utstedelse av avlssertifikater, midlertidig oppheve eller tilbakekalle godkjenningen av et avlsprogram som utføres av avlslaget eller avlsvirksomheten, dersom dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten gjentatte ganger, kontinuerlig eller generelt ikke oppfyller kravene til avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, tilbakekalle anerkjennelsen av avlslaget eller avlsvirksomheten, som er gitt i samsvar med artikkel 4 nr. 3, dersom dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten gjentatte ganger, kontinuerlig eller generelt ikke oppfyller kravene nevnt i artikkel 4 nr. 3, treffe alle andre tiltak som de anser som hensiktsmessige for å sikre at reglene fastsatt i denne forordning overholdes.
en skriftlig underretning om sin beslutning vedrørende de forholdsreglene eller de tiltakene som skal treffes i samsvar med nr. 1, sammen med begrunnelsen for denne beslutningen, opplysninger om enhver rett til å påklage slike beslutninger, og om den framgangsmåten og de tidsfristene som gjelder for dette.
Artikkel 48
Samarbeid og administrativ bistand
en begrunnet anmodning fra en vedkommende myndighet i en medlemsstat («anmodende vedkommende myndighet») om opplysninger fra en vedkommende myndighet i en annen medlemsstat («anmodet vedkommende myndighet») som er nødvendige for å kunne foreta eller følge opp en offentlig kontroll, når det gjelder manglende overholdelse som kan ha betydning i andre medlemsstater, melding til vedkommende myndigheter i disse andre medlemsstatene fra den vedkommende myndighet som har fått kjennskap til den manglende overholdelsen, anmodet vedkommende myndighets framleggelse av nødvendige opplysninger og dokumenter til anmodende vedkommende myndighet uten unødig opphold, så snart de relevante opplysningene og dokumentene er tilgjengelige, gjennomføring av undersøkelser eller offentlig kontroll av vedkommende anmodet myndighet som er nødvendig for å gi anmodende vedkommende myndighet alle nødvendige opplysninger og dokumenter, herunder opplysninger om resultatene av slike undersøkelser eller den offentlige kontrollen og, dersom det er relevant, tiltak som er truffet, verifisere, om nødvendig på stedet, at denne forordnings bestemmelser er overholdt innenfor deres jurisdiksjon,
etter avtale mellom berørte vedkommende myndigheter, deltaking fra en vedkommende myndighet i en medlemsstat i offentlig kontroll på stedet som foretas av en vedkommende myndighet i en annen medlemsstat.
får anvendelse på frigivelsen av dokumenter som er gjenstand for eller har tilknytning til retterganger, sikter mot å verne fysiske eller juridiske personer forretningsinteresser.
Artikkel 49.
Melding fra Kommisjonen og medlemsstatene på grunnlag av opplysninger fra tredjestater
meddele disse opplysningene til vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene som berøres av denne manglende overholdelsen, dersom slike opplysninger er eller kan være relevante på unionsplan, meddele disse opplysningene til Kommisjonen.
vedkommende myndigheter som har meddelt opplysningene, har gir sitt samtykke, relevante unionsregler og nasjonale regler for oversending av personopplysninger til tredjestater er overholdt.
Artikkel 50
Samordnet bistand og oppfølging fra Kommisjonen
opplysninger som Kommisjonen har tilgang til, tyder på at det forekommer virksomhet som er eller synes å være i strid med reglene fastsatt i denne forordning, og som gjelder flere enn én medlemsstat, vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene ikke blir enige om hensiktsmessige tiltak for å håndtere manglende overholdelse av reglene fastsatt i denne forordning.
anmode om at vedkommende myndigheter i de medlemsstatene som er berørt av virksomheten som er eller synes å være i strid med reglene fastsatt i denne forordning, framlegger en rapport for Kommisjonen om de tiltakene de har truffet, i samarbeid med de medlemsstatene som er berørt av den virksomheten som er eller synes å være i strid med reglene fastsatt i denne forordning, sende en inspeksjonsgruppe for å foreta en kommisjonskontroll på stedet, anmode om at vedkommende myndigheter i avsendermedlemsstaten og, dersom det er relevant, i andre berørte medlemsstater skjerper den offentlige kontrollen på en hensiktsmessig måte og legger fram for den en rapport om de tiltakene de har truffet, framlegge opplysninger om slike tilfeller til komiteen nevnt i artikkel 62 nr. 1 sammen med et forslag til tiltak for å avhjelpe tilfeller av manglende overholdelse som nevnt i nr. 1 bokstav a) i denne artikkel, treffe alle andre tiltak som er hensiktsmessige.
Artikkel 51
Generelt prinsipp for finansiering av offentlig kontroll
Artikkel 52
Sanksjoner
KAPITTEL XI
KOMMISJONENS KONTROLL
AVSNITT 1
KOMMISJONENS KONTROLL I MEDLEMSSTATENE
Artikkel 53
Kommisjonens kontroll i medlemsstatene
Kommisjonens kontroll i medlemsstatene
å verifisere anvendelsen av reglene i denne forordning, å verifisere rutinene for håndheving og at de offentlige kontrollsystemene og vedkommende myndigheter som betjener dem, fungerer, undersøke og samle inn opplysninger om viktige eller tilbakevendende problemer i forbindelse med anvendelsen eller håndhevingen av reglene fastsatt i denne forordning, om nye problemer eller nye tiltak når det gjelder visse rutiner som aktørene benytter seg av.
Artikkel 54
Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i medlemsstatene
Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i medlemsstatene
utarbeide et utkast til rapport om resultatene og anbefalingene om å avhjelpe de manglene som dens sakkyndige har identifisert under kontrollen i henhold til artikkel 53 nr. 1, sende en kopi av utkastet til rapporten nevnt i bokstav a) til den medlemsstaten der kontrollen ble foretatt, slik at den kan komme med sine merknader, ta hensyn til merknadene fra medlemsstaten nevnt i bokstav b) i dette nummer i forbindelse med utarbeidingen av sluttrapporten om resultatene av kontrollen fastsatt i artikkel 53 nr. 1, som er foretatt av dens sakkyndige i nevnte medlemsstat, offentliggjøre sluttrapporten nevnt i bokstav c) og merknadene fra medlemsstaten nevnt i bokstav b).
Artikkel 55
Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til Kommisjonens kontroll
Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til Kommisjonens kontroll
på anmodning fra Kommisjonens sakkyndige, yte den tekniske bistanden som er nødvendig, og bidra med tilgjengelig dokumentasjon og annen teknisk støtte slik at de sakkyndige kan foreta den kontrollen som er nevnt i artikkel 53 nr. 1, på en hensiktsmessig og effektiv måte, yte nødvendig bistand for å sikre at Kommisjonens sakkyndige har tilgang til alle lokaler, herunder til deler av dem, og til andre steder, utstyr og opplysninger, herunder databaserte informasjonsstyringssystemer, samt eventuelt til avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som det er nødvendig å ha tilgang til for å kunne foreta den kontrollen som er nevnt i artikkel 53 nr. 1.
Artikkel 56
Alvorlige uregelmessigheter i en medlemsstats kontrollsystem
Alvorlige uregelmessigheter i en medlemsstats kontrollsystem
særlige vilkår for eller forbud mot handel med avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, som er berørt av uregelmessigheten i den offentlige kontrollen, alle andre hensiktsmessige midlertidige tiltak.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal opphøre å gjelde når denne uregelmessigheten er fjernet.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.
AVSNITT 2
KOMMISJONENS KONTROLL I TREDJESTATER
Artikkel 57
Kommisjonens kontroll i tredjestater
Kommisjonens kontroll i tredjestater
å verifisere at tredjestatens lovgivning eller systemer oppfyller eller er likeverdige med kravene fastsatt i denne forordning, å verifisere at tredjestatens kontrollsystem for å sikre at forsendelser av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som innføres til Unionen, oppfyller relevante krav i kapittel VIII i denne forordning. å samle inn opplysninger og data for å klarlegge årsakene til gjentatte eller nye problemer i forbindelse med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem som innføres fra tredjestaten til Unionen.
tredjestaters lovgivning om avl og avstamning når det gjelder avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, hvordan tredjestatens vedkommende myndigheter er organisert, deres myndighet og uavhengighet, hvilken kontroll de er underlagt og hvilken myndighet de har til å håndheve gjeldende lovgivning på en effektiv måte, opplæring av personalet i den tredjestaten som har ansvaret for å foreta kontroll eller overvåking av avlsorganer, de ressursene som er tilgjengelige for vedkommende myndigheter i tredjestaten, om det finnes dokumenterte kontrollrutiner og kontrollsystemer basert på prioriteringer, og hvordan disse fungerer, omfanget og gjennomføringen av kontroller som er foretatt av vedkommende myndigheter i tredjestaten, når det gjelder avlsdyr og formeringsmateriale fra dem fra andre tredjestater, de forsikringene tredjestaten kan gi om at dets lovgivning er i samsvar med og er likeverdig med de kravene som er fastsatt i denne forordning.
Artikkel 58
Hyppighet og organisering av Kommisjonens kontroll i tredjestater
Hyppighet og organisering av Kommisjonens kontroll i tredjestater
prinsippene og målene for reglene i denne forordning, mengden og arten av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som innføres til Unionen fra nevnte tredjestat, resultatene av den kontrollen som er nevnt i artikkel 57 nr. 1, og som allerede er foretatt, resultatene av offentlig kontroll av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, som innføres til Unionen fra en tredjestat, og enhver annen form for offentlig kontroll som er foretatt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene, alle andre opplysninger som Kommisjonen anser som hensiktsmessig.
de opplysningene som er nevnt i artikkel 34 nr. 2 eller artikkel 35 nr. 2 bokstav a), dersom det er hensiktsmessig og nødvendig, den skriftlige dokumentasjonen om den kontrollen som er foretatt av vedkommende myndigheter i nevnte tredjestat.
Artikkel 59
Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i tredjestater
Rapporter fra Kommisjonen om den kontrollen som dens sakkyndige foretar i tredjestater
Artikkel 60
Fastsettelse av særlige tiltak med hensyn til innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem
Fastsettelse av særlige tiltak med hensyn til innførsel til Unionen av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem
forbud mot innførsel til Unionen, som avlsdyr eller formeringsmateriale fra dem, av dyr eller deres sæd, oocytter eller embryoer fra dem som kommer fra nevnte tredjestat, forbud mot innføring i stambøker som føres av avlslag, eller mot registrering i avlsregistrene som føres av avlsvirksomheter, av avlsdyr og avkom som stammer fra formeringsmaterialet fra dem, fra denne tredjestaten.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 62 nr. 2.
I tillegg til eller i stedet for disse rettsaktene kan Kommisjonen gjennomføre et eller flere av følgende tiltak:
stryke nevnte tredjestat eller avlsorganer i nevnte tredjestat fra listen fastsatt i artikkel 34 nr. 1, treffe alle andre tiltak som er hensiktsmessige.
de opplysningene som er samlet inn i samsvar med artikkel 58 nr. 2, eventuelle andre opplysninger fra nevnte tredjestat som den manglende overholdelsen nevnt i nr. 1 berører, om nødvendig, resultatene av den kontrollen som er nevnt i artikkel 57 nr. 1.
KAPITTEL XII
DELEGERING OG GJENNOMFØRING
Artikkel 61
Utøvelse av delegert myndighet
Artikkel 62
Komitéframgangsmåte
Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.
Artikkel 63
Overgangstiltak i forbindelse med datoen for vedtakelse av visse gjennomføringsrettsakter
KAPITTEL XIII
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 64
Oppheving og overgangstiltak
Direktiv 87/328/EØF, 88/661/EØF, 89/361/EØF, 90/118/EØF, 90/119/EØF, 90/427/EF, 91/174/EØF, 94/28/EF, 2009/157/EF og vedtak 96/463/EF oppheves. Henvisninger til de opphevede direktivene og det opphevede vedtaket skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg VII til denne forordning. Artikkel 8 nr. 1 i direktiv 90/427/EØF får fortsatt anvendelse til 21. april 2021. Avlslag, avlsorganisasjoner, avlsvirksomheter, private foretak, andre organisasjoner eller virksomheter som er godkjent eller anerkjent i samsvar med de opphevede rettsaktene nevnt i nr. 1, skal anses for å være anerkjent i samsvar med denne forordning, og i alle andre henseender være omfattet av reglene fastsatt i denne forordning. Avlsprogrammer gjennomført av aktører nevnt i nr. 4 skal anses for å være godkjent i samsvar med denne forordning, og i alle andre henseender være omfattet av reglene fastsatt i denne forordning. Dersom aktørene nevnt i nr. 4 allerede gjennomfører avlsprogrammer i en annen medlemsstat enn den medlemsstaten der godkjenningen eller anerkjennelsen ble gitt i henhold til de opphevede rettsaktene nevnt i nr. 1, skal disse aktørene underrette vedkommende myndighet som har gitt godkjenningen eller anerkjennelsen, om denne virksomheten. Vedkommende myndighet nevnt i første ledd skal underrette den relevante vedkommende myndigheten i den andre medlemsstaten om gjennomføringen av denne virksomheten. Dersom en aktør nevnt i nr. 4 innen 19. juli 2016 fører en stambok i samsvar med de opphevede rettsaktene som er nevnt i nr. 1, med et spesifikt avsnitt for renrasede avlsdyr av svin som kommer fra en annen medlemsstat eller en tredjestat, med særlige trekk som skiller dem fra populasjonen av denne rasen som er omfattet av nevnte aktørs avlsprogram, kan aktøren fortsette å føre dette spesifikke avsnittet.
