Forskrift om menerstatning ved pasientskader

Del I. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder ved utmåling av menerstatning etter pasientskadeloven.

§ 2. Definisjoner

I forskriften her menes med

medisinsk invaliditet: den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en skade eller sykdom vanligvis gir.
skadevirkningstidspunktet: tidspunktet da pasienten opplevde de første symptomene på nedsatt helsetilstand.
oppgjørstidspunktet: tidspunktet da Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda (PSN) treffer vedtak om størrelsen på menerstatningen.

§ 3. Vilkår for menerstatning ved pasientskader

Dersom en pasientskade er varig og betydelig, har erstatningssøkeren rett til menerstatning. En varig pasientskade er en skade som mest sannsynlig vil vare i minst ti år. En betydelig pasientskade er en skade som gir medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

I særlige tilfeller kan det gis menerstatning selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, jf. § 6.

§ 4. Fastsetting av medisinsk invaliditet

Graden av medisinsk invaliditet skal fastsettes med grunnlag i invaliditetstabellen i del II og III i forskriften her. For skader som ikke er beskrevet i tabellen, skal invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med de skadefølgene det er mest naturlig å sammenligne med. Det skal angis hvilket, eller hvilke, punkter i invaliditetstabellen det sammenlignes med.

Den medisinske invaliditeten som pasientskaden gir, skal som hovedregel fastsettes uavhengig av andre skader eller sykdommer (separasjonsprinsippet). Invaliditetsgraden skal fastsettes uten hensyn til erstatningssøkerens fritidsinteresser eller evne til inntektsgivende arbeid.

Den samlede invaliditetsgraden kan ikke bli høyere enn 100 prosent. Når erstatningssøkeren har fått flere pasientskader ved samme hendelse eller ulike hendelser, skal invaliditetsgraden fastsettes samlet. Én skade teller fullt ut, mens invaliditetsgraden for de øvrige skadene reduseres forholdsmessig (reduksjonsmetoden).

Dersom en pasientskade forverrer en tidligere skade eller sykdom i samme kroppsdel eller samme organ, skal invaliditeten fastsettes til differansen mellom den nye totale invaliditetsgraden og den invaliditetsgraden som følger av den tidligere skaden eller sykdommen. Det samme gjelder for skader på parvise organer.

Dersom erstatningssøkeren fra før har en skade som gir 100 prosent medisinsk invaliditet, skal invaliditetsgraden som skyldes pasientskaden, fastsettes skjønnsmessig. Det skal legges vekt på i hvilken grad den funksjonen som pasientskaden rammer allerede er redusert eller tapt.

Størrelsen på den varige medisinske invaliditeten fastsettes når erstatningssøkeren har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering og tilstanden har stabilisert seg.

§ 5. Utmåling av menerstatning

Menerstatningen skal som hovedregel utmåles uavhengig av andre skader eller sykdommer (separasjonsprinsippet).

Dersom en pasientskade forverrer en tidligere skade eller sykdom i samme kroppsdel eller samme organ, skal menerstatningen for den nye pasientskaden utgjøre differansen mellom menerstatning etter den samlede invaliditetsgraden og menerstatning etter invaliditetsgraden for den tidligere skaden (differanseprinsippet) med mindre utmåling etter separasjonsprinsippet gir en høyere erstatning. Det samme gjelder for skader på parvise organer.

Den årlige menerstatningen fastsettes på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

Årlig menerstatning beregnes slik:

Gruppe	Fastsatt invaliditetsgrad i prosent	Årlig menerstatning regnet i prosentandel av G
0	Lavere enn 15	Ingen erstatning
1	15–24	9,33
2	25–34	16
3	35–44	24
4	45–54	33,33
5	55–64	44
6	65–74	56
7	75–84	69,33
8	85–100	84
9	Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100 (overinvaliditet)	100

Menerstatningen ytes for perioden fra skadevirkningstidspunktet til statistisk forventet levealder.

Menerstatningen skal som hovedregel utbetales som et engangsbeløp, jf. skadeserstatningsloven § 3-9. Engangsbeløpet utgjør den årlige menerstatningen ganget med antall statistisk gjenværende leveår fratrukket forventet renteinntekt av beløpet.

