Forskrift om undersøkelse av sjøulykker

§ 1. Kommisjonsforordning (EU) nr. 1286/2011

EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 55ca (Kommisjonsforordning (EU) nr. 1286/2011 av 9. desember 2011 om vedtakelse av en felles metode for undersøkelse av ulykker og hendelser til sjøs, utviklet i henhold til artikkel 5 (4) i direktiv 2009/18/EF), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 651/2011

EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 55ca (Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 651/2011 av 5. juli 2011 om vedtakelse av saksbehandlingsregler for rammen av det faste samarbeidet opprettet av medlemsstatene i samarbeid med Kommisjonen i henhold til artikkel 10 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/18/EF), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3. Definisjoner

Artikkel 3 nr. 1, nr. 2 bokstav c til f, nr. 4, nr. 6 og nr. 7 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/18/EF av 23. april 2009 om fastsettelse av grunnleggende prinsipper for undersøkelse av ulykker i sjøtransportsektoren og om endring av rådsdirektiv 1999/35/EF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/59/EF, skal følges.

Med sjøulykke, jf. sjøloven § 472a fjerde ledd, menes også en hendelse hvor det har oppstått materiell skade på maritim infrastruktur som kan medføre alvorlig fare for sikkerheten til skipet, andre skip eller personer.

Endret ved forskrift 13 des 2013 nr. 1454.

§ 4. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft straks.

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.