Artikkel 65
Endringer av forordning (EU) nr. 652/2014
Overskriften skal lyde:
«EU-referanselaboratorier og -sentre»Nr. 1 skal lyde: Tilskudd kan tildeles til Den europeiske unions referanselaboratorier nevnt i artikkel 32 i forordning (EF) nr. 882/2004 og til Den europeiske unions referansesentre nevnt i artikkel 29 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012* for de kostnadene de pådrar seg ved å gjennomføre arbeidsprogrammene som er godkjent av Kommisjonen.» ______________
I nr. 2 skal bokstav a) lyde: utgifter til personale, uansett deres status, som er direkte involvert i den virksomheten som laboratoriene eller sentrene utfører i egenskap av Den europeiske unions referanselaboratorium eller -senter.»
Artikkel 66
Endringer av direktiv 89/608/EØF
Overskriften skal lyde:
«Rådsdirektiv 89/608/EØF av 21. november 1989 om gjensidig bistand mellom medlemsstatenes forvaltningsmyndigheter og om samarbeid mellom dem og Kommisjonen for å sikre riktig anvendelse av veterinærbestemmelsene.»Artikkel 1 skal lyde:
«Artikkel 1
«Dette direktiv fastsetter vilkårene som skal gjelde for samarbeidet mellom vedkommende myndigheter som er ansvarlige i medlemsstatene for kontrollen med veterinærbestemmelsene, samt for samarbeidet med vedkommende kontorer i Kommisjonen, for å sikre at bestemmelsene overholdes.»I artikkel 2 nr. 1 oppheves annet ledd. I artikkel 4 nr. 1 skal første ledd lyde:
«– oversende den anmodende myndighet alle opplysninger, attester, dokumenter eller bekreftede kopier som den har til sin rådighet eller innhenter i samsvar med nr. 2, og som er av en slik art at de gjør det mulig for den å kontrollere at veterinærbestemmelsene overholdes,»Artikkel 5 nr. 1 skal lyde: På forespørsel fra den anmodende myndighet skal den anmodede myndighet samtidig som den tar hensyn til gjeldende regler i medlemsstaten der den hører hjemme, underrette den anmodende myndighet eller sørge for at den blir underrettet om alle dokumenter eller vedtak fra vedkommende myndigheter som gjelder anvendelsen av veterinærbestemmelsene.»
Artikkel 7 skal lyde:
«Artikkel 7
På forespørsel fra den anmodende myndighet skal den anmodede myndighet oversende den alle relevante opplysninger som den har til rådighet eller innhenter i samsvar med artikkel 4 nr. 2, særlig i form av rapporter og andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av dem, om transaksjoner som faktisk er oppdaget, og som den anmodende myndighet anser for å være i strid med veterinærbestemmelsene.»Artikkel 8 nr. 2 skal lyde: Når de anser det formålstjenlig for at veterinærbestemmelsene skal bli overholdt, skal vedkommende myndigheter i hver medlemsstat i størst mulig utstrekning føre eller sørge for at det blir ført tilsyn som nevnt i artikkel 6, snarest mulig oversende vedkommende myndigheter i de andre berørte medlemsstatene alle opplysninger de har til rådighet, særlig i form av rapporter og andre dokumenter, eller bekreftede kopier eller utdrag av dem, om transaksjoner som er eller som de anser for å være i strid med veterinærbestemmelsene, og særlig om midlene eller metodene som brukes for å utføre slike transaksjoner.»
Artikkel 9 skal lyde:
«Artikkel 9Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat skal, så snart de har tilgang til dem, oversende Kommisjonen alle opplysninger de anser som hensiktsmessige om varer som har vært eller er mistenkt for å ha vært gjenstand for transaksjoner, som er i strid med veterinærbestemmelsene, metodene eller framgangsmåtene som er anvendt eller antas å ha vært anvendt ved overtredelse av disse bestemmelsene,
alle opplysninger om svikt eller mangler ved disse bestemmelsene som anvendelsen av dem har gitt anledning til å avdekke eller anta er til stede.
Kommisjonen skal så snart den har tilgang til opplysninger som kan gjøre det mulig for myndighetene å sikre at veterinærbestemmelsene blir overholdt, oversende vedkommende myndigheter i hver medlemsstat alle slike opplysninger.»
I artikkel 10 gjøres følgende endringer: i nr. 1 skal innledningen lyde: Når vedkommende myndigheter i en medlemsstat konstaterer at transaksjoner er eller synes å være i strid med veterinærbestemmelsene, og transaksjonene er av særlig interesse på unionsplan, og især:»
Nr. 3 skal lyde: Opplysninger om fysiske eller juridiske personer skal oversendes som fastsatt i nr. 1 bare i den utstrekning opplysningene er strengt nødvendige for å kunne konstatere transaksjoner i strid med veterinærbestemmelsene.»
I artikkel 11 skal innledningen lyde:
«Kommisjonen og medlemsstatene skal i møter i Den faste veterinærkomité:»I artikkel 15 nr. 2 skal første ledd lyde: Nr. 1 skal ikke være til hinder for at opplysninger innhentet i henhold til dette direktiv brukes når det tas rettslige skritt eller innledes rettergang som følge av at veterinærbestemmelsene ikke er overholdt, og når det gjelder å forebygge eller påvise uregelmessigheter som er til skade for unionsfondene.»
Artikkel 67
Endringer av direktiv 90/425/EØF
Overskriften skal lyde:
«Rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990 om veterinærkontroll ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked.»I artikkel 1 utgår annet ledd. I artikkel 2 gjøres følgende endringer: Nr. 2 utgår. Nr. 6 skal lyde: «vedkommende myndighet» den sentrale myndigheten i en medlemsstat som har kompetanse til å foreta veterinærkontroll, eller enhver myndighet den har delegert denne kompetansen til,»
I artikkel 3 nr. 1 bokstav d) skal annet ledd lyde:
«Disse sertifikatene eller dokumentene utstedt av den offentlige veterinæren som har ansvaret for driftsenheten, senteret eller organisasjonen på opprinnelsesstedet, skal følge dyrene og produktene helt fram til bestemmelsesstedet.»I artikkel 4 gjøres følgende endringer: I nr. 1 skal bokstav a) lyde: personer som holder dyr og fører produkter nevnt i artikkel 1, oppfyller de nasjonale kravene eller Unionens krav til dyrehelse nevnt i dette direktiv på alle trinn i produksjonen og markedsføringen,»
Nr. 3 skal lyde: Avsenderstatene skal treffe egnede tiltak som reaksjon på overtredelser av veterinærregelverket, som begås av fysiske eller juridiske personer, dersom det fastslås at unionsreglene er overtrådt, særlig dersom det fastslås at utstedte sertifikater, dokumenter eller identifikasjonsmerker ikke svarer til dyrenes tilstand, tilstanden ved driftsenheter de stammer fra eller til produktenes faktiske kjennetegn.»
Artikkel 19 oppheves. I vedlegg A utgår kapittel II.
Artikkel 68
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
Artikkel 69
Ikrafttredelse og anvendelse
| For Europaparlamentet | For Rådet |
| M. SCHULZ | A.G. KOENDERS |
| President | Formann |
VEDLEGG I
ANERKJENNELSE AV AVLSLAG OG AVLSVIRKSOMHETER OG GODKJENNING AV AVLSPROGRAMMER NEVNT I KAPITTEL II
DEL 1
Krav til anerkjennelse av avlslag og avlsvirksomheter nevnt i artikkel 4 nr. 3 bokstav b)
Avlslag, avlsorganisasjoner og private foretak som utøver virksomhet i et lukket produksjonssystem, og offentlige organer skal ha status som juridisk person i henhold til gjeldende lovgivning i den medlemsstaten der søknaden om anerkjennelse inngis, ha tilstrekkelig med kvalifisert personale og tilfredsstillende lokaler og utstyr for å kunne gjennomføre avlsprogrammer, for hvilke det/den har til hensikt å søke om godkjenning i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, være i stand til å foreta den kontrollen, som er nødvendig for å registrere avstamningen til de renrasede avlsdyrene, som er omfattet av disse avlsprogrammene, for hvert enkelt avlsprogram ha en tilstrekkelig stor populasjon av avlsdyr innenfor de geografiske områdene som skal omfattes av disse avlsprogrammene, være i stand til å frambringe, eller ha fått frambragt for dem, og være i stand til å bruke data innsamlet om avlsdyr, som er nødvendige for å gjennomføre disse avlsprogrammene.
Utover kravene nevnt i punkt A skal avlslag, avlsorganisasjoner og offentlige organer ha et tilstrekkelig antall oppdrettere som deltar i deres avlsprogrammer, ha fastsatt vedtekter som regulerer hvordan tvister med oppdrettere som deltar i deres avlsprogrammer, løses, som sikrer lik behandling av oppdrettere som deltar i deres avlsprogrammer, som fastsetter rettighetene og forpliktelsene for oppdrettere som deltar i deres avlsprogrammer, samt for avlslaget eller avlsvirksomheten, som fastsetter rettighetene og forpliktelsene til oppdrettere som er medlemmer, i de tilfellene medlemskap er en mulighet.
Ingenting i vedtektene nevnt i nr. 1 bokstav b) skal hindre de oppdretterne som deltar i avlsprogrammet, fra fritt å kunne velge når det gjelder utvelging og avl av sine avlsdyr, å få avkommet fra disse avlsdyrene innført i stambøkene eller registrert i avlsregistre i samsvar med reglene i kapittel IV i denne forordning, å være eiere til sine avlsdyr.
DEL 2
Krav til godkjenning av avlsprogrammer som gjennomføres av avlslag og avlsvirksomheter nevnt i artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12
Avlsprogrammet nevnt i artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, skal inneholde følgende: opplysninger om programmets formål, som skal være å bevare rasen, forbedre rasen, linjen eller krysningen, skape en ny rase, linje eller krysning, gjenskape en rase eller enhver kombinasjon av disse, navnet på rasen, dersom det gjelder renrasede avlsdyr, eller navnet på rasen, linjen eller krysningen, dersom det gjelder hybridavlsdyr av svin som er omfattet av avlsprogrammet for å unngå forveksling med lignende avlsdyr av andre raser, linjer eller krysninger, som er innført eller registrert i andre eksisterende stambøker eller avlsregistre, en detaljert beskrivelse av egenskapene hos den rasen som er omfattet av avlsprogrammet, herunder en angivelse av rasens vesentlige særtrekk, dersom det gjelder renrasede avlsdyr, en detaljert beskrivelse av egenskapene hos rasen, linjen eller krysningen som er omfattet av avlsprogrammet, dersom det gjelder hybridavlsdyr av svin, opplysninger om det geografiske området der det skal gjennomføres, eller der det er tenkt at det skal gjennomføres, opplysninger om systemet for identifisering av avlsdyr som skal sikre at disse dyrene bare innføres i en stambok eller registreres i et avlsregister, dersom de identifiseres individuelt og i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av de aktuelle artene, opplysninger om systemet for registrering av avstamningen til de renrasede avlsdyrene som er innført i eller er registrert og berettiget til å bli innført i stambøker, eller av hybridavlsdyr av svin som er registrert i avlsregistre, avlsprogrammets utvelgings- og avlsmål, herunder en angivelse av de viktigste målene i dette avlsprogrammet, og eventuelt nærmere vurderingskriterier knyttet til disse målene for utvelging av avlsdyr, dersom en ny rase skal skapes eller gjenskapes som nevnt i artikkel 19, opplysninger om de nærmere forholdene som danner grunnlaget for å skape eller gjenskape den aktuelle rasen, dersom avlsprogrammet krever individgransking eller avlsverdivurdering, opplysninger om systemer som brukes for å utarbeide, registrere, meddele og bruke resultatene av individgransking, opplysninger om systemer for avlsverdivurdering og eventuelt for genomisk vurdering av avlsdyr,
dersom det opprettes tilleggsavsnitt, eller dersom hovedavsnittet er inndelt i klasser, reglene for inndelingen av stamboken og kriteriene eller framgangsmåtene for registrering av dyr i disse avsnittene eller klassifisering av dem i disse klassene, dersom avlslaget eller avlsvirksomheten utkontrakterer spesifikke tekniske oppgaver knyttet til forvaltningen av sitt avlsprogram til tredjemann som nevnt i artikkel 8 nr. 4, opplysninger om disse oppgavene samt navnet på og kontaktopplysningene til den utpekte tredjemannen, dersom avlslaget eller avlsvirksomheten har til hensikt å benytte seg av unntaket i artikkel 31 nr. 1, opplysninger om sædstasjonen eller sædlageret eller embryooppsamlings- eller embryoproduksjonsgruppen, som utsteder avlssertifikater og opplysninger om bestemmelsene om utstedelse av disse avlssertifikatene, dersom avlsvirksomheten beslutter å angi opplysninger om resultatene av individgransking eller avlsverdivurdering, om genetiske defekter og genetiske særegenheter i avlssertifikatene utstedt for sine hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem, som nevnt i artikkel 30 nr. 8, opplysninger om denne beslutningen.
