Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

FOR-2002-03-22-313 · Klima- og miljødepartementetLandbruks- og matdepartementet · I kraft 2002-04-02 · Sist endret i kraft 2026-07-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov 1981-05-29-38, viltressursloven

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med denne forskrift er å bidra til at
  1. jakt- og fangsttradisjonene føres videre gjennom høsting av viltproduksjonen til gode for landbruksnæringen og friluftslivet,
  2. jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke påfører viltet unødige lidelser, og
  3. jakt-, fellings- og fangstutøvelsen ikke volder fare for mennesker, husdyr eller eiendom.

§ 3. Definisjoner

Med storvilt menes i denne forskrift følgende viltarter: elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe.
Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.
Lisensfelling: Skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta.

§ 4. Nødvendig dokumentasjon under jakt, felling og fangst

Under jakt, lisensfelling og fangst skal dokumentasjon på betalt jegeravgift og dokumentasjon på våpentillatelse, jf. våpenlova § 20, medbringes. Under jakt og felling av storvilt medbringes dokumentasjon for avlagt skyteprøve når jakta eller fellingen utøves med rifle. Under jakt på elg, hjort og rådyr medbringes i tillegg dokumentasjon på tilgang til godkjent ettersøkshund. Lisensjegere skal medbringe personlig lisens for gjeldende art og jaktår under fellingen. Under jakt på villrein medbringes kontrollkort og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

Kapittel 2. Aldersgrenser

§ 5. Generell aldersgrense for jakt, felling og fangst

Den som utøver jakt på småvilt må være fylt 16 år, og den som utøver jakt på eller felling av storvilt må være fylt 18 år. Fangst kan utøves av personer som har fylt 16 år. For fangst av villsvin, gaupe og jerv er aldersgrensen 18 år.

§ 6. Opplæring i jakt og fangst

Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype og kråkefugl i opplæringsøyemed når vedkommende:
  1. har samtykke fra foreldre eller foresatte, og
  2. er under forsvarlig tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgift i minst tre år. Tilsynspersonen skal også ha tillatelse fra rettighetshaver. Den som har tilsynet skal ha mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende.

§ 7. Fritak for jegeravgift

Den som med hjemmel i § 6 er under opplæring i jakt eller fangst er fritatt for å betale jegeravgift.
Landbruksdirektoratet kan etter søknad frita for betaling av jegeravgift i enkelte særlige tilfeller for å ivareta et allmennyttig formål.

Kapittel 3. Jegerprøven

§ 8. Obligatorisk jegerprøve

Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen.
Jegerprøven kan avlegges fra og med det kalenderåret kursdeltakeren fyller 14 år.
Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt og fangst i sitt bopelsland. Søknaden skal være vedlagt attestert kopi fra bopelslandets viltmyndigheter som viser adgangen til jakt og fangst, som ikke er eldre enn ett år fra søknadstidspunktet. Dokumentasjon som ikke er på svensk eller dansk skal også være oversatt til norsk eller engelsk.

§ 9. Obligatorisk kurs

Studieorganisasjoner og andre kan etter avtale med Landbruksdirektoratet arrangere det obligatoriske kurset i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring.
Kurset skal være på 30 timer. Den obligatoriske undervisningen skal gjennomføres ved ett av tre alternativer:
  1. Over to helger (fredag–søndag)
    Fredag (3 t)Lørdag (6 t)Søndag (6 t)Fredag (3 t)Lørdag (6 t)Søndag (6 t)
    Samling 1Samling 2+3Samling 4Samling 5Samling 6 + 7Samling 8 + 9
  2. Over fem hele sammenhengende dager, der den obligatoriske undervisningen hver dag skal gjennomføres innenfor tidsrommet fra 08.00 til 18.00.
    Dag 1 (6 t)Dag 2 (6 t)Dag 3 (6 t)Dag 4 (6 t)Dag 5 (6 t)
    Samling 1+5Samling 2+3Samling 4Samling 6+7Samling 8+9
  3. Over ni dager
    Dag 1 (3 t)Dag 2 (3 t)Dag 3 (3 t)Dag 4 (6 t)Dag 5 (3 t)Dag 6 (3 t)Dag 7 (3 t)Dag 8 (3 t)Dag 9 (3 t)
    Samling 1Samling 2Samling 3Samling 4Samling 5Samling 6Samling 7Samling 8Samling 9

Rekkefølgen på dagene i de tre alternativene kan endres dersom lokale forhold tilsier det. Kombinasjoner mellom ulike alternativ er ikke tillatt ved gjennomføring.

