Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning

FOR-2025-07-04-1465 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2025-08-01 · Sist endret i kraft 2026-08-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir sosionomutdanning.
Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i sosialt arbeid.
Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres, har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

§ 2. Formålet med utdanningen

Formålet med utdanningen er å utdanne kvalifiserte profesjonsutøvere som kan bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale og helsemessige utfordringer. Sosionomutdanningen er en akademisk og praksisorientert utdanning i sosialt arbeid med profesjonsspesifikke arbeidsmåter basert på forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap, og egne yrkesetiske standarder. Sosialt arbeid er et internasjonalt fag som springer ut av en forståelse av at mennesker aktivt og relasjonelt kan forholde seg til sine medmennesker og samfunnet de lever i. FNs konvensjoner og bærekraftmål er sentrale i sosialt arbeid.
Kandidaten skal ha en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom individuelle utfordringer og den samfunnsmessige konteksten slike problemer oppstår i, og skal arbeide med å synliggjøre og motvirke strukturer i samfunnet som skaper sosial ulikhet og svekker menneskers livsvilkår og deltakelse. Faget retter seg mot arbeid med mennesker i alle aldre og livsfaser.
Kandidaten skal kunne arbeide med sosiale og mellommenneskelige relasjoner og utfordringer på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå og skape grunnlag for dialog, medvirkning og samhandling. Kandidaten skal kunne arbeide for å fremme sosial inkludering og verdige livs- og oppvekstsvilkår i samarbeid med mennesker og ved å synliggjøre og påvirke rammebetingelser. I dette inngår oppfølgings- og endringsarbeid, forvaltning, administrasjon, planarbeid, formidling, undervisning og tverrprofesjonelt samarbeid hvor sosionomen ofte har en koordinerende rolle. Kompetansen vil være relevant for arbeid innenfor et bredt spekter av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, særlig Nav, barnevern, rus og psykisk helse.
Utdanningen skal gi kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.
Fullført utdanning gir tittelen sosionom.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 3. Kompetanseområder

Sosionomutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2 til 3 under følgende kompetanseområder:
  • Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid
  • Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet rammer for og perspektiver på sosialt arbeid

§ 4. Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid – Kunnskap

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag og metoder som retter seg mot individer, familier, grupper og samfunn
  2. har bred kunnskap om velferdspolitiske mål og virkemidler, ulike velferdsmodeller og velferdspolitikkens betydning for sosialt arbeids praksis
  3. har bred kunnskap om hvilken betydning levekår, helse, utdanning, arbeid, bolig, sosial inkludering og aktiv deltakelse i ulike livs- og overgangsfaser har for individ, familie og samfunn
  5. har kunnskap om juridisk metode og sentral lovgivning innen helse- og velferdstjenestene
  6. har kunnskap om hvordan sosial klasse, kjønn, utenforskap, marginalisering og språklige barrierer, diskriminering, klima og miljø påvirker folkehelse, levekår og hverdagsliv
  7. har kunnskap om ansvars- og arbeidsfordeling i helse- og velferdstjenestene, samordning av tjenester, tverrprofesjonelt samarbeid og samspillet mellom offentlig, privat og ideell sektor
  8. har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og posisjon, både nasjonalt og internasjonalt
  9. har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner og kunnskap om samenes rettigheter og særskilte status som urfolk
  10. har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode og vitenskapsteoretiske posisjoner
  11. kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid relevant for sosialt arbeid, nasjonalt og internasjonalt.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 5. Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan anvende forsknings-, erfarings- og brukerbasert kunnskap i profesjonsutøvelsen
  2. kan finne, vurdere og henvise til relevant informasjon og fagstoff og framstille dette både muntlig og skriftlig
  3. kan vurdere vitenskapelig kunnskap og politiske rammebetingelser i en praktisk sammenheng
  4. kan identifisere rettslige spørsmål, opplyse om rettigheter og plikter, anvende aktuelle rettsregler og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn
  5. kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud
  6. kan tilegne seg ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis, og kan dokumentere og formidle sine faglige vurderinger.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 6. Rammer for og perspektiver på sosialt arbeid – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. har innsikt i menneskesyn og verdier i sosialt arbeid, profesjonsetikk og relevante etiske teorier
  2. har innsikt i maktstrukturer, maktutøvelse i samfunnet og forholdet mellom urfolksperspektiver, majoritets- og minoritetsperspektiver
  3. har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser og hvordan sosionomer kan bidra til allmenn opplysning og politisk rådgivning og påvirkningsarbeid
  4. har innsikt i forhold som bidrar til ulikhet, og kan fremme sosial rettferdighet for minoritetsgrupper og mennesker i utsatte posisjoner
  5. kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid, og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
  6. kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i sammensatte og konfliktfylte situasjoner.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet kunnskap om og arbeid med sosiale problemer