Avlsprogrammet skal omfatte en tilstrekkelig stor populasjon av avlsdyr og et tilstrekkelig antall oppdrettere innenfor det geografiske området der det skal gjennomføres, eller der det er tenkt at det skal gjennomføres.
DEL 3
Ytterligere krav til avlslag som oppretter eller fører stambøker for renrasede avlsdyr av hest
Utover identifikasjonskravene i nr. 1 bokstav f) i del 2 skal renrasede avlsdyr av hest bare føres inn i en stambok dersom de er identifisert ved hjelp av et bedekningssertifikat, og dersom det kreves av avlsprogrammet, som «føll under moren». Som unntak fra første ledd kan en medlemsstat, eller dersom den beslutter det, dens vedkommende myndighet, tillate at et avlslag fører inn renrasede avlsdyr av hest i stamboken som føres av dette avlslaget, når disse dyrene identifiseres ved hjelp av en annen hensiktsmessig metode som gir minst samme grad av sikkerhet som et bedekningssertifikat, for eksempel avstamningskontroll basert på DNA-analyse eller analyse av deres blodtyper, forutsatt at denne tillatelsen er i samsvar med prinsippene fastsatt av det avlslaget som fører den opprinnelige stamboken for denne rasen. Utover kravene fastsatt i del 2 skal avlsprogrammer som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, og som gjennomføres med renrasede avlsdyr av hest, inneholde følgende: dersom det er relevant, vilkårene for å føre inn i hovedavsnittet i stamboken renrasede avlsdyr som tilhører en annen rase, en spesifikk hingstlinje eller en hoppefamilie i den andre rasen, dersom avlsprogrammet forbyr eller begrenser bruken av en eller flere reproduksjonsteknikker eller bruken av renrasede avlsdyr for en eller flere reproduksjonsteknikker som nevnt i artikkel 21 nr. 2, opplysninger om dette forbudet eller begrensningen, bestemmelser med hensyn til utstedelse av bedekningssertifikater, bruk av andre hensiktsmessige metoder som nevnt i nr. 1 og, dersom det kreves av avlsprogrammet, identifikasjon som «føll under moren».
Følgende krav får anvendelse på renrasede avlsdyr av hest i tillegg til dem som er fastsatt i del 1 og 2: Dersom et avlslag gjør gjeldende overfor vedkommende myndighet at den stamboken som er opprettet, er den opprinnelige stamboken for den rasen som er omfattet av dets avlsprogram, skal dette avlslaget inneha historiske opplysninger om opprettelsen av denne stamboken og ha gjort prinsippene for dette avlsprogrammet offentlig tilgjengelige, godtgjøre at det på tidspunktet for søknaden nevnt i artikkel 4 nr. 1, ikke finnes noe annet kjent avlslag eller avlsorgan som er anerkjent i den samme eller en annen medlemsstat eller i en tredjestat, som har opprettet en stambok for den samme rasen, og som gjennomfører et avlsprogram med denne rasen basert på prinsippene nevnt i punkt i), samarbeide nært med avlslag nevnt i bokstav b), og på en åpen måte og til rett tid særlig underrette disse avlslagene om enhver endring av prinsippene nevnt i punkt i), om nødvendig ha fastsatt ikke-diskriminerende regler når det gjelder sin virksomhet med hensyn til stambøker opprettet for den samme rasen av avlsorganer, som ikke er oppført på listen i artikkel 34.
Dersom et avlslag erklærer overfor vedkommende myndighet at stamboken som den har opprettet, er en datterstambok for den rasen som er omfattet av dets avlsprogram, skal dette avlslaget innarbeide i sitt eget avlsprogram de prinsippene som er fastsatt av avlslaget nevnt i bokstav a), som fører den opprinnelige stamboken for den samme rasen, gjøre opplysninger om bruk av prinsippene nevnt i punkt i) og kilden til disse offentlig tilgjengelige, ha fastlagt ordninger for å sikre de nødvendige tilpasningene av reglene fastsatt i sitt avlsprogram, som nevnt i artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, til endringene av disse prinsippene, som foretas av det avlslaget som er nevnt i bokstav a) i dette nummer, og som fører den opprinnelige stamboken for rasen.
Følgende unntak får anvendelse på kravene til avlslags anerkjennelse av renrasede avlsdyr av hest: Som unntak fra punkt B nr. 1 bokstav b) i del 1, dersom det for en rase på et av territoriene oppført i vedlegg VI finnes flere avlslag som fører stambøker for denne rasen, og dersom deres avlsprogrammer nevnt i artikkel 8 nr. 3 til sammen omfatter alle de territoriene som er oppført i vedlegg VI, gjelder følgende vedtekter nevnt i punkt B nr. 1 bokstav b) i del 1, som er fastsatt av disse avlslagene: vedtektene kan fastsette at renrasede avlsdyr av hest av den aktuelle rasen skal være født på et nærmere angitt territorium som er oppført i vedlegg VI, for å kunne innføres i stamboken for denne rasen med henblikk på utstedelse av fødselsattest, vedtektene skal sikre at begrensningen fastsatt i punkt i) ikke får anvendelse på innføring av denne rasen for reproduksjonsformål i en stambok.
Som unntak fra nr. 3 bokstav a) i denne delen, dersom prinsippene i avlsprogrammet er fastsatt utelukkende av en internasjonal organisasjon som driver virksomhet på verdensplan, og, dersom det verken er et avlslag i en medlemsstat eller et avlsorgan i en tredjestat som fører den opprinnelige stamboken for denne rasen, kan vedkommende myndighet i en medlemsstat anerkjenne avlslag som fører en datterstambok for denne rasen, forutsatt at de fastsetter de målene og kriteriene som er nevnt i nr. 1 bokstav h) i del 2, i samsvar med prinsippene fastsatt av denne internasjonale organisasjonen, og at disse prinsippene gjøres tilgjengelige av dette avlslaget for vedkommende myndighet nevnt i artikkel 4 nr. 3 med henblikk på verifisering, innarbeides i avlsprogrammet til dette avlslaget.
Som unntak fra nr. 3 bokstav b) i denne delen kan et avlslag som fører en datterstambok, opprette ytterligere klasser etter genetiske verdier dersom renrasede avlsdyr av hest som er innført i klassene i hovedavsnittet i den opprinnelige stamboken for rasen, eller i andre datterstambøker for rasen, innføres i tilsvarende klasser i denne datterstambokens hovedavsnitt.
VEDLEGG II
INNFØRING I STAMBØKER OG REGISTRERING I AVLSREGISTRE NEVNT I KAPITTEL IV
DEL 1
Innføring av renrasede avlsdyr i stambøker og registrering av dyr i tilleggsavsnitt
KAPITTEL I
Innføring av renrasede avlsdyr i hovedavsnittet
Innføring av renrasede avlsdyr i hovedavsnittet
Kravene nevnt i artikkel 18 nr. 1 er som følger: dyret skal oppfylle følgende kriterier for avstamning: når det gjelder storfe, svin, sau og geit, skal dyret nedstamme fra foreldre og besteforeldre som er innført i hovedavsnittet i en stambok for samme rase, når det gjelder hest, skal dyret nedstamme fra foreldre som er innført i hovedavsnittet i en stambok for samme rase,
dyrets avstamning fastlegges i samsvar med reglene angitt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, dyret skal identifiseres i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av den aktuelle arten og reglene fastsatt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, når det gjelder handel med og innførsel til Unionen av et dyr, og dersom dette dyret er beregnet på å innføres eller registreres for innføring i stamboken, skal dette dyret være ledsaget av et avlssertifikat utstedt i samsvar med artikkel 30, dersom et dyr er framstilt av et formeringsmateriale som selges eller innføres til Unionen, og dersom dette dyret er beregnet på å innføres eller registreres for innføring i stamboken, skal dette formeringsmaterialet være ledsaget av et avlssertifikat utstedt i samsvar med artikkel 30.
Som unntak fra nr. 1 bokstav a) ii) i dette kapittel kan et avlslag som gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr av hest, innføre i hovedavsnittet i sin stambok et renraset avlsdyr av hest som når det gjelder krysning, er innført i hovedavsnittet i en stambok for en annen rase, dersom denne andre rasen og kriteriene for innføring av dette renrasede avlsdyret er fastsatt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, eller som når det gjelder avl på grunnlag av avstamning, tilhører en bestemt hingstlinje eller hoppefamilie av en annen rase, dersom disse linjene, familiene og kriteriene for innføring av dette renrasede avlsdyret er fastsatt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.
Utover reglene fastsatt i nr. 1 bokstav c) i dette kapittel skal et avlslag som fører inn i sin stambok et renraset avlsdyr av hest, som allerede er innført i en stambok opprettet av et annet avlslag som gjennomfører et avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, føre inn dette renrasede avlsdyret under det identifikasjonsnummeret som det har fått tildelt i henhold til forordning (EU) 2016/429, som skal sikre entydighet og kontinuitet i identifiseringen av dette dyret, med mindre et unntak er avtalt mellom de to berørte avlslagene, under samme navn, med angivelse av fødselsstatens kode i samsvar med internasjonale avtaler om den aktuelle rasen.
KAPITTEL II
Registrering av dyr i tilleggsavsnitt
Registrering av dyr i tilleggsavsnitt
Vilkårene nevnt i artikkel 20 nr. 1 er som følger: dyret skal identifiseres i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av den aktuelle arten og reglene fastsatt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, dyret skal være vurdert av avlslaget til å være i samsvar med egenskapene hos rasen nevnt i nr. 1 bokstav c) del 2 i vedlegg I, dyret skal, dersom det er relevant, minst oppfylle minstekravene til ytelse som er fastsatt i det avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, for de egenskapene renrasede avlsdyr, som innføres i hovedavsnittet, skal prøves for i samsvar med vedlegg III.
Avlslaget kan anvende ulike krav med hensyn til samsvar med rasens egenskaper nevnt i nr. 1 bokstav b) i dette kapittel eller kravene til ytelse nevnt i nr. 1 bokstav c) i dette kapittel, avhengig av om dyret tilhører rasen, selv om dyrets opprinnelse er ukjent, eller det stammer fra et krysningsprogram nevnt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.
KAPITTEL III
Oppgradering av avkommet til dyr som er registrert i tilleggsavsnittene til hovedavsnittet
Oppgradering av avkommet til dyr som er registrert i tilleggsavsnittene til hovedavsnittet
Vilkårene nevnt i artikkel 20 nr. 2 er som følger: for storfe, svin, sau og geit skal hunndyret være avkom av en mor og en mormor som er innført i et tilleggsavsnitt i en stambok for samme rase, som fastsatt i artikkel 20 nr. 1, en far og to bestefedre som er innført i hovedavsnittet i en stambok for den samme rasen.
Den første generasjonen av avkom fra det hunndyret som er nevnt i innledningen til første ledd, og et renraset avlsdyr av hanndyr som er innført i hovedavsnittet i stamboken for den samme rasen, anses også som et renraset avlsdyr og skal innføres i eller registreres og er berettiget til å bli innført i hovedavsnittet i denne stamboken, for dyr av hestefamilien skal dyret oppfylle vilkårene for innføring i hovedavsnittet for hann- og hunndyr som stammer fra dyr som er registrert i tilleggsavsnittet i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.