Kurset skal ledes av en instruktør som er utdannet etter Studieplan for utdanning av jegerprøveinstruktører fastsatt av Landbruksdirektoratet.

§ 10. Jegerprøveeksamen

Kommunen arrangerer elektronisk jegerprøveeksamen for de som har fullført obligatorisk kurs i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Eksamenen gjennomføres i henhold til denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Landbruksdirektoratet.

§ 12a. Autorisasjon av jegerprøveinstruktører

Det kreves autorisasjon fra Landbruksdirektoratet for å undervise som jegerprøveinstruktør. Autorisasjonen gis på bakgrunn av fullført utdanning etter studieplan fastsatt av Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet kan sette vilkår for autorisasjon etter denne paragrafen.
Landbruksdirektoratet kan trekke tilbake autorisasjonen dersom jegerprøveinstruktøren straffes for overtredelse av naturmangfoldloven, viltressursloven eller våpenloven, eller bryter gjeldende bestemmelser om jegerprøveopplæringen eller vilkår satt ved utstedelse av autorisasjonen. For å få ny autorisasjon, må vedkommende gjennomføre utdanningen for jegerprøveinstruktører på nytt. Det skal angis i vedtaket om tilbaketrekking når denne utdanningen tidligst kan påbegynnes.

Kapittel 4. Lisensfelling

§ 13. Vilkår for deltakelse i lisensfelling

Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår.
For å kunne registrere seg som lisensjeger må en jeger ha
  1. betalt jegeravgift for vedkommende jaktår
Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg oppdatert om kvotens størrelse, gjenværende kvote og eventuelle andre begrensninger for fellingsutøvelsen. Kvittering fra registrering som lisensjeger i Jegerregisteret skal medbringes under felling/fellingsforsøk.
Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen.

§ 14. Rapportering, meldeplikt og undersøkelse av felte dyr

Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til statsforvalteren og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller statsforvalteren.
Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltressursloven § 19 og 51. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet det statlige viltfondet, jf. viltressursloven § 19 og 51.

Kapittel 5. Våpen og ammunisjon

§ 15. Våpen under jakt og felling

Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Under jakt og felling er det ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen.
Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe eller felling av bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle. Det samme gjelder jakt på råbukk i særskilt bukkejaktperiode.
Under jakt på elg, hjort og rådyr er det ikke tillatt å bruke halvautomatisk rifle med mer enn tre skudd i magasinet og ett skudd i kammeret. Under jakt på eller felling av øvrige viltarter hvor det brukes halvautomatisk rifle er det ikke tillatt å bruke mer enn to skudd i magasinet og ett skudd i kammeret.
Salongrifle (salonggevær) kaliber 22 LR kan bare brukes under jakt på viltarter opp til en hares størrelse, men ikke til hare.
Til jakt og felling er bruk av hagle for mer enn to skudd forbudt.

§ 16. Krav til rifleammunisjon

Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin eller muflon, og ved felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. I tillegg skal følgende krav være oppfylt:
  1. Minste tillatte kaliber er 6,5 (.264″/6,71 mm).
  2. Minste tillatte kulevekt er 9 gram (138,9 grain) for kuler med mantel og blykjerne og 7,8 gram (120 grain) for blyfrie kuler.
  3. Minste tillatte anslagsenergi på 100 meter (E100) er 2200 joule.
Under jakt med rifle på rådyr, bever og gaupe eller felling av jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.
Under jakt på storvilt er det ikke tillatt å benytte kuler og ammunisjon som er laget for trenings- og konkurranseskyting.

§ 17. Krav til hagleammunisjon

Det er tillatt å bruke fyllingskule/slugs til jakt på rådyr. Til jakt på villsvin er det når haglegevær benyttes kun tillatt å benytte fyllingskule/slugs.