Dersom erstatningssøkeren tidligere har fått utbetalt menerstatning for en pasientskade, skal menerstatningen for den nye pasientskaden utgjøre differansen mellom menerstatning etter den samlede invaliditetsgraden for pasientskadene og menerstatning etter invaliditetsgraden for den tidligere skaden (differanseprinsippet).

§ 6. Utmåling av menerstatning i særlige tilfeller

Dersom individuelle forhold gjør at en pasientskade er vesentlig mer belastende for erstatningssøkeren enn for andre med samme type skade, skal det i særlige tilfeller gis erstatning ut fra én gruppe høyere enn den medisinske invaliditeten tilsier etter tabellen i § 5. Et slikt tilfelle kan være der erstatningssøkeren på forhånd har en tilstand eller skade som i særlig stor grad forsterker virkningene av pasientskaden.

Dersom skaden er særlig stor, kan en noe kortere skadeperiode enn ti år unntaksvis gi grunnlag for en tidsbegrenset menerstatning.

§ 7. Dødsfall

Dersom pasienten dør før et erstatningskrav er meldt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), utbetales det ikke menerstatning, jf. skadeserstatningsloven § 3-10 første ledd.

Dersom det er meldt et erstatningskrav til NPE, men pasienten dør før menerstatningen er utbetalt, skal menerstatningen fastsettes til summen av årlig menerstatning fra skadevirkningstidspunktet frem til dødsfallet.

§ 8. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. mars 2021. Forskriften gjelder for pasientskadesaker som er meldt til Norsk pasientskadeerstatning etter 15. mars 2021.

Del II. Invaliditetstabell

Tabellen beskriver skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad). Det er tatt hensyn til de funksjonstapene, smertene og psykiske plagene som er vanlige følger av skaden. Disse er innbakt i tabellens punkter. For andre smertetilstander gjelder punkt 11 og øvrige punkter i tabellen hvor smerte er spesielt omtalt. For selvstendige psykiske lidelser gjelder punkt 1.10.

