Forskrift til lov om sosiale tjenester m.v.

FOR-1992-12-04-915 · Helse- og omsorgsdepartementet · I kraft 1993-01-01 · Sist endret i kraft 2021-11-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: helse-og-omsorgstjenesteloven

Forskrift til lov om sosiale tjenester m.v.

Kapittel 1. (Opphevet)

Kapittel 2. (Opphevet)

Kapittel 3. Tilsyn med private institusjoner og private boliger med heldøgns omsorgstjenester

Kapittel 4. (Opphevet)

Kapittel 5. (Opphevet)

Kapittel 6. (Opphevet)

Kapittel 7. Hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjeneste – sosialtjenestelovens § 7-12.

§ 7-1. Virkeområde.

Denne forskriften gjelder de boliger med heldøgns omsorgstjenester som kommunen har ansvaret for etter sosialtjenesteloven § 7-5.
Boliger som er regulert i andre lover omfattes ikke av denne forskriften

§ 7-2. Hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjenester.

Som bolig med heldøgns omsorgstjenester regnes:
  1. aldershjem
  2. bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder avlastningsboliger.
  3. privat forpleining

§ 7-3. Retten til å bringe tvilstilfeller inn for statsforvalteren.

Statsforvalteren avgjør i tvilstilfeller hva som skal regnes som bolig med heldøgns omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven kap. 7.

§ 7-4. Melding til statsforvalteren.

Kommunen skal gi melding til statsforvalteren om kommunens boliger med heldøgns omsorgstjenester etter sosialtjenesteloven og tilsvarende private tiltak kommunen har avtale med etter lovens § 7-4, jf. § 7-5 første ledd siste setning.

Kapittel 8. Vederlag for sosiale tjenester og for opphold i institusjon mv. – sosialtjenesteloven § 11-2 og kommunehelsetjenesteloven § 2-3 femte ledd.

I. Vederlag utenfor institusjon.

§ 8-1. Tjenester som det er adgang til å kreve vederlag for.

Vederlag kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene.

§ 8-2. Begrensninger i adgangen til å kreve vederlag

Det kan ikke kreves vederlag for:
  1. hjemmesykepleie etter lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3
  2. praktisk bistand og opplæring etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov
  3. avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav b. Med avlastningstiltak menes i denne forskrift tiltak som settes i verk til hjelp for den som har særlig tyngende omsorgsarbeid i tillegg til tjenester den omsorgstrengende er tildelt i samsvar med bestemmelsene i § 4-2 bokstavene a, c og d

§ 8-3. Kommunens adgang til å fastsette betalingssatser m.v. for de enkelte tjenester.

Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av vederlag og betalingssatser for de tjenester som er nevnt i § 8-1.
Vederlaget må likevel ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan vederlaget ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter.
Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10% av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime.
Vederlaget kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger.
Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue.

§ 8-4. Samlet inntektsgradert utgiftstak for visse helsetjenester og sosiale tjenester.

Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i § 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i § 8-2 nr. 5 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget.
Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 165 pr. måned.
Til husstanden regnes bare ektefeller/samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov.
Hvis et av husstandens medlemmer betaler vederlag for langtidsopphold etter § 3 jf. § 6 i forskriften 26. april 1995 nr. 392 om vederlag for opphold i institusjon m.v. – eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i annet ledd.
Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av vederlag for tjenester som nevnt i § 8-1.
For adgangen til å beregne vederlag for annen praktisk bistand enn den som er nevnt i § 8-1 gjelder § 8-3 annet til og med femte ledd tilsvarende.

§ 8-5. Klage.

Vedtak om betaling etter denne forskrift kan påklages til statsforvalteren. Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøving av det frie skjønn, kan statsforvalteren likevel bare endre et vedtak om betaling for tjenester som nevnt i § 8-1 når skjønnet er åpenbart urimelig.
For vedtak om betaling for tjenester etter kommunehelsetjenesteloven gjelder forvaltningslovens §§ 28-34 fullt ut.

II. Vederlag for opphold i institusjon m v.

§ 8-6. Vederlag for opphold i institusjon og bolig med heldøgns omsorgstjenester.

Kommunen kan kreve vederlag for opphold i institusjoner for rusmiddelmisbrukere og boliger med heldøgns omsorgstjenester som nevnt i lov om sosiale tjenester §§ 7-1, 7-5 og 7-10, jf. § 4-2, når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slike institusjoner eller boliger, eller har stillet garanti for oppholdet.
Ved beregning av vederlaget gjelder forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv., fastsatt av Sosialdepartementet 26. april 1995 nr. 392 med senere endringer.

Kapittel 9. (Opphevet)

Kapittel 10. (Opphevet)

Kapittel 11. (Opphevet)

Kapittel 12. Ikrafttredelse.

§ 12-1.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1993.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.