Kapittel 6. Skyteprøve ved jakt og felling av storvilt

§ 18. Obligatorisk skyteprøve

Ingen har adgang til å drive jakt og felling av storvilt med rifle uten at vedkommende har avlagt skyteprøve samme jaktår. Skyteprøven består av to deler.
Det skal først gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av Landbruksdirektoratet. For hver rifle med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes 5 skudd mot dyrefigur.
For kombivåpen (rifle–hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det skytes 3 skudd mot dyrefigur godkjent av Landbruksdirektoratet.
Alle skuddene mot dyrefigur må være innenfor angitt treffområde.
Skudd som avlegges i terminfestet konkurranse i det kalenderåret som jaktåret starter gjelder som obligatoriske skudd i skyteprøven.
Oppnådd sølvmerke i elgskyting (Norges Jeger- og Fiskerforbunds ferdighetsmerke) og bestått skyteprøve for bjørnejegere, godkjennes som skyteprøve når skyteprogrammene er godkjent av Landbruksdirektoratet.
For storvilt som har jakttid eller fellingsperiode som går fra ett jaktår og over i neste, gjelder skyteprøve som er avlagt i det jaktåret jakten eller fellingen av vedkommende viltart startet.

§ 19. Arrangør av skyteprøve

Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Standplassen må være overbygd. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder.
Skyteprøven kan arrangeres og ledes av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det Frivillige Skyttervesen eller Norges Jeger- og Fiskerforbund. Andre som disponerer skytebane kan etter søknad til Landbruksdirektoratet bli godkjent som arrangør. Skyteprøven skal være åpen for enhver.
Skyteprøven skal gjennomføres i henhold til instruks om skyteprøve for storviltjegere fastsatt av Landbruksdirektoratet.

§ 20. Vitnemål for bestått skyteprøve

Vitnemål for bestått skyteprøve attesteres av arrangøren på standardisert skjema. Arrangøren kan kreve at jegeren legitimerer seg.

§ 21. Fritak for skyteprøve

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skyteprøve dersom de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland. Dokumentasjon for dette må kunne fremvises, jf. § 4.

Kapittel 7. Bruk av hund under jakt og felling

§ 22. Drivende hund

Det er forbudt å benytte drivende hund under jakt, med unntak for jakt på følgende viltarter: elg, hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, og i forbindelse med felling av gaupe.
Med drivende hund menes hund som forfølger og driver viltet foran seg med los over lengre tid.
Mankehøyde tildrivende hund som brukes under jakt på elg, hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.
Bruk av drivende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe, er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av drivende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.

§ 22a. Bruk av flere løse hunder på samme vilt

Det er forbudt under jakt å la flere enn to løse hunder forfølge det samme dyret samtidig. Forbudet gjelder selv om hundene har forskjellig eier eller bruker.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for fuglehund under fuglejakt.

§ 22b. Forbud mot bruk av hunder med bestemte funksjonsmåter

Det er forbudt å benytte hund under jakt og jakthundtrening som ved bitt holder, skader eller dreper vilt.
Forbudet i første ledd gjelder ikke hund som apporterer påskutt småvilt.

§ 23. Krav om godkjent ettersøkshund

Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer i henhold til instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Dersom slik hund ikke medføres under jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang innenfor et rimelig tidsrom etter påskyting. Kommunen kan kreve at jeger dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.
Ekvipasjer som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer. Hundefører må i tillegg være registrert i Jegerregisteret og ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående». Krav om gjennomført kurs gjelder ikke registrerte instruktører for kurset «Ettersøk videregående». «Ettersøk videregående» består av to deler. Del en er e-læring med avsluttende elektronisk prøve og del to er en praktisk utedag. Opptakskrav for del to av kurset er at vedkommende har gjennomført del en med bestått elektronisk prøve. Kurset «Ettersøk videregående» skal arrangeres i henhold til studieplan og instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Landbruksdirektoratet. Hundefører er godkjent for å ta på seg ettersøk på vegne av det offentlige når vedkommende er registrert som godkjent for offentlige ettersøk i Ettersøkshundregisteret.
Instruktør for kurset «Ettersøk videregående» skal ha gjennomført utdanning i henhold til alternativer gitt i instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Lokale lag, foreninger og klubber som er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub kan arrangere kurset «Ettersøk videregående» og kurs for utdanning og godkjenning av instruktører. Andre kan etter søknad til Landbruksdirektoratet bli godkjent som arrangør.

§ 24. Arrangør og gjennomføring av godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer

Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal være terminfestet og gjennomføres i regi av lokale lag, foreninger og klubber tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Norsk Kennel Klub. Andre kan etter søknad til Landbruksdirektoratet bli godkjent som arrangør. Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal være åpen for enhver.
Godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer skal dømmes av autorisert ettersøksdommer. Norsk Kennel Klub eller annen organisasjon som etter søknad er godkjent av Landbruksdirektoratet har ansvaret for å utdanne og autorisere ettersøksdommere. Utdannelsen skal følge instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Landbruksdirektoratet.