Som unntak fra nr. 1 i dette kapittel og nr. 1 bokstav a) i) i kapittel I kan en medlemsstat, eller dersom den beslutter det, dens vedkommende myndighet nevnt i artikkel 4 nr. 3, tillate at et avlslag som gjennomfører et avlsprogram med renrasede avlsdyr av en utryddelsestruet rase av storfe, svin, sau eller geit eller en «hardføre» rase av sau, innfører i sin stamboks hovedavsnitt et dyr som nedstammer fra foreldre og besteforeldre, som er innført eller registrert i hovedavsnittet eller i tilleggsavsnittene i en stambok for denne rasen. En medlemsstat, eller dersom den beslutter det, dens vedkommende myndighet som tillater at et avlslag benytter seg av dette unntaket, skal sikre at dette avlslaget har begrunnet behovet for å gjøre bruk av dette unntaket, særlig ved å påvise mangelen på renrasede avlsdyr av hanndyr av denne rasen for avlsformål, dette avlslaget har opprettet et eller flere tilleggsavsnitt i sin stambok, de reglene som avlslaget benytter for å innføre eller registrere dyr i hovedavsnittet eller i tilleggsavsnittene i denne stamboken, er fastsatt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12.
Medlemsstater som benytter seg av dette unntaket, skal offentliggjøre de rasene som det er gitt et slikt unntak for i listen nevnt i artikkel 7.
DEL 2
Registrering av hybridavlsdyr av svin i avlsregistre
hybridavlsdyr av svin skal nedstamme fra foreldre og besteforeldre som er innført i stambøker eller registrert i avlsregistre, hybridavlsdyret av svin skal identifiseres etter fødselen i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av svin og reglene fastsatt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, hybridavlsdyret av svin skal ha en avstamning som er fastlagt i samsvar med reglene i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, hybridavlsdyret av svin skal, dersom det kreves, ledsages av et avlssertifikat utstedt i samsvar med artikkel 30.
VEDLEGG III
INDIVIDGRANSKING OG AVLSVERDIVURDERING NEVNT I ARTIKKEL 25
DEL 1
Generelle krav
regler og standarder fastsatt av de relevante EU-referansesentrene angitt i artikkel 29 nr. 1, eller i fravær av slike regler og standarder, prinsippene fastsatt av ICAR.
DEL 2
Krav til individgransking
Individgransking skal gjennomføres på grunnlag av en eller flere av følgende ordninger for individgransking som er opprettet i samsvar med metodene nevnt i del 1: individgransking av selve avlsdyret eller av avlsdyr på grunnlag av deres avkom, søsken eller slektninger i sidegren på teststasjoner, individgransking av selve avlsdyret eller av avlsdyr på grunnlag av deres avkom, søsken, slektninger i sidegren og andre slektninger på driftsenheter, individgransking ved hjelp av undersøkelsesdata som samles inn på driftsenheter, utsalgssteder, slaktesteder eller av andre aktører, individgransking av jevnaldrende grupper av avlsdyr (sammenligning av jevnaldrende grupper), alle andre ordninger for individgransking som gjennomføres i samsvar med metodene nevnt i del 1.
Ordningene for individgransking skal opprettes på en slik måte at det kan foretas en korrekt sammenligning av avlsdyrene. Avkom, søsken eller slektninger i sidegren som skal testes på teststasjoner eller på driftsenheten, skal velges ut på en upartisk måte og ikke behandles selektivt. Dersom testingen foregår på driftsenhetene, skal de fordeles mellom driftsenhetene på en slik måte at det kan foretas en korrekt sammenligning av de avlsdyrene som testes. Avlslag og avlsvirksomheter som gjennomfører disse ordningene for individgransking på teststasjoner, fastsetter i en testprotokoll i samsvar med metodene nevnt i del 1, vilkårene for anerkjennelse av avlsdyr, opplysninger om identiteten til og relevante tidligere testresultater for deltakende dyr, egenskapene som skal registreres, testmetodene som er benyttet, og alle andre relevante opplysninger. Avlslag og avlsvirksomheter skal i sine avlsprogrammer som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, definere de egenskapene som skal registreres i forbindelse med utvelgingsmålene fastsatt i disse avlsprogrammene. Dersom melkeproduksjonsegenskaper skal registreres, skal det registreres data om melkeproduksjon, melkens sammensetning og andre relevante egenskaper som fastsatt i metodene nevnt i del 1. Ytterligere data kan registreres om andre melkeegenskaper eller melkekvalitetsegenskaper. Dersom kjøttproduksjonsegenskaper skal registreres, skal det registreres data om kjøttproduksjonsegenskaper og andre relevante egenskaper som fastsatt i metodene nevnt i del 1. Ytterligere data kan registreres om andre kjøttegenskaper eller kjøttkvalitetsegenskaper. Dersom andre egenskaper enn dem som er nevnt i nr. 3 og 4 i denne delen skal registreres, skal disse egenskapene registreres i samsvar med metodene nevnt i del 1. De kan omfatte særlige egenskaper om arter og raser som for eksempel kroppsbygning, fruktbarhet, lett nedkomst, helseegenskaper, avkommets levedyktighet, levetid, fiberkvalitet, fôrutnytting, lynne, bærekraftegenskaper og alle andre relevante egenskaper i forbindelse med utvelgingsmålene i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12. Data som samles inn om egenskapene nevnt i nr. 3, 4 og 5, skal bare inngå i avlsverdivurderingen dersom disse dataene er generert på grunnlag av et registreringssystem angitt i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12. For hver registrert egenskap nevnt i nr. 3, 4 og 5 skal opplysninger om bruken av ordninger for individgransking, testprotokoll og, dersom det er relevant, metoden for å validere testresultatene, presiseres i avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12. Dersom det gjennomføres avlsverdivurdering av de reproduksjonsegenskapene som er nevnt i nr. 3, 4 og 5, skal registreringen av disse egenskapene sikre at det etter testingen kan anslås pålitelige avlsverdier for disse egenskapene. Undersøkelsesdata som nevnt i nr. 1 bokstav c) i denne delen skal bare registreres og inngå i avlsverdivurderingen, dersom disse dataene er blitt validert i samsvar med metodene nevnt i del 1.
DEL 3
Krav til avlsverdivurdering
Avlsverdivurderingen av avlsdyr skal omfatte relevante produksjons- og ikke-produksjonsegenskaper nevnt i del 2 i forbindelse med utvelgingsmålene i avlsprogrammene som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12. Avlsverdivurderingen skal bare omfatte egenskaper nevnt i del 2 som det er gjennomført registrering av i samsvar med avlsprogrammet, som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12. Avlsverdier av avlsdyr skal beregnes i samsvar med metodene nevnt i del 1 på grunnlag av følgende: data som er samlet inn om avlsdyr gjennom individgransking, som nevnt i del 2, genomiske opplysninger som er samlet inn om avlsdyr, data som er generert ved en annen metode i samsvar med metodene, som nevnt i del 1, eller en kombinasjon av opplysninger og data nevnt i bokstav a), b) og c).
De statistiske metodene som brukes til avlsverdivurdering, skal være i samsvar med metodene nevnt i del 1. De statistiske metodene skal sikre en avlsverdivurdering som ikke er påvirket av de viktigste miljøfaktorene og strukturen i opplysningene, og som tar hensyn til alle tilgjengelige opplysninger om avlsdyret, dets avkom, søsken, slektninger i sidegren og andre slektninger avhengig av ordningen for individgranskingen. Påliteligheten til de anslåtte avlsverdiene skal beregnes i samsvar med metodene nevnt i del 1. Når de estimerte avlsverdiene for avlsdyrene offentliggjøres, skal påliteligheten til disse offentliggjorte avlsverdiene og vurderingsdatoen angis. Hanndyr av renrasede avlsdyr av storfe der sæden er beregnet på å brukes til kunstig sædoverføring, skal være underlagt avlsverdivurdering. Denne avlsverdivurderingen skal gjennomføres på de viktigste produksjonsegenskapene knyttet til avlsprogrammet etter metodene nevnt i del 1, og kan gjennomføres på andre relevante produksjons- og ikke-produksjonsegenskaper etter metodene nevnt i del 1. Dersom det for disse egenskapene gjennomføres en avlsverdivurdering av hanndyr av renrasede avlsdyr av storfe, der sæden er beregnet på å brukes til kunstig sædoverføring, skal avlsverdiene for disse egenskapene offentliggjøres, med unntak av dem som gjelder for dyr nevnt i artikkel 21 nr. 1 bokstav g) (okser uten testresultat). For hanndyr av renrasede avlsdyr av storfe, der sæden er beregnet på å brukes til kunstig sædoverføring, skal minstekravene til pålitelighet med hensyn til avlsverdiene være minst følgende: når det gjelder okser som tilhører melkerasene (herunder kombinasjonsrasene), 0,5 for de mest vesentlige melkeproduksjonsegenskapene eller de mest vesentlige sammensatte indeksene, der beregnede avlsverdier for flere ulike individuelle egenskaper er lagt sammen, når det gjelder okser som tilhører kjøttferasene (herunder kombinasjonsrasene), 0,3 for de mest vesentlige kjøttproduksjonsegenskapene eller de mest vesentlige sammensatte indeksene, der beregnede avlsverdier for flere ulike individuelle egenskaper er lagt sammen.
Minstekravene til pålitelighet nevnt i nr. 7 får ikke anvendelse på hanndyr av renrasede avlsdyr av storfe som brukes til testing med de mengdebegrensningene som er nødvendige for at et avlslag skal kunne gjennomføre slik testing som nevnt i artikkel 21 nr. 1 bokstav g) (okser uten testresultat), eller deltar i et avlsprogram som krever individgransking og avlsverdivurdering, og som har som formål å bevare rasen eller det genetiske mangfoldet hos rasen.
Genomisk vurderte hanndyr av renrasede avlsdyr av storfe skal anses som egnede for kunstig sædoverføring dersom den genomiske vurderingen av dem er validert i samsvar med metodene nevnt i del 1 for hver egenskap som er genomisk vurdert, regelmessig validert på nytt for hver av disse egenskapene, og når som helst når det skjer store endringer i den genomiske vurderingen, avlsverdivurderingen eller referansepopulasjonen.
Avlslaget eller avlsvirksomheten, eller på anmodning fra dette avlslaget eller denne avlsvirksomheten, den tredjemann som er utpekt av det aktuelle avlslaget eller den aktuelle avlsvirksomheten i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), skal gjøre opplysninger om genetiske defekter og genetiske særegenheter hos avlsdyr knyttet til avlsprogrammet, offentlig tilgjengelige.
VEDLEGG IV
EU-REFERANSESENTRE NEVNT I ARTIKKEL 29
Kravene nevnt i artikkel 29 nr. 4 bokstav a) EU-referansesentre utpekt i samsvar med artikkel 29 skal ha tilstrekkelig kvalifisert personale, som har fått den nødvendige opplæringen, der disse sentrene er utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 1, i individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr, der disse sentrene er utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 2, i bevaring av arter som er truet av utryddelse,
som er blitt opplært til å respektere den fortrolige karakteren til visse emner, resultater eller meldinger, og som har tilstrekkelig kunnskap om forskning på nasjonalt og internasjonalt plan, samt på unionsplan,
inneha eller ha tilgang til infrastruktur, utstyr og produkter som er nødvendige for å gjennomføre oppgavene der disse sentrene er utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 1, som nevnt i nr. 2, og der disse sentrene er utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 2, som nevnt i nr. 3.
Oppgaver nevnt i artikkel 29 nr. 4 bokstav b) i) for EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 1 EU-referansesentre utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 1 skal samarbeide med avlslag og tredjemann utpekt av avlslag i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b) for å lette ensartet bruk av metoder for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr, som nevnt i artikkel 25, underrette avlslag, tredjemann utpekt av disse avlslagene i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b) eller vedkommende myndigheter om metoder for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr, regelmessig gjennomgå resultatene av individgransking og avlsverdivurderinger som gjennomføres av avlslagene eller tredjemann utpekt av disse avlslagene i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b) og de opplysningene som disse er basert på, sammenligne metoder for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr, på anmodning fra Kommisjonen eller en medlemsstat yte bistand i forbindelse med harmoniseringen av metoder for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr, anbefale beregningsmetoder som skal brukes til individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr, opprette en plattform for sammenligning av resultatene av metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr som brukes i medlemsstatene, særlig ved utvikling av kontrollprotokoller for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr gjennomført i medlemsstatene for å forbedre resultatenes sammenlignbarhet og avlsprogrammers effektivitet, gjennomføring av en internasjonal vurdering av husdyr på grunnlag av resultatene av individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr gjennomført i medlemsstatene og tredjestater, formidling av resultatene av disse internasjonale vurderingene, offentliggjøring av omregningsformler og tilhørende opplysninger som formlene bygger på,
framlegge data om avlsverdivurderingen av renrasede avlsdyr og opplæring for å støtte avlslag eller tredjemann utpekt av disse avlslagene i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), som deltar i internasjonale sammenligninger av resultatet av avlsverdivurderinger, gjøre det lettere å løse nye problemer i medlemsstatene knyttet til avlsverdivurderingen av renrasede avlsdyr, samarbeide innenfor rammen av sine oppgaver med internasjonalt anerkjente organisasjoner, på anmodning fra Kommisjonen, yte teknisk sakkunnskap til Den faste komité for avlsspørsmål.
