Gebyrforskrift for fornøyelsesinnretninger

FOR-2017-01-17-41 · Samferdselsdepartementet · I kraft 2017-01-17 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: tivoliloven

Gebyrforskrift for fornøyelsesinnretninger

§ 1. Formål

Forskriften fastsetter Statens jernbanetilsyns gebyrer for tilsynsoppgaver med fornøyelsesinnretninger.

§ 2. Årsgebyr

Den som har driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn for fornøyelsesinnretninger per 1. januar, skal betale et årlig gebyr per fornøyelsesinnretning. Årsgebyret gjelder for perioden 1. januar til og med 31. desember. Gebyret skal fastsettes slik innretningen var 1. januar.
Årsgebyret skal dekke Statens jernbanetilsyns kostnader med tilsyn med eksisterende fornøyelsesinnretninger, administrasjon, skadeundersøkelse, reisekostnader og andre felleskostnader.
Ved utstedelse av driftstillatelse betales årsgebyr.
Ved utstedelse av driftstillatelse for innretninger der årsgebyret for inneværende år er betalt, skal det ikke betales nytt årsgebyr før neste kalenderår.
Ved tilbakekall eller innlevering av driftstillatelse refunderes ikke betalt årsgebyr.
Følgende klasser med tilhørende satser skal legges til grunn for årsgebyret:
Årsgebyr 2026
FornøyelsesinnretningerSatser kr
Gebyrklasse 1, liten innretning4 070
Gebyrklasse 2, medium innretning8 120
Gebyrklasse 3, stor innretning18 350
Gebyrklasse 4, ekstra stor innretning24 190
Fornøyelsesinnretninger skal klassifiseres etter kriteriene nedenfor.
Fornøyelsesinnretningen klassifiseres i den øverste klassen hvor innretningen tilfredsstiller minst to av kriteriene for klassen.
Fornøyelsesinnretningen klassifiseres minst i klassen under det øverste nivået hvor innretningen tilfredsstiller minst ett av kriteriene.
Den øverste klassen er «Ekstra stor innretning» og den nederste klassen er «Liten innretning».
Fotavtrykket er det arealet en innretning opptar av terrenget uttrykt i kvadratmeter. Fotavtrykket inkluderer ikke kø- og venteområder. Ved fastsettelsen av størrelsen av fotavtrykket skal sikkerhetssonen rundt innretningen regnes med.
Klasse 1 (Liten):
En fornøyelsesinnretning skal anses som liten hvis den
  1. har et fotavtrykk mindre eller lik 65 kvadratmeter
  2. roterer mindre eller lik 10 ganger per minutt.
  3. er konstruert eller produsert for barn som er 10 år eller yngre, eller for barn som er lavere enn 140 centimeter.
Klasse 2 (Medium)
En fornøyelsesinnretning skal klassifiseres som medium hvis den
  1. har et fotavtrykk større enn 65 kvadratmeter og mindre eller lik 185 kvadratmeter
  2. er selvgående og trekker en eller flere passasjerenheter der bevegelse foregår langs bakken (for eksempel tog)
  3. bringer brukeren til en høyde opp til og med 20 meter over bakken.
Klasse 3 (Stor)
En fornøyelsesinnretning skal klassifiseres som stor hvis den
  1. har et fotavtrykk større enn 185 kvadratmeter og mindre eller lik 740 kvadratmeter
  2. bringer brukeren til en høyde større enn 20 meter og mindre eller lik 35 meter over bakken, eller turens lengde er mindre eller lik 450 meter
  3. består av mer enn 50 enheter eller har en kapasitet større eller lik 50 passasjerer.
Klasse 4 (Ekstra stor)
En fornøyelsesinnretning skal klassifiseres som ekstra stor hvis den
  1. har et fotavtrykk større enn 740 kvadratmeter
  2. bringer brukeren til en høyde større 35 meter over bakken eller turens lengde overstiger 450 meter
  3. har komplekse egenskaper eller kontroller (det vil si programmerbare logiske kontroller for sikkerhetsfunksjoner som kontrolleres av datamaskiner).

§ 3. Gebyr for behandling av søknad om driftstillatelse

Den som søker driftstillatelse for fornøyelsesinnretning skal betale gebyr.
Gebyret for søknad om driftstillatelse skal dekke Statens jernbanetilsyns kostnader med saksbehandlingen og omfatter tid til forberedelse, dokumentgjennomgang, besiktelse, rapportering, prøver og utsendelse av nødvendige dokumenter m.m.
Saksbehandlingen av driftstillatelse for ny fornøyelsesinnretning og flytting av faste fornøyelsesinnretninger skal faktureres med et beløp tilsvarende to ganger årsgebyret. jf. § 2 sjette ledd. Saksbehandling av driftstillatelse ved endring av eksisterende fornøyelsesinnretning faktureres med et beløp tilsvarende 1 ganger årsgebyret jf. § 2 sjette ledd.
Gebyret for behandling av søknad om driftstillatelse fastsettes ut ifra klassifiseringsreglene i § 2 syvende ledd. Saksbehandlingen av driftstillatelse for ny fornøyelsesinnretning eller flytting av faste fornøyelsesinnretninger faktureres med et beløp tilsvarende to ganger årsgebyret jf. § 2 sjette ledd. Saksbehandling av driftstillatelse ved endring av eksisterende fornøyelsesinnretning faktureres med et beløp tilsvarende en ganger årsgebyret jf. § 2 sjette ledd. Gebyret for søknad om driftstillatelse etter endring av innretning skal fastsettes ut ifra slik innretningen fremstår etter at den endringen det er søkt om er gjennomført.

§ 4. Ekstra timer og kostnader som skyldes forhold hos virksomheten

Ekstra arbeid som oppstår som en følge av at virksomheten ikke legger til rette for gjennomføringen av tilsynsmyndighetens arbeid, faktureres etter medgått tid med timesats kr 1 570,–.
Ekstra kostnader, reisetid og reisekostnader som påløper etter denne bestemmelsen dekkes ikke av årsgebyret og faktureres i sin helhet.

§ 5. Innkreving, forfallsdato og tvangsgrunnlag for utlegg

Statens jernbanetilsyn skal kreve inn gebyr etter denne forskrift.
Forfallsdato er en måned etter tidspunkt for utstedelse av gebyr.
Pålegg om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 7. Opphevelse

Fra samme tid oppheves forskrift 19. januar 2012 nr. 82 om gebyr til Statens jernbanetilsyn for godkjenning av og tilsyn med innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.

§ 7a. Tidspunkt for fastsettelse av gebyr

Saker som er eller kommer til behandling per 1. januar 2026, skal behandles og avgjøres etter denne forskriften.

§ 7b. Individuell fastsettelse av gebyr og årsgebyr

Statens jernbanetilsyn kan ved enkeltvedtak fastsette gebyr og årsgebyr individuelt dersom gebyrets størrelse etter denne forskriften er åpenbart urimelig. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter søknadstidspunktet som søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.