§ 25. ID-merking, godkjenning og registrering av ettersøkshund

Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket.
Vitnemål for godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer utstedes av ettersøksdommer når prøven er avlagt og bestått i tråd med denne forskrift og instruks om prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av Landbruksdirektoratet. En ettersøkshund kan benyttes av flere førere, når alle førerne har avlagt og bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer med vedkommende hund.
Fører og hund er godkjent når ekvipasjen er registrert i Ettersøkshundregisteret til Norsk Kennel Klub.

§ 26. Overgangsbestemmelser

Jaktpremierte hunder som er registrert i Ettersøkshundregisteret pr. 1. april 2016 er godkjent som ettersøkshund i eget og tilstøtende nabojaktfelt ut hundens levetid.
Ettersøksekvipasjer som pr. 1. april 2016 har gjeldende ettersøksavtale med det offentlige må innen 1. april 2018 fremlegge skriftlig dokumentasjon på at videregående kurs er gjennomført før ny avtale inngås.
Alle som har videregående kurs pr. 1. april 2016 får godkjent disse som «Ettersøk videregående» dersom gjennomført kurs kan dokumenteres overfor offentlig myndighet før ny avtale inngås.

Kapittel 8. Jakt, felling og avliving av storvilt

§ 26a. Vilkår for å jakte hjortevilt

Ingen kan drive jakt på hjortevilt uten fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda.
Jeger og kortutsteder er pliktig til å følge de direktiver som er trykt på kontrollkortet for villrein.
Jaktlag som deltar i jakt etter elg, hjort og bjørn skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Valdansvarlig plikter å melde jaktleders navn og adresse til kommunen før jaktlaget starter jakta. For bjørn er jaktlaget selv ansvarlig for at jaktlederens navn og adresse er meldt kommunen før jaktlaget starter jakta.

§ 27. Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt

Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 34.
Den som under jakt eller felling skadeskyter gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal uten opphold underrette statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk.
Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk.

§ 28. Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid eller fellingsperiode

Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser.
Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig.
Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant.

§ 29. Avliving av skadet storvilt utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode

Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt.
Gjelder dette gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn skal kommunen straks varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet. Statsforvalteren og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell.
Dersom det felte dyret er hjortevilt eller bever, tilfaller viltet kommunen. Dersom det er annet storvilt, tilfaller viltet Viltfondet.

§ 29a. Tillatt bruk av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler

Fastmontert synlig lys kan benyttes for å belyse åte i forbindelse med lisensfellingav jerv. Slik bruk skal rapporteres til statsforvalteren.
Synlig lys kan benyttes ved avliving av vilt som er fanget levende i felle.
Synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler kan benyttes ved jakt på villsvin og rødrev når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass.
For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.
Synlig lys kan benyttes ved den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet. Dette gjelder ikke ved kvotejakt og skadefelling av gaupe eller ved felling av jerv, bjørn og ulv med mindre noe annet følger av forskrift eller enkeltvedtak.
Synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler kan benyttes ved ettersøk av påskutt hjortevilt, villsvin og rødrev. Jegeren har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig, og skal varsle grunneieren, politiet og kommunen om bruken av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.

§ 29b. Varsling og rapportering av bruk av metoder ved skadefelling

Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter naturmangfoldloven § 18, rovviltforskriften § 9 eller § 13 første eller sjette ledd eller etter viltforskriften kapittel 3, tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til beslutningsmyndigheten. Ved skadefelling etter skadelidtes egen beslutning etter viltforskriften § 3-4, skal slik rapportering gjøres til kommunen.

Kapittel 9. Fangst

§ 30. Bruk av feller

Fangst kan bare drives innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder for arten.
Den som utøver fangst skal innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som fellene er tillatt for, jf. § 31.
Feller skal ikke plasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr.

§ 31. Tillatte feller

Det er kun tillatt å drive fangst av de viltarter, og med de feller og krav som står oppført i vedlegg 1.
Ved fangst av gaupe og jerv kreves i tillegg tillatelse fra statsforvalteren i samsvar med vedlegg 2. Feller godkjent for gaupe og jerv skal stenges etter at lovlig fangsttid for arten er slutt. En felle som er godkjent av statsforvalteren for gaupe eller jerv kan ikke i samme fangstsesong brukes til fangst av andre viltarter.