								Medisinsk invaliditet i prosent
1	*Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver*
1.1	Ansikt, kjeve og svelg
1.1	Punktene 1.1.1–1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det som er mest dekkende ut fra situasjonen.
1.1.1	Tap av tunge – helt eller delvis
	a. Delvis, mindre enn 50 prosent							0–14
	b. Delvis, mer enn 50 prosent							15–44
	c. Totalt tap av tunge							45
1.1.2	Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen)							40
1.1.3	Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon							25–49
1.1.4	Tap av tygge- og svelgefunksjon, sondeernæring nødvendig Invaliditetsgraden avhenger av hvordan sondeernæringen må utføres.							50–70
1.1.5	Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste strukturelle forandringer i kjeveleddet. Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller der den skadde bare kan ta inn føde i form av flytende kost eller farsekost.							10–15
1.1.6	Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter							16–30
1.1.7	Kjeveleddsankylose, total Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.							30–50
1.1.8	Tanntap Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang, protesefunksjon og den skaddes alder. Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling av kjeven graderes på samme måte.							0–20
1.1.9	Xerostomi (tørrhet i munnhulen)							10
1.1.10	Totalt tap av strupehodet, med fistel i luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni							50
1.1.11	Vansiret ansikt Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering, konturdefekter, arr eller transplantater adherente til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig og om det har lett for å danne seg sår.
	a. Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet plastikkirurgisk behandling							0–14
	b. Moderat vansiring							15–24
	c. Omfattende vansiring							25–34
	d. Uttalt vansiring (i hele ansiktet)							35–50
1.1.12	Tap av øre
	a. Tap av ett ytre øre							15
	b. Tap av begge ytre ører							25
1.1.13	Total skalpering Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden og resultatet av plastikkirurgisk behandling.							15–35
1.2	Øyet/synet
1.2	Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor foreligger samtidig, fastsettes det først en invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige skadefølgene (defektene). Defekter i de sentrale og parasentrale delene av synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn defekter i de perifere delene. Defekter i de nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene. Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets synsfelt gir lav grad.
1.2.1	Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) ved begrenset synsstyrke
*Synstap*	*6/6 (1.0)*	*6/12 (0.5)*	*6/18 (0.33)*	*6/24 (0.25)*	*6/36 (0.17)*	*6/60 (0.10)*	*2/60 (0.03)*	0
6/6 (1.0)	0	0	5	8	10	12	16	20
6/12 (0.5)	0	0	5	10	12	15	18	22
6/18 (0.33)	5	5	20	25	30	35	40	45
6/24 (0.25)	8	10	25	40	45	50	55	60
6/36 (0.17)	10	12	30	45	55	60	65	70
6/60 (0.10)	12	15	35	50	60	75	80	85
2/60 (0.03)	16	18	40	55	65	80	95	100
0	20	22	45	60	70	85	100	100
1.2.2	Totalt synstap							100
1.2.3	Synstap på ett øye
	a. Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt							20
	b. Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt							25
1.2.4	Total homonym hemianopsi – høyresidig							45
1.2.5	Total homonym hemianopsi – venstresidig							40
1.2.6	Partiell homonym hemianopsi							20–30
1.2.7	Ensidig større defekt nedad eller temporalt							5–10
1.2.8	Bitemporal hemianopsi							25–34
1.2.9	Diplopi
	a. Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling							0–10
	b. Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig forstyrrende dobbeltbilder							15
	c. Permanent diplopi som er så forstyrrende at øyet må okkluderes permanent							20
1.2.10	Ptose							15
1.2.11	Tåreflod							0–10
1.2.12	Afaki
	a. Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse)							15
	b. Dobbeltsidig uten IOL							20
	c. Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre							10
	d. Dobbeltsidig med IOL hos personer 35 år eller yngre							15
	e. Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med IOL hos personer eldre enn 35							7
	f. Afaki på eneste seende øye							35
1.2.13	Kjemiske skader på hornhinnen (cornea) med kosmetisk effekt Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg. Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.							0–14
1.2.14	Ensidig sphincterlammelse							5–10
1.2.15	Akkomodasjonslammelse
	Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er bare aktuelt for personer under 35 år.
	a. Ensidig							10
	b. Dobbeltsidig							15
1.3	Øret/hørselen
1.3.1	Nervus stato-acusticus
	a. Total eller subtotal døvhet, medfødt eller ervervet så tidlig at talen er uforståelig i samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig							100
	b. Total døvhet, ervervet senere, med forståelig tale og godt ordforråd							65
	c. Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt							15
1.3.2	Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset høreapparat når det kan bedre hørselen
	a. mindre enn 35 dB							0
	b. 35–39 dB							1–5
	c. 40 dB							10
	d. 45 dB							20
	e. 50 dB							30
	f. 55 dB							35
	g. 60 dB							40
	h. 65 dB							45
	i. 70 dB							50
	j. Inntil øret (ad aurem)							55
	k. Totalt, binauralt							65
	Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent invaliditet. Samlet invaliditet etter dette punktet (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.
1.4	Andre hjernenervefunksjoner
1.4.1	Tap av lukte- og smakssans
	a. Luktesans							5
	b. Smakssans							5
	c. Både lukte- og smakssans							15
1.4.2	Skade av nervus trigeminus Smerte ved denne tilstanden vurderes i tillegg etter punkt 1.4.3.
	a. Totalt unilateralt sensibilitetsutfall							10
	b. Totalt unilateralt grenutfall							5
1.4.3	Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)
	a. Lette, viser seg i stress-situasjoner							5–14
	b. Betydelige							15–44
	c. Excessive, med stor smerteintensitet							45–70
1.4.4	Skade av nervus facialis
	a. Total paralyse – ensidig							15
	b. Bilateral paralyse							30
	c. Enkeltgrener
	Første enkeltgren							15
	Andre eller tredje gren							8
1.4.5	Skade av nervus accessorius							8
1.4.6	Skade av nervus hypoglossus Ensidig paralyse							15
1.4.7	Skade av nervus laryngeus recurrens
	a. Ensidig tap							8
	b. Dobbeltsidig paralyse							30
1.5	Svimmelhet og balanseforstyrrelser
1.5.1	Kronisk svimmelhet uten objektive funn Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv.) og heller ikke sammen med punktene 2.1.1–2.1.3 om nakkeskader.							0–14
1.5.2	Svimmelhet og balanseforstyrrelser med sikre objektive funn Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve. Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv.) og punktene 2.1.1–2.1.3 om nakkeskader.							15–30
1.6	Afasi
1.6	Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten. Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1. Punktene 1.6.1–1.6.4 kan ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv.).
1.6.1	Lette vanskeligheter med å forstå og/eller produsere språk og skrift							20–34
1.6.2	Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller produsere språk og skrift							35–54
1.6.3	Afasi med forståelse av språksymboler, men pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift (ekspressiv afasi og agrafi)							55–64
1.6.4	Afasi med manglende forståelse av språksymboler og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi og agrafi), inadekvat språk							65–84
1.6.5	Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv							85–100
1.7	Epilepsi
1.7	Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
1.7.1	Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll							5–14
1.7.2	Sjeldne og mindre anfall							15–29
1.7.3	Hyppige (1–2 i md.), alvorlige anfall med aura							30–49
1.7.4	Hyppige, alvorlige anfall uten aura							50–69
1.7.5	Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske anfall eller komplekse partielle anfall) på tross av optimal terapi, med behov for regelmessig og daglig tilsyn eller pleie							70–90
1.8	Hemiparese
1.8	Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten. Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet. Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet. Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.
1.8.1	Lett hemiparese/ataksi							20–29
1.8.2	Moderat hemiparese/ataksi							30–59
1.8.3	Uttalt hemiparese/ataksi							60–89
1.8.4	Hemiparalyse							100
1.9	Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk hjerneskade (encefalopati) Punktene 1.9.1–1.9.7 markerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks.: økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall). Disse punktene skal ikke brukes sammen med punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).
1.9.1	Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet, emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved nevropsykologisk undersøkelse som indikerer hjerneorganisk skade. Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen med punkt 2.1 (nakkeskader).							0–14
1.9.2	Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat redusert funksjon i dagliglivet Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.							15–29
1.9.3	Mer uttalte subjektive symptomer enn i punktene 1.9.1 og 1.9.2 Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.							30–44
1.9.4	Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å kunne fungere i dagliglivet Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.							45–59
1.9.5	Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten av ressursene går med til daglige gjøremål. Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn som er signifikante for hjerneorganisk skade. Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.							60–74
1.9.6	Betydelig demens med behov for regelmessig og daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming							75–84
1.9.7	Meget alvorlig demens med behov for konstant skjerming							85–100
1.10	Psykiske lidelser
	Dette punktet skal bare brukes når det etter gjeldende diagnosekriterier/diagnoseverktøy foreligger en selvstendig psykisk lidelse.
	Ved fastsetting av medisinsk invaliditet for psykisk lidelse skal det tas hensyn til sykdomsepisodenes alvorlighet, hyppighet, varighet og karakter. Ved vurderingen skal det legges vekt på nedsatt funksjon ved gjennomføring av aktiviteter i dagliglivet (ADL) og på psykisk og sosialt funksjonsnivå. Det skal legges størst vekt på nedsatt ADL-funksjon og minst vekt på sosialt funksjonsnivå. Det skal også tas hensyn til behandlingsrespons. Det skal gjøres en gjennomsnittsbetraktning av varig invaliditet. Ved samsykelighet og/eller ved flere ulike psykiske lidelser skal det gjøres en helhetlig vurdering. Grad av sykdom skal vurderes etter kriterier definert i internasjonale diagnostiske klassifikasjonssystemer for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.