§ 7. Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer – Kunnskaper

Kandidaten
  1. har bred kunnskap om teoretiske perspektiver, erfarings- og brukerkunnskap i sosialt arbeid og andre relevante fagområder
  2. har bred kunnskap om hvordan sosiale problemer oppstår og utvikler seg i en samfunnsmessig sammenheng
  3. har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon, samhandling og veiledning, og hvordan redusere språklige barrierer i relasjonell samhandling
  4. har bred kunnskap om betingelser for mestring og utvikling hos barn, unge, voksne og eldre
  5. har bred kunnskap om omsorgskompetanse og ulike former for omsorgssvikt
  6. har kunnskap om samiske barns rett som urfolk til å vokse opp med samisk språk og kultur
  7. har kunnskap om ulike former for vold, fysiske, psykiske og seksuelle overgrep, og hvordan vold og overgrep kan komme til uttrykk
  8. har kunnskap om forhold som regulerer norsk arbeidsliv og arbeidets betydning for helse, velferd og inkludering
  9. har kunnskap om hvordan helsemessige, sosiale og sosioøkonomiske utfordringer har konsekvenser for den enkelte og pårørende, og særskilt om barn som pårørende
  10. har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
  11. har kunnskap om forebygging og folkehelse, og forstår samspillet mellom helse, bolig, sosiale problemer og samfunnsutvikling.
  12. har kunnskap om samfunnsarbeid og kollektive medvirkningsprosesser
  13. har kunnskap om sentrale problemområder som arbeidsledighet, fattigdom, bosituasjon, rus og avhengighet, traumer og psykiske vansker, funksjonsnedsettelser, helseutfordringer og andre forhold som kan bidra til marginalisering og utenforskap
  14. har kunnskap om økonomisk rådgivning for å forebygge og avhjelpe gjelds- og privatøkonomiske problemer.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 8. Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer – Ferdigheter

Kandidaten
  1. kan anvende faglig kunnskap om sosiale problemer, overganger og livskriser for å forebygge utenforskap og fremme mestring og endring i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og samarbeidspartnere
  2. kan anvende ulike metodiske tilnærminger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innenfor ulike tjenesteområder
  3. kan anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i veiledning, motivasjons- og endringsarbeid og veilede brukere, pasienter, pårørende og fagpersoner
  4. kan anvende faglig kunnskap om arbeidsrettet inkludering i møte med arbeidssøkere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere
  5. kan anvende faglig kunnskap for å identifisere og mobilisere ressurser og, i samarbeid med mennesker i sårbare livssituasjoner bidra til å skape håp
  6. kan anvende metoder i familie- og nettverksarbeid og tidlig innsats
  7. kan anvende faglig kunnskap og metoder for medvirkning og samarbeid med barn, unge, foreldre, og foresatte om hverdagsliv og om vanskelige tema på en måte som ivaretar deres interesser og rettigheter og sikrer barnets beste
  8. kan anvende faglig kunnskap for å vurdere og avklare bekymringsmeldinger og undersøke omsorgssituasjonen til barn og unge og iverksette, følge opp, koordinere og evaluere tiltak
  9. kan anvende faglig kunnskap og arbeide tverrfaglig i møte med mennesker som utøver og utsettes for vold og overgrep
  10. kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
  11. kan vurdere og sette inn tiltak som forebygger og reduserer konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt, overfor barn og voksne i alle aldre
  12. kan beherske digitale verktøy og reflektere over faglige og etiske perspektiver knyttet til anvendelsen av disse i sosialt arbeid
  13. kan beherske metoder i samfunnsarbeid som fremmer makt, innflytelse, deltakelse og representasjon
  14. kan beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutningstaking, og ta hensyn til ulike språklige barrierer i kommunikasjon og formidling
  15. kan reflektere over, håndtere og redusere uønskede hendelser og konfliktsituasjoner i sitt arbeid
  16. kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud for samiske brukere.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 9. Kunnskap om og arbeid med sosiale problemer – Generell kompetanse