§ 32. Merking av feller

Feller skal være synlig merket med brukerens jegernummer. Ved fangst av viltarter opplistet i vedlegg 1, unntatt gaupe og jerv, skal feller i tillegg merkes med telefonnummer til kommunal viltmyndighet. Ved kvotejakt på gaupe, og lisensfelling av jerv, skal feller i tillegg til brukerens jegernummer, merkes med telefonnummeret til statsforvalteren. Disse kravene gjelder ikke rypesnarer.

§ 33. Krav om tilsyn

Den som bruker feller som fanger viltet levende skal føre tilsyn med fellen hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
I tillegg til tilsyn etter første ledd, skal det ved fangst av villsvin, gaupe og jerv også benyttes elektronisk fellevarsling som varsler bruker ved fangst. Statsforvalteren kan gjøre unntak fra kravet om fellevarsling når det på grunn av dårlig dekning benyttes fysisk og ikke elektronisk tilsyn.
Den som bruker feller som avliver viltet, skal føre tilsyn med fellen minst en gang hver uke. Den som bruker snarer til fangst av rype, skal føre tilsyn med snarene minst hver andre dag.

§ 34. Håndtering av fanget vilt

Viltarter som er fanget som bifangst skal straks slippes fri dersom arten ikke er tillatt fanget i feller som fanger viltet levende, dersom det er utenfor lovlig fangsttid for viltarten eller hvis gaupe og jerv har gått i felle som ikke er godkjent av statsforvalteren til fangst av disse artene. Villsvinsugge som har diende unger skal også slippes fri. Eventuelle fangede villsvinunger kan avlives.
Fanget lovlig vilt skal avlives umiddelbart. Avlivingen skal skje sikkerhetsmessig forsvarlig og på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelse.
Gaupe, jerv, rødrev, grevling, mårhund, vaskebjørn og villmink som er fanget i felle kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR.
Avliving av villsvin skal skje med skytevåpen. Ved bruk av rifle skal kaliber og ammunisjon godkjent for jakt på rådyr benyttes. Ved bruk av hagle skal det benyttes fyllingskule/slugs.

Kapittel 10. Rapportering, oppsyn og kontroll

§ 35a. Plikt til rapportering

Den som har betalt jegeravgiften for et jaktår skal innen 1. mai påfølgende jaktår levere inn rapporteringsskjema til Statistisk sentralbyrå med de opplysninger Landbruksdirektoratet bestemmer.
Den som ikke har oppfylt rapporteringsplikten etter første ledd må betale tilleggsgebyr fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak ved betaling av jegeravgiften for det påfølgende jaktåret.

§ 36. Plikt til å la seg kontrollere

Enhver som utøver jakt, felling eller fangst etter denne forskrift, plikter å la seg kontrollere av politiet, Statens naturoppsyn eller av lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet. Kommunen og villreinnemnda kan sørge for kontroll av felte dyr. Ved jakt etter villrein kan villreinnemnda også sørge for kontroll med kontrollkort for villrein og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

Kapittel 11. Klageadgang, dispensasjon, straff og ikrafttreden

§ 37. Klageadgang

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket.

§ 40. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 2. april 2002.

Kommentarer

Kommentar til § 29a

Bernkonvensjonen forbyr bruk av kunstige lyskilder ved jakt og fangst av jerv, jf. Bernkonvensjonen artikkel 8 og konvensjonens vedlegg II og IV. Konvensjonen åpner imidlertid for unntak fra forbudet og stiller krav om at unntak rapporteres, jf. artikkel 9. For å muliggjøre rapportering til Bernkonvensjonen skal felling av jerv ved bruk av fast montert synlig lys for å belyse åte i forbindelse med lisensfelling av jerv etter § 29a første ledd rapporteres til statsforvalteren. Rapporteringen til statsforvalteren skal inneholde informasjon om:
  • Antall individer av jerv som er felt i lisensfelling der fast montert synlig lys er benyttet
  • Tid og sted for fellingen.

Kommentar til § 34 (Opphevet)

Vedlegg 1. Arter det kan drives fangst på og tillatte feller

Vedlegget inneholder en liste over hvilke feller som er tillatt for den enkelte art. Vedlegget skiller mellom feller som fanger viltet levende og feller som avliver viltet. Generelle tilleggskrav for de ulike felletypene er beskrevet for hver funksjonsmåte.

