Forskrift om militær luftfartsmyndighet

§ 1.

Forsvarssjefen, eller den Forsvarssjefen bemyndiger, er militær luftfartsmyndighet i Norge. Den militære luftfartsmyndigheten skal tre i stedet for den sivile luftfartsmyndigheten ved håndheving og forvaltning av de bestemmelser i lovens første del som kommer til anvendelse på norsk militær luftfart.

Bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften her gjelder all luftfart med norske militære luftfartøy samt all militær luftfart i norsk territorium, herunder bruk av militære ubemannede luftfartøy systemer (UAS).

§ 2.

Forsvaret skal føre et militært luftfartøyregister.

Den militære luftfartsmyndighet skal utforme nærmere regler om vilkårene for og fremgangsmåten ved registrering.

§ 3.

Militære luftfartøy skal være merket med en rondell. Rondellens utforming bestemmes av Kongen.

Hvert enkelt luftfartøy skal være identifiserbart ved at de siste siffer i serienummeret er merket på luftfartøyet. Den militære luftfartsmyndighet kan gi nærmere regler om merkingen.

§ 4.

Den militære luftfartsmyndighet skal med hensyn til luftdyktighet og bemanning fastsette regler om blant annet:

Krav til bemanning av militære luftfartøy og tjenesten ombord. Ved all militær flyging skal det beskikkes en fartøysjef.
Krav til besetningsmedlemmer på militære luftfartøy.
Krav til militært personell, eller sivilt personell i militær funksjon som utøver luftovervåkning og kontroll og ledelse av militære luftfartøy.
Krav til militære luftfartøy med hensyn til luftdyktighet.
Krav til kommando og kontroll ved utøvelse av militær luftmakt.

Den militære luftfartsmyndighet kan fastsette regler om sertifisering av annet personell knyttet til militær luftfart.

§ 5.

Anleggelse av permanente militære landingsplasser krever tillatelse fra Forsvarsdepartementet. Bestemmelsene i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7-5 flg. gjelder så langt de passer.

Militære landingsplasser og militære luftfartsanlegg skal tilfredsstille de krav som den militære luftfartsmyndighet fastsetter.

Militære landingsplasser skal være godkjent av den militære luftfartsmyndighet.

Den militære luftfartsmyndighet kan fastsette krav til den militære bruken av sivile landingsplasser og andre sivile luftfartsanlegg som sporadisk eller permanent brukes til militær luftfart. Bestemmelsene kan tre i stedet for eller i tillegg til bestemmelsene gitt i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart del I Sivil luftfart.

§ 6.

Forsvarsdepartementet bemyndiges til å treffe bestemmelser om i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av lovens § 7-3, § 7-4, og § 9-1 ikke skal gjelde for militær luftfart.

Myndighet gitt Kongen i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 17-8 delegeres til den militære luftfartsmyndighet. Den militære luftfartsmyndighet eller den han/hun bemyndiger kan gi ytterligere forskrifter til gjennomføring og utfylling av reglene etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart, del II, kapittel XVII.

Militær luftfartsmyndighet bemyndiges til i samråd med den sivile luftfartsmyndighet til å gjøre unntak fra forskrifter nevnt i første og annet ledd når det er nødvendig av hensyn til særlige militære operasjoner og øvelser.

Bestemmelser i medhold av denne paragrafs første og annet ledd skal utformes i henhold til bestemmelser i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VII, og den militære luftfartsmyndighet skal spesielt rådføre seg med sivil luftfartsmyndighet, sertifiserte tjenesteytere og andre luftromsbrukere før vedtak fattes.

§ 7.

Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. april 1962 nr. 5 om bestemmelser til gjennomføring av luftfartsloven.

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.