Forskrift om gjennomføring i norsk rett av nordisk konvensjon 6. februar 1931 nr. 1 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige inneholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål

§ 1.

Konvensjon 6. februar 1931 nr. 1 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige inneholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål med sluttprotokoll (den nordiske familierettskonvensjon), som endret ved overenskomster mellom de samme stater 26. mars 1953, 3. november 1969, 20. november 1973, 25. februar 2000, 6. februar 2001 og 26. januar 2006, gjelder med lovs kraft her i riket.

§ 2.

Om registrering som vilkår for at en ektepakt eller en lovvalgsavtale skal ha virkning overfor tredjeperson, jf. konvensjonen artikkel 4 tredje ledd, gjelder:

Hvis ektefellenes formuesforhold etter konvensjonen artikkel 3 eller 3a skal reguleres av norsk rett, skal norske regler om registrering av ektepakter gjelde for ektefellenes ektepakter og lovvalgsavtaler.
Hvis ektepakten gjelder fast eiendom i Norge, kommer også norske regler om tinglysning av fast eiendom til anvendelse.

§ 3.

Justis- og politidepartementet er vedkommende departement etter konvensjonens artikkel 18 og 20.

§ 4.

Forskriften trer i kraft når endringsoverenskomst 26. januar 2006 trer i kraft mellom de nordiske landene.¹

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.