Oppgaver nevnt i artikkel 29 nr. 4 bokstav b) ii) for EU-referansesentre som er utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 2. EU-referansesentre utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 2 skal samarbeide med avlslag, tredjemann utpekt av avlslag i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), vedkommende myndigheter og andre myndigheter i medlemsstatene for å gjøre det lettere å bevare raser som er truet av utryddelse, eller bevare det genetiske mangfoldet som finnes innenfor disse rasene, underrette avlslag, tredjemann utpekt av disse avlslagene i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), vedkommende myndigheter eller andre myndigheter om metoder brukt for å bevare raser som er truet av utryddelse, og bevare det genetiske mangfoldet som finnes innenfor disse rasene, på anmodning fra Kommisjonen utvikle eller harmonisere metodene som brukes for in situ- og ex situ-bevaring av de rasene som er truet av utryddelse, eller bevaring av det genetiske mangfoldet som finnes innenfor disse rasene, eller yte bistand i forbindelse med en slik utvikling eller harmonisering, utvikle metoder som brukes for karakterisering av statusen til arter som er truet av utryddelse, med hensyn til deres genetiske mangfold eller fare for å forsvinne fra landbruket, eller yte bistand i forbindelse med denne utviklingen, oppmuntre til utveksling mellom medlemsstatene om opplysninger om bevaring av raser som er truet av utryddelse, eller bevaring av det genetiske mangfoldet som finnes innenfor disse rasene, tilby opplæring for å støtte avlslag eller tredjemann utpekt av disse avlslagene i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), vedkommende myndigheter og andre myndigheter i bevaring av raser som er truet av utryddelse, og bevaring av det genetiske mangfoldet som finnes innenfor disse rasene, samarbeide innenfor rammen av sine oppgaver med europeiske og internasjonalt anerkjente organisasjoner, yte teknisk sakkunnskap innenfor rammen av sine oppgaver til Den faste komité for avlsspørsmål.
VEDLEGG V
OPPLYSNINGER SOM SKAL GIS I AVLSSERTIFIKATENE NEVNT I KAPITTEL VII
DEL 1
Generelle krav
angi om dyret er et renraset avlsdyr eller et hybridavlsdyr av svin, eller om formeringsmaterialet stammer fra renrasede avlsdyr eller hybridavlsdyr av svin, inneholde en henvisning til taksonomiske arter, angi om forsendelsen er beregnet på handel eller innførsel til Unionen, inneholde en henvisning til denne forordning.
DEL 2
Avlssertifikater for renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem
KAPITTEL I
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for renrasede avlsdyr
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for renrasede avlsdyr
Avlssertifikatene nevnt i artikkel 30 for renrasede avlsdyr skal inneholde følgende opplysninger: navnet på utstedende avlslag eller, dersom det gjelder innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, navnet på utstedende avlsorgan og eventuelt en henvisning til nettstedet til dette avlslaget eller avlsorganet, stambokens navn, dersom det er relevant, den klassen i hovedavsnittet der det renrasede avlsdyret er innført, navnet på rasen til det renrasede avlsdyret, kjønnet til det renrasede avlsdyret, nummeret som det renrasede avlsdyret er innført med i stamboken («stamboknummer»), systemet for identifisering og det individuelle identifikasjonsnummeret som det renrasede avlsdyret er tildelt i henhold til Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av den berørte arten, reglene for avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, dersom det ikke finnes noe dyrehelseregelverk i Unionen for identifisering og registrering av dyr som har krav på et individuelt identifikasjonsnummer, eller iii) lovgivningen i tredjestaten, når det gjelder innførsel til Unionen av det renrasede avlsdyret,
dersom det kreves i samsvar med artikkel 22 nr. 1 og 2, den metoden som er benyttet for å kontrollere identiteten til renrasede avlsdyr som brukes til oppsamling av sæd, oocytter og embryoer, og resultatene av kontrollen av denne identiteten, i) det renrasede avlsdyrets fødselsdato og fødselsstat, oppdretterens navn, adresse og eventuelt e-postadresse (fødestedet til det renrasede avlsdyret), eierens navn og adresse og eventuelt e-postadresse, avstamning: Far
Stamboknummer og avsnittFarfar
Stamboknummer og avsnittFarmor
Stamboknummer og avsnittMor
Stamboknummer og avsnittMorfar
Stamboknummer og avsnittMormor
Stamboknummer og avsnitttilgjengelige resultater av individgransking og oppdaterte resultater av avlsverdivurderingen, herunder datoen for denne vurderingen og genetiske defekter og genetiske særegenheter i forhold til avlsprogrammet som påvirker det renrasede avlsdyret selv, for drektige hunndyr, datoen for sædoverføring eller bedekning og identiteten på det hanndyret som er brukt til befruktningen, som kan angis i et eget dokument, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av det utstedende avlslaget, eller, dersom det gjelder innførsel av et renraset avlsdyr til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for dette avlslaget eller avlsorganet, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
Dersom avlssertifikater utstedes for en gruppe av renrasede avlsdyr av svin, kan opplysningene nevnt i nr. 1 i dette kapittel angis i ett enkelt avlssertifikat, forutsatt at disse renrasede avlsdyrene har den samme alderen og den samme genetiske moren og faren.
KAPITTEL II
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for sæd fra renrasede avlsdyr
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for sæd fra renrasede avlsdyr
alle opplysningene nevnt i kapittel I i denne delen om det renrasede avlsdyret som sæden stammer fra, opplysninger som gjør det mulig å identifisere sæden, antall doser som skal sendes, oppsamlingssted og -dato for sæden, sædstasjonens eller sædlagerets navn, adresse og godkjenningsnummer, samt mottakerens navn og adresse, for sæd som er beregnet på testing av renrasede avlsdyr som ikke har gjennomgått individgransking eller avlsverdivurdering, antall doser av denne sæden som skal være i samsvar med de mengdebegrensningene som er nevnt i artikkel 21 nr. 1 bokstav g), navn og adresse på avlslaget, eller på den tredjemannen som er utpekt av dette avlslaget i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), og som har ansvaret for å gjennomføre denne testingen i samsvar med artikkel 25, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av det utstedende avlslaget, eller, dersom det gjelder innførsel av sæd til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for dette avlslaget eller dette avlsorganet eller en aktør som nevnt i artikkel 31 nr. 1 eller artikkel 33 nr. 1, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
KAPITTEL III
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for oocytter fra renrasede avlsdyr
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for oocytter fra renrasede avlsdyr
alle opplysningene nevnt i kapittel I i denne delen om donorhunndyr som oocyttene stammer fra, opplysninger som gjør det mulig å identifisere oocyttene, antall strå, oppsamlingssted og -dato for oocyttene, embryooppsamlingsgruppens eller embryoproduksjonsgruppens navn, adresse og godkjenningsnummer, samt mottakerens navn og adresse, dersom det finnes flere enn én oocytt i et strå, en tydelig angivelse av antall oocytter som er oppsamlet fra samme renrasede avlsdyr, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av det utstedende avlslaget, eller, dersom det gjelder innførsel av oocytter til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for dette avlslaget eller avlsorganet eller en aktør som nevnt i artikkel 31 nr. 1 eller artikkel 33 nr. 1, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
KAPITTEL IV
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for embryoer fra renrasede avlsdyr
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for embryoer fra renrasede avlsdyr
alle opplysningene nevnt i kapittel I i denne delen om donorhunndyr og hanndyret som er brukt til befruktningen, opplysninger som gjør det mulig å identifisere embryoene, antall strå, oppsamlingssted og -dato for embryoene, embryooppsamlingsgruppens eller embryoproduksjonsgruppens navn, adresse og godkjenningsnummer, samt mottakerens navn og adresse, dersom det finnes flere enn ett embryo i et strå, en tydelig angivelse av antall embryoer som har samme foreldre, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av det utstedende avlslaget, eller, dersom det gjelder innførsel av embryoer til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for dette avlslaget eller avlsorganet eller en aktør som nevnt i artikkel 31 nr. 1 eller artikkel 33 nr. 1, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
DEL 3
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem
KAPITTEL I
Avlssertifikater for hybridavlsdyr av svin
Avlssertifikater for hybridavlsdyr av svin
Avlssertifikatene nevnt i artikkel 30 for hybridavlsdyr av svin skal inneholde følgende opplysninger: navnet på utstedende avlsvirksomhet, dersom det gjelder innførsel til Unionen av hybridavlsdyr av svin, navnet på avlsorganet og eventuelt en henvisning til nettstedet til denne avlsvirksomheten eller dette avlsorganet, avlsregisterets navn, navnet på rasen, linjen eller krysningen for hybridavlsdyret av svin og dets foreldre og besteforeldre, kjønnet til hybridavlsdyret av svin, nummeret som hybridavlsdyret av svin er registrert med i avlsregisteret («avlsregisternummer»), systemet for identifisering og det individuelle identifikasjonsnummeret som hybridavlsdyret av svin er tildelt i henhold til Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av svin, reglene for avlsprogrammet som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3, og eventuelt artikkel 12, dersom det ikke finnes noe dyrehelseregelverk i Unionen for identifisering og registrering av dyr som har krav på et individuelt identifikasjonsnummer, eller lovgivningen i tredjestaten, når det gjelder innførsel til Unionen av hybridavlsdyret av svin,
dersom det kreves i samsvar med artikkel 22 nr. 2, den metoden som er benyttet for å kontrollere identiteten til hybridavlsdyret av svin, og resultatene av kontrollen av denne identiteten, fødselsdatoen og fødselsstaten til hybridavlsdyret av svin, oppdretterens navn, adresse og eventuelt e-postadresse (fødestedet til hybridavlsdyret av svin), eierens navn og adresse og eventuelt e-postadresse, avstamning: Far
Avlsregisternummer
Rase, linje eller krysningFarfar
Avlsregisternummer
Rase, linje eller krysningFarmor
Avlsregisternummer
Rase, linje eller krysningMor
Avlsregisternummer
Rase, linje eller krysningMorfar
Avlsregisternummer
Rase, linje eller krysningMormor
Avlsregisternummer
Rase, linje eller krysningdersom det kreves i avlsprogrammet, resultater av individgransking eller oppdaterte resultater av avlsverdivurderingen eller begge, herunder datoen for denne vurderingen og genetiske defekter og genetiske særegenheter i forhold til avlsprogrammet som påvirker hybridavlsdyret av svin selv, eller, i det omfanget det er kjent, dets avkom, for drektige hunndyr, opplysninger om datoen for sædoverføring eller bedekning samt identiteten på det hanndyret som er brukt til befruktningen, som kan angis i et eget dokument, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av den utstedende avlsvirksomheten, eller, dersom det gjelder innførsel av et hybridavlsdyr av svin til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for denne avlsvirksomheten eller dette avlsorganet, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
Dersom avlssertifikater utstedes for en gruppe av hybridavlsdyr av svin, kan opplysningene nevnt i nr. 1 i dette kapittel angis i ett enkelt avlssertifikat, forutsatt at disse hybridavlsdyrene av svin har den samme alderen og den samme genetiske moren og faren.