Kandidaten
  1. har innsikt i etiske problemstillinger og kan håndtere etiske dilemma i yrkesrollen og i møte med mennesker
  2. har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelsen
  3. har innsikt i forhold som bidrar til rasisme og diskriminering, og hvordan fremme ikke-diskriminerende praksis og et inkluderende samfunn
  4. kan utvise dømmekraft i situasjoner med mangelfull og/eller motstridende informasjon og identifisere mulighetsrom innen ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster
  5. har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling
  6. kan planlegge, gjennomføre og koordinere tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer
  7. kan formidle faget og utveksle synspunkter og erfaringer med samarbeidspartnere og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
  8. kan formidle faglig kunnskap som fremmer likeverd og mangfold og bidrar til likestilling, inkludering, mestring og deltakelse i hverdag, skole, fritid og arbeidsliv
  9. kjenner til menneskers ulike utgangspunkt og sårbarhet, verdier, livssyn, kultur og levemåter.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 4. Studiets oppbygging og praksisstudier

§ 10. Studiets oppbygging

Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse skal hentes fra teori og praksis, og fra egne og beslektede fagområder. Det skal legges vekt på at studenten skal integrere teoretisk kunnskap, erfarings- og brukerkunnskap, og at den trenes i kritisk refleksjon over egen profesjon og profesjonsutøvelse i samhandling med andre. Deler av studiet kan gjennomføres felles med andre utdanninger for å fremme kompetanse i tverrprofesjonelt samarbeid.
Utdanningen skal ha en oppbygging som bidrar til progresjon gjennom studiet. Første studieår er i hovedsak et innføringsår der studenten får kjennskap til sentrale teorier, samt rammer og problemområder i faget. Videre i studiet skal studenten få kunnskap om spesifikke fagområder og faglige problemstillinger og vurderinger, og de skal beherske å reflektere kritisk over egen profesjon og profesjonsutøvelse. I løpet av studiet skal studenten få anledning til å fordype seg i arbeid enten med en utvalgt målgruppe eller en særskilt metodisk tilnærming. Studiet skal tilrettelegges slik at studenten får trening i praktiske ferdigheter og utfordres på egne holdninger og forforståelser.
Sentralt i profesjonsutøvelsen for sosionomer er kommunikasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre med ulike livsutfordringer. Dette krever at studenten får ferdighetstrening i metodiske tilnærminger for kommunikasjon, samhandling og kunnskapsbasert praksis. Ferdighetstrening skal foregå i mindre grupper i flere perioder gjennom studiet, under veiledning av fagansatte fortrinnsvis med egen profesjonsbakgrunn. Gjennom prosessuell simuleringstrening skal studenten få trening i relasjonsarbeid og gis opplæring i modeller for samhandling med barn, voksne, familie, nettverk og grupper, samt kritisk refleksjon over makt og avmakt i profesjonell yrkesutøvelse. Studenten skal også kunne knytte ferdighetene til sentrale kompetanseområder i faget.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

§ 11. Praksisstudier

Praksisstudier bør ha et omfang på 24 uker hvor minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner. Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. I praksisstudiene skal studenten få erfaring med å etablere kontakt, utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i samarbeid med de som kommer i kontakt med tjenestene. Videre skal studenten delta i samarbeidsmøter, koordinering av tjenester og tverrfaglig samarbeid på individ- og tjenestenivå. Studenten bør så langt det er mulig få erfaring fra to ulike praksisfelt. Forvaltningserfaring bør være en del av praksisstudiene. I tillegg til ordinære praksisstudier kan det legges til rette for observasjonspraksis og feltstudier i ulike deler av praksisfeltet.
Endret ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1209 (i kraft 1 aug 2026 og gjelder for utdanninger som starter opp etter 1 aug 2027).

Kapittel 5. Ikrafttredelse og overgangsordninger

Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.