Feller som fanger viltet levende

Feller som fanger viltet levende skal innvendig i fellens fangstrom inklusive fallemmer være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Dette kravet gjelder ikke fangstbur.
Fangstbur av netting er tillatt til fangst av grevling, villmink, røyskatt, mårhund, vaskebjørn, ravn, kråke og skjære. Fangstburenes størrelse skal være tilpasset arten fangsten er rettet mot.

Liste over tillatte feller som fanger viltet levende

Grevling
  • Värmlandsk tunnelfelle
  • Smålandsk revefelle
  • Fangstbur
  • Nyåkersfellen
  • Øster-Malmafellen
Rødrev
  • Värmlandsk tunnelfelle
  • Nyåkersfellen
  • Smålandsk revefelle
  • Øster-Malmafellen
Mårhund
  • Värmlandsk tunnelfelle
  • Smålandsk revefelle
  • Fangstbur
  • Nyåkersfellen
  • Øster-Malmafellen
Vaskebjørn
  • Värmlandsk tunnelfelle
  • Smålandsk revefelle
  • Fangstbur
  • Nyåkersfellen
  • Øster-Malmafellen
Gaupe
  • Värmlandsk tunnelfelle
  • Jervbås
Jerv
  • Jervbås
Villsvin
  • Sinkabirum Kombi
  • Sinkabirum modifisert
  • Söderberg
  • Panthera Enkel
  • Panthera multitrap 7,5
  • Panthera multitrap 14
  • Pantera multitrap 30
Villmink
  • Fangstbur
Ravn, kråke og skjære
  • Fangstbur

Feller som avliver viltet

Slagfeller skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium eller nakke, eller som et sakseslag mot dyrets kranium eller nakke.
Felletyper som kun har slagmekanisme, skal monteres i kasser.
Feller som plasseres på bakken eller under 2 meter fra bakken eller fast snødekke skal plasseres i kasser. Diameter på åpningen skal ikke være større enn 70 mm for villmink, 35 mm for røyskatt, og ikke større enn 90 mm for mår. Slagmekanismen skal plasseres minimum 30 cm fra åpningen.
Slagfeller til bever og bisamrotte skal plasseres under vann.
Rypesnarene skal lages av ståltråd (0.2–0.3 mm). Trådlengden skal være minimum 36 cm før øynene vris.