KAPITTEL II
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for sæd fra hybridavlsdyr av svin
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for sæd fra hybridavlsdyr av svin
alle opplysningene nevnt i kapittel I i denne delen om det hybridavlsdyret av svin som sæden kommer fra, opplysninger som gjør det mulig å identifisere sæden, antall doser, oppsamlingssted og -dato for sæden, sædstasjonens eller sædlagerets navn, adresse og godkjenningsnummer, samt mottakerens navn og adresse, for sæd som er beregnet på individgransking eller avlsverdivurdering av hybridavlsdyr av svin, som ikke har gjennomgått en slik individgransking eller avlsverdivurdering, antall doser av denne sæden som skal være i samsvar med de mengdebegrensningene som er nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav d), navn og adresse på avlsvirksomheten, eller på den tredjemannen som er utpekt av denne avlsvirksomheten i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b), og som har ansvaret for å gjennomføre denne testingen i samsvar med artikkel 25, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av den utstedende avlsvirksomheten, eller, dersom det gjelder innførsel av sæd til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for denne avlsvirksomheten eller dette avlsorganet eller en aktør som nevnt i artikkel 31 nr. 1 eller artikkel 33 nr. 1, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
KAPITTEL III
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for oocytter fra hybridavlsdyr av svin
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for oocytter fra hybridavlsdyr av svin
alle opplysningene nevnt i kapittel I i denne delen om donorhunndyr som oocyttene stammer fra, opplysninger som gjør det mulig å identifisere oocyttene, antall strå, oppsamlingsdato for oocyttene, embryooppsamlingsgruppens eller embryoproduksjonsgruppens navn, adresse og godkjenningsnummer, samt mottakerens navn og adresse, dersom det finnes flere enn én oocytt i et strå, en tydelig angivelse av antall oocytter som er oppsamlet fra samme hybridavlsdyr av svin, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av den utstedende avlsvirksomheten, eller, dersom det gjelder innførsel av oocytter til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for denne avlsvirksomheten eller dette avlsorganet eller en aktør som nevnt i artikkel 31 nr. 1 eller artikkel 33 nr. 1, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
KAPITTEL IV
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for embryoer fra hybridavlsdyr av svin
Avlssertifikater nevnt i artikkel 30 for embryoer fra hybridavlsdyr av svin
alle opplysningene nevnt i kapittel I i denne delen om donorhunndyr og hanndyret som er brukt til befruktningen, opplysninger som gjør det mulig å identifisere embryoene, antall strå, oppsamlingssted og -dato for oocyttene, embryooppsamlingsgruppens eller embryoproduksjonsgruppens navn, adresse og godkjenningsnummer, samt mottakerens navn og adresse, dersom det finnes flere enn én embryo i et strå, en tydelig angivelse av antall embryoer som har samme foreldre, avlssertifikatets utstedelsesdato og -sted samt navn, stilling og underskrift for den personen som har fått fullmakt til å underskrive dette sertifikatet av den utstedende avlsvirksomheten, eller, dersom det gjelder innførsel av embryoer til Unionen, av det utstedende avlsorganet; denne personen skal være en representant for denne avlsvirksomheten eller dette avlsorganet eller en aktør som nevnt i artikkel 31 nr. 1 eller artikkel 33 nr. 1, eller en representant for en vedkommende myndighet, som nevnt i artikkel 30 nr. 2 bokstav b).
VEDLEGG VI
TERRITORIER NEVNT I ARTIKKEL 2 NR. 21
Kongeriket Belgias territorium Republikken Bulgarias territorium Den tsjekkiske republikks territorium Kongeriket Danmarks territorium med unntak av Færøyene og Grønland Forbundsrepublikken Tysklands territorium Republikken Estlands territorium Irlands territorium Republikken Hellas' territorium Kongeriket Spanias territorium med unntak av Ceuta og Melilla Republikken Frankrikes territorium Republikken Kroatias territorium Republikken Italias territorium Republikken Kypros’ territorium Republikken Latvias territorium Republikken Litauens territorium Storhertugdømmet Luxembourgs territorium Ungarns territorium Republikken Maltas territorium Kongeriket Nederlands europeiske territorium Republikken Østerrikes territorium Republikken Polens territorium Republikken Portugals territorium Romanias territorium Republikken Slovenias territorium Den slovakiske republikks territorium Republikken Finlands territorium Kongeriket Sveriges territorium Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands territorium ►EØS 29. Kongeriket Norges territorium, unntatt Svalbard.◄EØS
VEDLEGG VII
SAMMENLIGNINGSTABELL
| Rådsdirektiv 2009/157/EF | Denne forordning |
| Artikkel 1 | Artikkel 2 nr. 9 og 12 |
| Artikkel 2 bokstav a), b) og e) | Artikkel 3 nr. 1 |
| Artikkel 2 bokstav c) | Artikkel 8 nr. 3 |
| Artikkel 2 bokstav d) | Artikkel 4 nr. 3 |
| Artikkel 3 | Artikkel 18 nr. 1 |
| Artikkel 4 nr. 1 | Artikkel 7 nr. 1 |
| Artikkel 4 nr. 2 | Artikkel 7 nr. 5 |
| Artikkel 5 | Artikkel 30 nr. 1, artikkel 30 nr. 4 første ledd, artikkel 30 nr. 6 og vedlegg II del 1 kapittel I nr. 1 bokstav d) |
| Artikkel 6 bokstav a) | Artikkel 26 nr. 1 og vedlegg III |
| Artikkel 6 bokstav b) | Del 1 i vedlegg I |
| Artikkel 6 bokstav c) | Del 2 i vedlegg I |
| Artikkel 6 bokstav d) | Del 1 i vedlegg II |
| Artikkel 6 bokstav e) | Artikkel 30 nr. 9 og 10 og vedlegg V |
| Artikkel 7 nr. 1 | Artikkel 62 nr. 1 |
| Artikkel 7 nr. 2 | Artikkel 62 nr. 2 |
| Artikkel 8 | – |
| Artikkel 9 | – |
| Artikkel 10 | – |
| Rådsdirektiv 2009/157/EF | Denne forordning |
| Artikkel 11 | – |
| Rådsdirektiv 87/328/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 1 | Artikkel 21 nr. 1 |
| Artikkel 2 nr. 1 | Artikkel 21 nr. 4 |
| Artikkel 2 nr. 2 | Artikkel 12 og 13 |
| Artikkel 2 nr. 3 | – |
| Artikkel 3 | Artikkel 22 nr. 1 og 3 |
| Artikkel 4 | Artikkel 21 nr. 5 |
| Artikkel 5 | Artikkel 29 nr. 1 |
| Artikkel 6 | – |
| Artikkel 7 | – |
| Rådsvedtak 96/463/EF | Denne forordning |
| Artikkel 1 nr. 1 | Artikkel 29 nr. 1 |
| Artikkel 1 nr. 2 | Artikkel 29 nr. 4 bokstav a) og b) i) |
| Artikkel 2 | – |
| Vedlegg II | Vedlegg IV nr. 1 og 2 |
| Rådsdirektiv 88/661/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 1 | Artikkel 2 nr. 9, 10, 12 og 17 |
| Artikkel 2 nr. 1 | Artikkel 3 nr. 1, artikkel 4 nr. 3 og artikkel 8 nr. 3 |
| Artikkel 2 nr. 2 | – |
| Artikkel 3 | Artikkel 21 nr. 2 |
| Artikkel 4 nr. 1 | Artikkel 18 nr. 1 |
| Artikkel 4 nr. 2 | Artikkel 64 nr. 7 |
| Artikkel 4a første ledd | Artikkel 7 nr. 1 |
| Artikkel 4a annet ledd | Artikkel 7 nr. 5 |
| Artikkel 5 | Artikkel 30 nr. 1, artikkel 30 nr. 4 første ledd, artikkel 30 nr. 6 og vedlegg II del 1 kapittel I nr. 1 bokstav d) |
| Artikkel 6 nr. 1 | Artikkel 30 nr. 9 og 10, vedlegg I del 1 og 2, vedlegg II del 1, vedlegg III og vedlegg V |
| Artikkel 6 nr. 2 | – |
| Artikkel 7 nr. 1 | Artikkel 3 nr. 1, artikkel 4 nr. 3 og artikkel 8 nr. 3 |
| Artikkel 7 nr. 2 | Artikkel 1 nr. 3 |
| Artikkel 7a | Artikkel 7 nr. 1 og 5 |
| Artikkel 8 | Artikkel 25 nr. 2 |
| Artikkel 9 | Artikkel 30 nr. 1, artikkel 30 nr. 4 første ledd, artikkel 30 nr. 6 og vedlegg II del 2 nr. 1 bokstav d) |
| Artikkel 10 nr. 1 | Artikkel 30 nr. 9 og 10, vedlegg I del 1 og 2, vedlegg II del 2, vedlegg III og vedlegg V |
| Rådsdirektiv 88/661/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 10 nr. 2 | – |
| Artikkel 11 nr. 1 | Artikkel 62 nr. 1 |
| Artikkel 11 nr. 2 | Artikkel 62 nr. 2 |
| Artikkel 11 nr. 3 | Artikkel 62 nr. 2 |
| Artikkel 12 | Artikkel 1 nr. 3 |
| Artikkel 13 | – |
| Artikkel 14 | – |
| Rådsdirektiv 90/118/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 1 | Artikkel 21 nr. 1 |
| Artikkel 2 nr. 1 | Artikkel 21 nr. 4 |
| Artikkel 2 nr. 2 | Artikkel 12 og 13 og artikkel 28 nr. 2 |
| Artikkel 2 nr. 3 | Artikkel 14 og artikkel 28 nr. 2 |
| Artikkel 3 | Artikkel 21 nr. 5 |
| Artikkel 4 | Artikkel 62 nr. 1 |
| Artikkel 5 | – |
| Artikkel 6 | – |
| Rådsdirektiv 90/119/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 1 | Artikkel 24 nr. 1 artikkel 25 |
| Rådsdirektiv 90/119/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 2 | Artikkel 24 nr. 3 |
| Artikkel 3 | – |
| Artikkel 4 | – |
| Rådsdirektiv 89/361/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 1 nr. 1 | Artikkel 1 nr. 1 |
| Artikkel 1 nr. 2 | Artikkel 1 nr. 3 |
| Artikkel 2 | Artikkel 2 nr. 9 og 12 |
| Artikkel 3 nr. 1 | Artikkel 3 nr. 1, artikkel 4 nr. 3 og artikkel 8 nr. 3 |
| Artikkel 3 nr. 2 | Artikkel 1 nr. 3 |
| Artikkel 4 | Vedlegg I del 1 og 2, vedlegg II del 1, vedlegg III |
| Artikkel 5 | Artikkel 7 nr. 1 og 5 |
| Artikkel 6 | Artikkel 30 nr. 1, artikkel 30 nr. 4 første ledd, artikkel 30 nr. 6 og vedlegg II del 1 kapittel I nr. 1 bokstav d) |
| Artikkel 7 | Artikkel 1 nr. 3 |
| Artikkel 8 | Artikkel 62 nr. 1 |
| Artikkel 9 | – |
| Artikkel 10 | – |
| Rådsdirektiv 90/427/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 1 | Artikkel 1 nr. 1 |
| Artikkel 2 | Artikkel 2 nr. 9 og 12 |
| Artikkel 3 første ledd | Artikkel 3 nr. 1 |
| Artikkel 3 annet ledd | Artikkel 1 nr. 3 |
| Artikkel 4 nr. 1 bokstav a) | Del 1 og 3 i vedlegg I |
| Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) | Vedlegg II del 1 kapittel I nr. 1 bokstav c) |
| Artikkel 4 nr. 2 | Artikkel 4 nr. 3, artikkel 19 nr. 4, artikkel 33, artikkel 34 nr. 1 bokstav c), artikkel 30 nr. 9 og 10, artikkel 32, vedlegg I, vedlegg II del 1, vedlegg V |
| Artikkel 5 | Artikkel 7 nr. 1 og 5 |
| Artikkel 6 | Vedlegg II del 1 kapittel I nr. 3 |
| Artikkel 7 | Vedlegg II del 1 og vedlegg III del 1 |
| Artikkel 8 nr. 1 | Vedlegg I del 1 kapittel I nr. 1 bokstav c) |
| Artikkel 8 nr. 2 | Artikkel 30 nr. 1, artikkel 30 nr. 4 første ledd, artikkel 30 nr. 6, artikkel 32 og vedlegg II del 1 kapittel I nr. 1 bokstav d) |
| Artikkel 9 | Artikkel 1 nr. 3 |
| Artikkel 10 | Artikkel 62 nr. 1 |
| Artikkel 11 | – |
| Artikkel 12 | – |
| Rådsdirektiv 90/427/EØF | Denne forordning |
| Vedlegg | – |
| Rådsdirektiv 91/174/EØF | Denne forordning |
| Artikkel 1 | Artikkel 2 |
| Artikkel 2 | Artikkel 3, artikkel 35 nr. 1 og artikkel 45 nr. 1 |
| Artikkel 3 | – |
| Artikkel 4 | – |
| Artikkel 5 | – |
| Artikkel 6 | – |
| Artikkel 7 | – |
| Artikkel 8 | – |
| Rådsdirektiv 94/28/EF | Denne forordning |
| Artikkel 1 nr. 1 | Artikkel 1 nr. 1 |
| Artikkel 1 nr. 2 | – |
| Artikkel 1 nr. 3 | – |
| Artikkel 1 nr. 4 | Artikkel 3 nr. 1 og artikkel 36 nr. 2 |
| Artikkel 2 | Artikkel 2 |
| Artikkel 3 | Artikkel 34 |
| Rådsdirektiv 94/28/EF | Denne forordning |
| Artikkel 4 | Artikkel 36 nr. 1 bokstav a), c) og d) og artikkel 37 nr. 1 bokstav a) |