Liste over tillatte feller som avliver viltet

Bever
  • Coni-bear 330-2
  • Belisle 330
  • B.M.I. BT 300
  • Bridger 330
  • Duke 280
  • Duke 330
  • LDL C280
  • LDL C280 magnum
  • LDL C330
  • LDL C330 Magnum
  • Bẃlisle Super X 280
  • Bẃlisle Super X 330
  • B.M.I. 280 Body Gripper
  • B.M.I. 330 Body Gripper
  • Rudy 280
  • Rudy 330
  • Sauvageau 1000-11F
  • Sauvageau 2001-8
  • Sauvageau 2001-11
  • Sauvageau 2001-12
  • Woodstream Oneida Victor Conibear 280
  • Woodstream Oneida Victor Conibear 330
Bisamrotte
  • LDL B120 Magnum
  • Bélisle Super X 110
  • Bélisle Super X 120
  • B.M.I. 120 Body Gripper
  • B.M.I. 120 Body Gripper Magnum
  • B.M.I. 126 Body Gripper Magnum
  • Bridger 120
  • Bridger 120 Magnum Bodygripper
  • Bridger 155 Magnum Bodygripper
  • LDL B120
  • LDL B120 Magnum
  • Oneida Victor Conibear 110-3 Stainless Steel
  • Oneida Victor Conibear 110-3 Magnum Stainless Steel
  • Oneida Victor 120 Stainless Steel
  • Oneida Victor Conibear 120-3 Stainless Steel
  • Oneida Victor Conibear 120-3 Magnum Stainless Steel
  • Rudy 110
  • Rudy 120
  • Rudy 120 Magnum
  • Sauvageau 2001-5
  • Sauvageau C120 Magnum
  • Woodstream Oneida Victor Conibear 110
  • Woodstream Oneida Victor Conibear 120
Mår
  • Aasbøfella
  • Trapper, mår 90
  • Trapper, mår 180
  • Kirunafällan, modifisert
  • Lazzefällan, mår (tg)
  • Lazzefällan, mink (tg)
  • Dørarpsfällan
  • Trapper mink 90
  • Trapper mink 180
  • Ihjäl mår
  • Ihjäl mink
  • Gävleborgsfällan mår
  • Gävleborgsfällan mink
  • Le-Ho-fällan
  • Vålsjöfällan
  • Belisle Super X 120
  • Belisle Super X 160
  • Syningfella
  • LDL B120 Magnum
  • LDL B160 Magnum
  • KP-120
  • MB.M.I. 126 Magnum Body Gripper
  • Koro no 1
  • Koro no 2
  • Northwoods 155
  • Oneida Victor Conibear 120-3 Magnum Stainless steel
  • Rudy 120 Magnum
  • Rudy 160 Plus
  • Sauvageau C120 Magnum
  • Sauvageau 2001-5
  • Sauvageau 2001-6
  • Fallstokk
Mink
  • Syningfella
  • Aasbøfella
  • Trapper, mår 90
  • Trapper, mår 180
  • Ihjäl mår
  • Ihjäl mink
  • Gävleborgsfällan mår
  • Gävleborgsfällan mink
  • Le-Ho-fällan
  • Slagfälla M/KJ
  • Vålsjöfällan
  • Oneida Victor Conibear 120-3 Magnum
  • Stainless steel
  • Rudy 120 Magnum
  • Sauvageau C120 Magnum
  • Sauvageau 2001-5
  • Kirunafällan, modifisert
  • Dørarpsfällan
  • Trapper mink 90
  • Trapper mink 180
  • LDL B120 Magnum
  • Goodnature A18 Mink Trap
  • Mink-killer
  • Belisle Super X 120
  • KP-120
  • Koro no 1
  • Koro no 2
Røyskatt
  • Bélisle Super X 110
  • Bélisle Super X 120
  • B.M.I 60
  • B.M.I. 110 Magnum
  • B.M.I 120 Body Gripper Magnum
  • B.M.I 126 Body Gripper Magnum
  • Bridger 120
  • Bridger 120 Mag Bodygripper
  • Bridger 155 Mag Bodygripper
  • DOC 150
  • DOC 200
  • Fenn Vermin trap IV
  • Fenn Vermin trap VI
  • Koro Muskrat Trap
  • Koro Rodent Trap
  • Koro Large Rodent Double Spring
  • LDL B120 Magnum
  • Ouell 411-180
  • Ouell 3-10
  • Ouell RM
  • Rudy 120 Magnum
  • Sauvageau C120 Magnum
  • Sauvageau C120 Reverse Bend
  • Sauvageau 2001-5
  • Triple M
  • Victor Rat Trap
  • WCS Tube Trap Int'l
  • WCS SHORTY Tube Trap
  • Woodstream Oneida Victor Conibear 110
  • Woodstream Oneida Victor Conibear 120
  • Syningsfella Røyskatt
Lirype og fjellrype
  • Rypesnare

Vedlegg 2. Godkjenning av feller til gaupe og jerv

Feller til fangst av gaupe og jerv skal være godkjent av statsforvalteren før den tas i bruk, jf. § 31. Tillatelsen skal gjelde for den enkelte felle og kan gis i forbindelse med kvotejakt og lisensfelling på gaupe, og lisensfelling på jerv. Tillatelsen kan gis for inntil 5 år.

Krav til feller for fangst av gaupe

Til fangst av gaupe kan statsforvalteren tillate Värmlandsk tunnelfelle, eller felle som er konstruert og virker på samme måte, og Jervbås. Felle til fangst av gaupe skal innvendig i fellens fangstrom, inklusive fallemmer, være dekt av et heldekkende solid materiale, men ikke metall. Tegninger for konstruksjon av slike feller finnes på www.miljodirektoratet.no.