| Artikkel 5 | Artikkel 36 nr. 1 bokstav b) og d) |
| Artikkel 6 | Artikkel 36 nr. 1 bokstav b) og d) |
| Artikkel 7 | Artikkel 36 nr. 1 bokstav b) og d) |
| Artikkel 8 | Artikkel 39 nr. 2 |
| Artikkel 9 nr. 1 og 2 | Artikkel 37 nr. 1 bokstav b) og nr. 2 |
| Artikkel 9 nr. 3 | – |
| Artikkel 10 | Artikkel 57 og 60 |
| Artikkel 11 | – |
| Artikkel 12 | Artikkel 62 nr. 1 |
| Artikkel 13 | – |
| Artikkel 14 | – |
| Artikkel 15 | – |
Forordning (EU) 2017/1422 om utpeking av EUs referansesenter for individgranskning og avlsverdivurdering av storfe
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/1422
av 4. august 2017
om utpeking av EU-referansesenteret med ansvar for det vitenskapelige og tekniske bidraget til harmoniseringen og forbedringen av metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe
På møtet i Kommisjonens arbeidsgruppe for avlsspørsmål 15. November 2016 ga sakkyndige fra medlemsstatene uttrykk for et fortsatt behov for å fremme harmoniseringen og forbedringen av de metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe som brukes av avlslag eller av tredjemann utpekt av disse avlslagene. Kommisjonen har i samsvar med artikkel 29 nr. 3 i forordning (EU) nr. 2016/1012 gjennomført en offentlig prosess med henblikk på utvelging og utpeking av EU-referansesenteret som med ansvar for det vitenskapelige og tekniske bidraget til harmoniseringen og forbedringen av metodene i forbindelse med renrasede avlsdyr av storfe. Evaluerings- og utvelgingsrådet nedsatt for nevnte prosess konkluderte med at «Interbull Centre» oppfyller kravene fastsatt i nr. 1 i vedlegg IV til forordning (EU) 2016/1012 og kan være ansvarlig for oppgavene angitt i nr. 2 i nevnte vedlegg. «Interbull Centre» bør derfor utpekes som EU-referansesenteret med ansvar for det vitenskapelige og tekniske bidraget til harmoniseringen og forbedringen av metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr av storfe. Utpekingen skal gjennomgås jevnlig i samsvar med artikkel 29 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2016/1012. Denne forordning bør få anvendelse fra 1. november 2018 i samsvar med anvendelsesdatoen fastsatt i artikkel 69 i forordning (EU) 2016/1012. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for avlsspørsmål –
Artikkel 1
Institutionen för husdjursgenetik
Sveriges lantbruksuniversitet (SLU)
Ulls väg 26
Box 7023
SE-750 07 Uppsala
Sverige
Artikkel 2
| For Kommisjonen | |
| Jean-Claude Juncker | |
| President |
Forordning (EU) 2017/716 om standardskjema for lister over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/716
av 10. april 2017
om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til standardskjemaene som skal brukes til opplysninger som skal inngå i listene over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter
I artikkel 7 nr. 1 i forordning (EU) 2016/1012 er det fastsatt at medlemsstatene skal utarbeide og oppdatere en liste over avlslag og avlsvirksomheter som deres vedkommende myndigheter har anerkjent i samsvar med artikkel 4 nr. 3 i nevnte forordning, og som gjennomfører minst ett avlsprogram som er godkjent i samsvar med artikkel 8 nr. 3 i nevnte forordning. I forordning (EU) 2016/1012 er det dessuten fastsatt at medlemsstatene skal gjøre denne listen tilgjengelig for offentligheten. I artikkel 7 nr. 2 og artikkel 19 nr. 5 samt i del 1 kapittel III nr. 2 i vedlegg II til forordning (EU) 2016/1012 angis hvilke opplysninger som skal føres opp på listen over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter. I henhold til artikkel 7 nr. 3 i forordning (EU) 2016/1012 fastsettes det dessuten at medlemsstatene også skal føre opp på listen over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter enhver vedkommende myndighet som gjennomfører et avlsprogram i samsvar med artikkel 38 i nevnte forordning. Det er derfor nødvendig å fastsette standardskjemaer som medlemsstatene skal bruke til listeføring av avlslag for renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest og avlsvirksomheter for hybridavlsdyr av svin som er godkjent av deres vedkommende myndigheter i samsvar med forordning (EU) 2016/1012. Idet det tas hensyn til medlemsstatenes rolle ved anerkjennelse av en rase som er truet av utryddelse, i samsvar med definisjonen i artikkel 2 nr. 24 i forordning (EU) 2016/1012, er det nødvendig å innlemme disse opplysningene på listene over anerkjente avlslag som er fastsatt i nevnte forordning. For å forenkle handel med avlsdyr og de offentlige kontrollene som utføres av vedkommende myndigheter, er det også nødvendig å angi på listen over anerkjente avlslag og avlsvirksomheter fastsatt i artikkel 7 i forordning (EU) 2016/1012 datoene da anerkjennelse ble gitt eller tilbakekalt, idet det tas hensyn til bestemmelsene i artikkel 64 nr. 4 i nevnte forordning, eller da godkjenningen av et avlsprogram ble gitt, midlertidig opphevet eller tilbakekalt. Denne forordning bør få anvendelse fra 1. november 2018 i samsvar med anvendelsesdatoen fastsatt i forordning (EU) 2016/1012. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for avlsspørsmål –
Artikkel 1
Artikkel 2
| For Kommisjonen | |
| Jean-Claude Juncker | |
| President |
VEDLEGG
Forordning (EU) 2017/717
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/717
av 10. april 2017
om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til standardskjemaene for avlssertifikater for avlsdyr og formeringsmateriale fra dem
I forordning (EU) 2016/1012 fastsettes regler for avl og avstamning for handel med avlsdyr og formeringsmateriale fra dem, og for innførsel av dem til Unionen, herunder regler for utstedelse av avlssertifikater for disse varene. I artikkel 30 nr. 4 i nevnte forordning fastsettes det at dersom det forekommer handel med avlsdyr innført i en stambok som føres av et avlslag, eller avlsdyr registrert i et avlsregister som føres av en avlsvirksomhet, eller formeringsmateriale fra dem, eller dersom disse avlsdyrene eller avkommet fra dette formeringsmaterialet er beregnet på å innføres i en annen stambok eller registreres i et annet avlsregister, skal disse avlsdyrene eller dette formeringsmaterialet ledsages av et avlssertifikat. I artikkel 30 nr. 5 i forordning (EU) 2016/1012 fastsettes det dessuten at dersom avlsdyr som er blitt innført i en stambok eller registrert i et avlsregister ført av et avlsorgan oppført på listen fastsatt i artikkel 34 i nevnte forordning, eller formeringsmateriale fra dem, innføres til Unionen, og dersom disse avlsdyrene eller deres avkom fra dette formeringsmaterialet er beregnet på å innføres i en stambok ført av et avlslag eller registreres i et avlsregister ført av en avlsvirksomhet, skal disse avlsdyrene eller formeringsmaterialet fra dem ledsages av et avlssertifikat. Avlssertifikatet nevnt i artikkel 30 i forordning (EU) 2016/1012 skal bare utstedes av et avlslag, en avlsvirksomhet eller vedkommende avsendermyndighet for avlsdyrene eller formeringsmaterialet fra dem når disse forsendelsene omsettes i Unionen, eller av avlsorganet eller den offentlige myndigheten i avsendertredjestaten når disse forsendelsene kommer inn i Unionen. I artikkel 31 nr. 1 i forordning (EU) 2016/1012 fastsettes det dessuten at vedkommende myndighet kan tillate at formeringsmateriale skal ledsages av et avlssertifikat utstedt på grunnlag av opplysninger mottatt fra avlslaget eller avlsvirksomheten, av en sædstasjon eller et sædlager, eller av en embryooppsamlingsgruppe eller en embryoproduksjonsgruppe som er godkjent for handel innenfor Unionen med dette formeringsmaterialet i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk. I henhold til artikkel 30 nr. 6 i forordning (EU) 2016/1012 skal avlssertifikater inneholde opplysningene fastsatt i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V til nevnte forordning og være i samsvar med de tilsvarende standardskjemaene for avlssertifikater fastsatt i gjennomføringsrettsakter vedtatt av Kommisjonen. Det er derfor nødvendig å fastsette standardskjemaer for avlssertifikater som skal ledsage forsendelser av avlsdyr og formeringsmateriale fra dem når disse forsendelsene omsettes innenfor Unionen, eller når de innføres til Unionen. I artikkel 31 nr. 3 i forordning (EU) 2016/1012 fastsettes det at dersom resultatene av individgransking eller avlsverdivurdering er gjort offentlig tilgjengelige på et nettsted, kan en henvisning til nettstedet der disse resultatene er gjort tilgjengelige angis i avlssertifikatet i stedet for å angi resultatene i avlssertifikatet. Denne muligheten bør gjenspeiles i standardskjemaene for avlssertifikater som fastsettes ved denne forordning. I artikkel 32 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/1012 fastsettes det at når det gjelder renrasede avlsdyr av hest, skal opplysningene fastsatt i kapittel I i del 2 i vedlegg V til nevnte forordning inngå i ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som gjelder hele dyrets levetid, og det fastsettes også at Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter om innholdet og formatet for disse identifikasjonsdokumentene. Det er derfor ikke nødvendig å fastsette et standardskjema for avlssertifikater for handel med renrasede avlsdyr av hestefamilien. Denne forordning bør få anvendelse fra 1. november 2018 i samsvar med anvendelsesdatoen for forordning (EU) 2016/1012. Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for avlsspørsmål –
Artikkel 1
Formål og virkeområde
Artikkel 2
Avlssertifikater for handel med renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og med hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem
Avsnitt A for renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau og geit. Avsnitt B for sæd fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest. Avsnitt C for oocytter fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest. Avsnitt D for embryoer fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.
Avsnitt A for hybridavlsdyr av svin. Avsnitt B for sæd fra hybridavlsdyr av svin. Avsnitt C for oocytter fra hybridavlsdyr av svin. Avsnitt D for embryoer fra hybridavlsdyr av svin.
Artikkel 3
Avlssertifikater for innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr og formeringsmateriale fra dem og av hybridavlsdyr av svin og formeringsmateriale fra dem
Avsnitt A for renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest. Avsnitt B for sæd fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest. Avsnitt C for oocytter fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest. Avsnitt D for embryoer fra renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest.
Avsnitt A for hybridavlsdyr av svin. Avsnitt B for sæd fra hybridavlsdyr av svin. Avsnitt C for oocytter fra hybridavlsdyr av svin. Avsnitt D for embryoer fra hybridavlsdyr av svin.
Artikkel 4
Ikrafttredelse og anvendelse
| For Kommisjonen | |
| Jean-Claude Juncker | |
| President |
►M1 VEDLEGG I
STANDARDSKJEMAER FOR AVLSSERTIFIKATER FOR HANDEL MED RENSRASEDE AVLSDYR OG FORMERINGSMATERIALE FRA DEM
AVSNITT A
Avlssertifikat for handel med renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau og geit
AVSNITT B
Avlssertifikat for handel med sæd fra renrasede avlsdyr
AVSNITT C
Avlssertifikat for handel med oocytter fra renrasede avlsdyr
AVSNITT D
Avlssertifikat for handel med embryoer fra renrasede avlsdyr
VEDLEGG II
STANDARDSKJEMAER FOR AVLSSERTIFIKATER FOR HANDEL MED HYBRIDAVLSDYR AV SVIN OG FORMERINGSMATERIALE FRA DEM
AVSNITT A
Avlssertifikater for handel med hybridavlsdyr av svin
AVSNITT B
Avlssertifikat for handel med sæd fra hybridavlsdyr av svin
AVSNITT C
Avlssertifikat for handel med oocytter fra hybridavlsdyr av svin
AVSNITT D
Avlssertifikat for handel med embryoer fra hybridavlsdyr av svin
VEDLEGG III
STANDARDSKJEMAER FOR AVLSSERTIFIKATER FOR INNFØRSEL TIL UNIONEN AV RENRASEDE AVLSDYR OG FORMERINGSMATERIALE FRA DEM
AVSNITT A
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og hest
AVSNITT B
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av sæd fra renrasede avlsdyr
AVSNITT C
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av oocytter fra renrasede avlsdyr
AVSNITT D
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av embryoer fra renrasede avlsdyr
VEDLEGG IV
STANDARDSKJEMAER FOR AVLSSERTIFIKATER FOR INNFØRSEL TIL UNIONEN AV HYBRIDAVLSDYR AV SVIN OG FORMERINGSMATERIALE FRA DEM
AVSNITT A
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av hybridavlsdyr av svin
AVSNITT B
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av sæd fra hybridavlsdyr av svin
AVSNITT C
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av oocytter fra hybridavlsdyr av svin
AVSNITT D
Avlssertifikat for innførsel til Unionen av embryoer fra hybridavlsdyr av svin
Forordning (EU) 2017/1940 om avlssertifikat for renrasede avsldyr som inngår i identifikasjonsdokumentet for hestedyr
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/1940
av 13. juli 2017
om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1012 med hensyn til innholdet i og formatet til avlssertifikater utstedt for renrasede avlsdyr av hest som inngår i ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid
Forordning (EU) 2016/1012 fastsetter regler for avl og avstamning for handel med avlsdyr, og for innførsel av dem til Unionen. Forordning (EU) 2016/1012 får anvendelse fra 1. november 2018. Artikkel 30 i forordning (EU) 2016/1012 fastsetter regler for utstedelse, innhold og format for avlssertifikater som ledsager avlsdyr og formeringsmateriale fra dem (heretter kalt «avlssertifikatet»). Det fastsettes at dersom det forekommer handel med renrasede avlsdyr som er ført inn i en stambok som føres av et avlslag, og dersom det er bestemt at disse renrasede avlsdyrene skal innføres i en annen stambok, skal avlsdyrene ledsages av et avlssertifikat. Artikkel 30 nr. 6 i forordning (EU) 2016/1012 fastsetter at avlssertifikater skal inneholde opplysningene angitt i de relevante delene og kapitlene i vedlegg V til nevnte forordning. Artikkel 32 nr. 1 i forordning (EU) 2016/1012 fastsetter at, som unntak fra artikkel 30 nr. 6 i nevnte forordning, når det gjelder renrasede avlsdyr av hest, skal opplysningene fastsatt i del 2 kapittel I i vedlegg V til nevnte forordning inngå i ett enkelt identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid, og at det skal vedtas delegerte rettsakter om innholdet i og formatet til disse identifikasjonsdokumentene. Del 2 kapittel I i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012 fastsetter regler for opplysningene som skal inngå i avlssertifikatet for renrasede avlsdyr. Disse opplysningene skal omfatte identifikasjonssystemet og det individuelle identifikasjonsnummeret som det renrasede avlsdyret er tildelt i samsvar med Unionens dyrehelseregelverk for identifisering og registrering av dyr av de aktuelle artene. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/4292 fastsetter krav til sporbarhet for holdte landdyr og formeringsmateriale. Artikkel 114 i nevnte forordning fastsetter at driftsansvarlige som holder dyr av hestefamilien, skal sikre at hvert enkelt dyr identifiseres ved hjelp av en entydig kode som er registrert i databasen omhandlet i nevnte forordning, og av et korrekt utfylt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid. For å sikre størst mulig grad av samsvar mellom avlssertifikatet og identifikasjonsdokumentet med hensyn til innhold og forvaltningsprosedyre skal det i henhold til forordning (EU) 2016/1012 vedtas delegert rettsakter om innholdet i og formatet til et identifikasjonsdokument for hest som er gyldig i hele dyrets levetid. Det er derfor nødvendig å fastsette innholdet i og formatet til avlssertifikatet som skal inngå i identifikasjonsdokumentet for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid, som skal brukes til å identifisere dyr av hestefamilien i samsvar med artikkel 114 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2016/429, og som skal ledsage renrasede avlsdyr av hest til enhver tid når de omsettes i Unionen. Artikkel 31 i forordning (EU) 2016/1012 fastsetter unntak fra kravene knyttet til utstedelse av, innholdet i og formatet til avlssertifikater for handel med avlsdyr. Det fastsettes at dersom resultatene av individgransking eller avlsverdivurdering er gjort offentlig tilgjengelige på et nettsted, kan en henvisning til nettstedet der disse resultatene er gjort tilgjengelige, angis i avlssertifikatet i stedet for å angi resultatene i avlssertifikatet. Denne muligheten bør gjenspeiles i kravene til avlssertifikatet for handel med renrasede avlsdyr av hest som er fastsatt i denne forordning. Del 3 i vedlegg I til forordning (EU) 2016/1012 fastsetter ytterligere krav til avlslag som oppretter eller fører stambøker for renrasede avlsdyr av hest. I henhold til del 3 nr. 1 i vedlegget skal renrasede avlsdyr av hest føres inn i en stambok bare dersom de er identifisert ved hjelp av et bedekningssertifikat, og dersom det kreves av avlsprogrammet, som «føll under moren». Som unntak fra denne regelen kan en medlemsstat eller, dersom den beslutter det, dens vedkommende myndighet tillate at et avlslag fører inn renrasede avlsdyr av hest i den stamboken som føres av dette avlslaget, når disse dyrene identifiseres ved hjelp av en annen hensiktsmessig metode som gir minst samme grad av sikkerhet som et bedekningssertifikat, for eksempel avstamningskontroll basert på DNA-analyse eller analyse av deres blodtyper, forutsatt at denne tillatelsen er i samsvar med prinsippene fastsatt av det avlslaget som fører den opprinnelige stamboken for denne rasen. Idet det tas hensyn til kravene fastsatt i del 3 nr. 1 i vedlegg I til forordning (EU) 2016/1012 bør opplysninger om bedekningssertifikatet, identifikasjon som «føll under moren» og resultatene av avstamningskontroll gjenspeiles i reglene for innholdet i avlssertifikater for renrasede avlsdyr av hest som er fastsatt i denne forordning. For å sikre entydighet og kontinuitet i identifiseringen av renrasede avlsdyr av hest, og i samsvar med kravene i nr. 1 bokstav c) og del 1 kapittel I nr. 3 i vedlegg II til forordning (EU) 2016/1012, bør den entydige koden omhandlet i artikkel 114 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429 og navnet på slike avlsdyr inngå i avlssertifikatet for handel som en del av identifikasjonsopplysningene. I henhold til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2623 skal et utstedende organ, herunder organisasjoner eller lag som oppretter eller fører stambøker for registrerte dyr av hestefamilien, tildele hvert dyr et unikt individnummer i form av en alfanumerisk kode knyttet til opplysninger om det individuelle dyret av hestefamilien samt den databasen og den staten der disse opplysningene første gang ble registrert. Denne unike individnummeret må være forenlig med UELN-systemet (UELN = Universal Equine Life Number). UELN-systemet er godkjent på verdensbasis av de største hesteavlsorganisasjonene og konkurranseorganene. Systemet er utviklet på initiativ fra World Breeding Federation for Sport Horses (WBFSH), International Stud Book Committee (ISBC), World Arabian Horse Organization (WAHO), European Conference of Arabian Horse Organisations (ECAHO), Conférence internationale de l'anglo-arabe (CIAA), Det internasjonale rideforbund (Fédération équestre internationale) (FEI) og Den europeiske travunion (Union européenne du trot) (UET), og det finnes opplysninger om systemet på UELNs nettsted4. Formatet til og innholdet i det individuelle identifikasjonsnummeret nevnt i del 1 kapittel I nr. 3 i vedlegg II til forordning (EU) 2016/1012 kan ikke fastsettes før det er vedtatt delegerte rettsakter med nærmere krav til identifikasjonsmerker og -metoder, herunder deres anvendelse og bruk, i samsvar med artikkel 118 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429. Avlssertifikatet bør imidlertid inneholde tomme felter som kan brukes til å angi det entydige individnummeret som er tildelt renrasede avlsdyr av hest i samsvar med gjennomføringsforordning (EU) 2015/262. Fram til 21. april 2021, som er anvendelsesdatoen for forordning (EU) 2016/429, er del I i avlssertifikatet angitt i vedlegget til denne forordning valgfri dersom et identifikasjonsdokument for dyr av hestefamilien som er gyldig i hele dyrets levetid, omfatter avsnitt V i modellen for identifikasjonsdokument angitt i del 1 i vedlegg I til gjennomføringsforordning (EU) 2015/262. Denne forordning bør få anvendelse fra 1. november 2018 i samsvar med den anvendelsesdatoen som fastsettes i forordning (EU) 2016/1012.
Artikkel 1
Artikkel 2
Del I skal være et avsnitt i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, som skal utarbeides i samsvar med artikkel 118 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) 2016/429. Del II skal enten være en del av avsnittet nevnt i bokstav a) i denne artikkel, og i så fall skal del II være på mer enn én side slik at opplysningene kan ajourføres, eller dersom vedkommende myndighet tillater det i samsvar med artikkel 32 nr. 4 i forordning (EU) 2016/1012, være vedlagt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, og i så fall skal den være knyttet til del I nevnt i bokstav a) i denne artikkel gjennom angivelse av det individuelle identifikasjonsnummeret, kalt «entydig kode» i artikkel 114 nr. 1 bokstav a) i forordning (EU) 2016/429.
Artikkel 3
Artikkel 4
| For Kommisjonen | |
| Jean-Claude Juncker | |
| President |
VEDLEGG
Avlssertifikat for handel med renrasede avlsdyr av hest (Equus caballus og Equus asinus) i samsvar med del 2 kapittel I i vedlegg V til forordning (EU) 2016/1012
Forordning (EU) 2022/2077 om utpeking av EUs referansesenter for bevaring av truede raser
KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2022/2077
av 27. oktober 2022
om utpeking av EU-referansesenter for vitenskapelig og teknisk bidrag til opprettelsen og harmoniseringen av metoder for bevaring av truede raser, og bevaring av genetisk mangfold som eksisterer innen disse rasene.
Medlemsstatar og interessepartar har uttrykt behov for å fremje innføring og harmonisering av dei metodane som avlslag og tredjepartar som er utpeikte av avlslag i samsvar med artikkel 27 nr. 1 bokstav b) i forordning (EU) 2016/1012, nyttar for bevaring av trua rasar eller av det genetiske mangfaldet innanfor desse rasane. I samsvar med artikkel 29 nr. 3 i forordning (EU) 2016/1012 har Kommisjonen gjennomført ein offentleg utveljingsprosess for å peike ut eit EU-referansesenter som skal ha ansvaret for det vitskaplege og tekniske bidraget til innføring og harmonisering av metodar for bevaring av trua rasar og av det genetiske mangfaldet innanfor desse rasane («EU-referansesenteret for trua dyrerasar»). Evaluerings- og utveljingsutvalet som er oppnemnt for denne prosessen, konkluderte med at konsortiet som vert leidd av Stichting Wageningen Research, Wageningen Livestock Research, Nederland, og omfattar Institut de l'Elevage, Frankrike og Die Bundesanstalt für Landwirtschaft und Ernährung, Tyskland, oppfyller krava i nr. 1 i vedlegg IV til forordning (EU) 2016/1012 og har kapasitet til å utføre dei oppgåvene som er fastsette i nr. 3 i det nemnde vedlegget. Konsortiet som er leidd av Stichting Wageningen Research, Wageningen Livestock Research, Nederland, og omfattar Institut de l'Elevage, Frankrike og Die Bundesanstalt für Landwirtschaft und Ernährung, Tyskland, bør difor peikast ut som EU-referansesenter for trua dyrerasar. Verkeområdet for forordning (EU) 2016/1012 er avgrensa til avlsdyr av storfe, svin, sau, geit og dyr av hestefamilien, og verksemda til det nemnde EU-referansesenteret bør difor gjelde berre for trua rasar av desse dyreartane. Utpeikinga av EU-referansesenteret for trua dyrerasar bør ikkje vere tidsavgrensa, men bør evaluerast jamleg slik det er nemnt i artikkel 29 nr. 3 i forordning (EU) 2016/1012. EU-referansesenteret for trua dyrerasar bør starte verksemda si frå 1. januar 2023, ettersom senteret medverkar til dei politiske initiativa for den europeiske grøne given, og difor bør denne forordninga nyttast frå den same datoen. Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for avlsspørsmål.
Artikkel 1
Artikkel 2
| For Kommisjonen | |
| Ursula von der Leyen | |
| President |
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.