Krav til feller for fangst av jerv

Til fangst av jerv kan statsforvalteren kun godkjenne Jervbås som er bygd i henhold til følgende tegning og krav:
Jervbås til bruk til fangst av jerv. Illustrasjon
Ved bruk av Jervbås skal det benyttes bås med toppluke som faller ned. Det skal ikke benyttes bås med fall-lem i enden da denne type bås er mer utsatt for rømming.
Materialet i båsen skal være av bjørk, gran eller furu. Båsen skal enten laftes, eller det kan benyttes gjengestål for å skru stokkene sammen. Det er forbudt å bruke metalldeler inne i båsen. Jervbås kan lages enten i rundstokk eller med plank:
  1. Ved bruk av rundstokk skal dimensjonen på trestokkene være minst 15 cm i diameter ved bruk av bjørk, mens den ved bruk av gran eller furu skal være minst 20 cm i diameter. For å hindre rømming skal veggene inne i fella være dekket med et heldekkende og solid materiale, for eksempel plater eller planker.
  2. Ved bruk av plank skal dimensjonen være minst 7,5 x 20 cm (3′ x 8′). Materialet skal være renskåret slik at veggene blir tilnærmet glatte og det blir minimalt med lysgjennomstrømming mellom stokkene. Det er ikke krav om heldekkende og solid materiale inne i båsen. Kravet om 20 cm bredde på planken er for å minimere antallet horisontale skjøter inne i båsen.
De innvendige målene på Jervbåsen skal være minst 150 cm i lengde, minst 75 cm i bredde og minst 80–90 cm i høyde.
Luken i båsen skal være konstruert på en slik måte at den låses tilstrekkelig etter at jerven er gått inn i båsen. Lokket skal være festet i bakkant (figur 1 og 2), og skal veie minimum 30 kg. Hvis vekten av lokket er mindre må det legges på tyngde. Lokket er forbundet til en vektstang med en wire (wire 1). Utløseren er plassert i vektstangas bakre ende (figur 1 og 4). En forlenget stokk på begge sider av fellen boltes fast til en tverrstokk som det festes en spiker eller noe lignende i (figur 4). Åtet blir festet i en ny wire som er trukket ut av kassen og inn på spikeren (wire 2). Deretter trekkes en tredje wire fra vektstanga og ned på spikeren (wire 3). Tyngden fra vektstanga vil da holde åte-wiren på plass. Når jerven drar åtet til seg vil åte-wiren bli dratt av spikeren og samtidig frigjøre wiren fra vektstanga. Vektstanga vil da gå opp og fellelokket låses. Dette skjer på grunn av lokkets tyngde.
Det er en fordel å benytte en glatt og sterk silkewire. Det er også en fordel å beskytte utløsermekanismen mot vær og vind. Den kan for eksempel bygges inn i en solid kasse som en forlengelse av fangstrommet.

Plassering

I tillatelsen skal plassering av felle til gaupe og jerv kartfestes med UTM-koordinater, slik at fellen kan gjenfinnes. Feller skal ikke tillates i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr, jf. § 30.

Tilsyn og fellealarm

Ved bruk av felle til gaupe og jerv skal det føres tilsyn med fellene hver morgen og kveld. Elektronisk tilsyn, i samsvar med vedlegg 3, kan erstatte fysisk tilsyn.
Det skal ved all fangst av gaupe og jerv benyttes elektronisk fellealarm uavhengig av tilsynsmåte, jf.§ 33. I områder med dårlig dekning kan statsforvalteren gjøre unntak fra dette kravet i tillatelsen når tilsynet er fysisk og ikke elektronisk.

Vilkår

  • Statsforvalteren skal informere kommunen om tillatelser som gis.
  • Feller som brukes under lisensfelling krever i tillegg grunneiers tillatelse.

Kontroll

Statsforvalteren kan føre kontroll på stedet, om fellen er konstruert og utplassert i henhold til tillatelsen før fangsten starter. Slik kontroll kan utføres av politiet, Statens naturoppsyn eller lokalt jaktoppsyn som er godkjent av det statlige naturoppsynet eller har begrenset politimyndighet.

Rapportering etter endt fangst

Statsforvalteren kan ved behov stille krav om at bruker av felle skal rapportere til statsforvalteren og kommunen om opplysninger fra fangstperioden.

Vedlegg 3. Elektronisk tilsyn med feller som fanger viltet levende

Følgende regler gjelder for alt elektronisk tilsyn av feller som fanger viltet levende:
  • Det må benyttes kamera som enten sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld, eller som filmer fellen kontinuerlig. Dato og tidspunkt skal framgå av bilder eller film.
  • Kameraet må stilles slik at man ser om fellen er åpen eller lukket, og kan identifisere hvilke dyr som går inn i fellen.
  • For kamera som ikke filmer kontinuerlig, skal det også kunne sendes bestilling til kameraet slik at det tar bilde av fellen og sender det til fangstpersonen.
  • Ved teknisk svikt med kamera, eller med fellealarm ved fangst av villsvin, gaupe og jerv, skal det umiddelbart gjøres fysisk tilsyn med fellen.
  • Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne framvises på forespørsel fra naturoppsynet.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.