1.10.1	Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)
	Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon, konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo eller evne til å mestre nye situasjoner og krav. Tilstanden må være verifisert av psykiater/spesialist i klinisk psykologi.
	a. Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig tap av personlig eller sosial utfoldelse							0–14
	b. Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av sviktende funksjon, slik at dagliglivet hemmes vesentlig							15–34
	c. Sterkere plager som inkluderer vedvarende regresjon, psykogene smerter eller vegetative symptomer							35–54
1.10.2	Kroniske eller hyppig residiverende psykoser
	a. Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med små utslag for daglige gjøremål. Denne gruppen brukes også for pasienter som over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.							0–14
	b. Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen uten store atferdsavvik Denne gruppen brukes også for pasienter som trenger fast medikasjon.							15–34
	c. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det medfører ulemper for pasienten selv så vel som for omgivelsene							35–54
	d. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig opphold i institusjon							55–84
	e. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold i institusjon med skjermingstiltak							85–100
1.10.3	Stemningslidelser
	Denne kategorien omfatter både depressive lidelser og bipolare lidelser. Symptomene varierer mye over tid og kan i perioder være fraværende. Vurderingen må derfor gjøres med grunnlag i en gjennomsnittsbetraktning av pasientens tilstand.
	a. Symptomer som svarer til kriterier for mild depresjon. Noen problemer med å delta i sosiale aktiviteter. Omfatter også godt fungerende pasienter med bipolar lidelse som i liten grad påvirker pasientens dagligliv.							0–14
	b. Symptomer som svarer til kriterier for moderat depresjon. Omfatter også pasienter med moderate vanskeligheter som følge av bipolar lidelse kombinert med sviktende funksjon slik at pasienten i perioder hemmes vesentlig i dagliglivet. Kan i perioder være innlagt i sykehus.							15–34
	c. Symptomer som svarer til kriterier for alvorlig depresjon. Omfatter også pasienter med alvorlig bipolar lidelse kombinert med sviktende funksjon slik at pasienten mesteparten av tiden hemmes vesentlig i dagliglivet. Vil i perioder ha behov for innleggelse i sykehus.							35–54
	d. Alvorlig depresjon med psykose eller bipolar lidelse med psykose. Svært dårlig funksjon slik at pasienten i særlig stor grad hemmes i dagliglivet. Dårlig respons på behandling og behov for langvarige innleggelser i sykehus.							55–84
1.10.4	Angstlidelser
	Ulike angstlidelser har ulike symptomer. Felles for dem er varierende grad av uro, unnvikelse og fysiologiske reaksjoner.
	a. Symptomer som indre uro, spenning, fysiologiske reaksjoner og unnvikelse, men pasienten hemmes i liten grad i dagliglivet.							0–14
	b. Som bokstav a, men mer uttalt med sterke fysiologiske reaksjoner, og i kombinasjon med høyere grad av unnvikelse og sviktende funksjon slik at pasienten hemmes vesentlig i dagliglivet.							15–34
	c. Som bokstav a og b, men med svær og invalidiserende angst som hemmer pasienten i dagliglivet hele tiden.							35–54
1.10.5	Personlighetsforstyrrelser
	Omfatter ulike personlighetsforstyrrelser slik dette er definert i internasjonale diagnostiske klassifikasjonssystemer. Personlighetsforstyrrelser innebærer personlighetstrekk som skaper vanskeligheter i daglig fungering og i relasjoner til andre mennesker. Ofte sees høy grad av subjektivt ubehag blant annet knyttet til lav selvfølelse. Ulike personlighetsforstyrrelser kan imidlertid ha ulike symptomer og medføre ulike plager og utfordringer. Symptomene kan endre seg over tid.
	a. Lette symptomer. Noen problemer med å fungere i dagliglivet. Mindre funksjonsvansker sosialt og i skole eller arbeidsliv.							0–14
	b. Moderate symptomer. Moderate problemer med å fungere i dagliglivet. Moderate funksjonsvansker sosialt og i skole eller arbeidsliv. Kan ha psykisk samsykelighet som angst og depresjon som bidrar til funksjonssvikten.							15–34
	c. Alvorlige symptomer. Alvorlige problemer med å fungere i dagliglivet. Stor funksjonssvikt på flere områder som i skole, arbeidsliv og i sosiale relasjoner. Psykisk samsykelighet som angst og depresjon som bidrar til funksjonssvikten. Ofte behov for kortvarige innleggelser i institusjon.							35–54
	d. Svært alvorlige symptomer. Symptomene kan være vanskelige å skille fra symptomene på psykoselidelser. Pasienten fungerer svært dårlig i dagliglivet. Har ofte behov for hyppig kortvarig eller langvarig behandling i institusjon.							55–84
1.10.6	Nevroutviklingsforstyrrelser
	Omfatter ulike tilstander som ADHD, autismespektertilstander, tics-tilstander, motorisk utviklingsforstyrrelse, språkvansker, lærevansker og psykisk utviklingshemming. Det er vanlig at flere slike tilstander opptrer sammen og de kan være årsak til ulike psykiske vansker. Ofte ses sammensatte vansker med sosialt samspill og kommunikasjon, regulering av oppmerksomhet, atferd, tanker, aktivitetsnivå, følelser, motorikk og læring.
	a. Lette symptomer Mild form for utviklingsforstyrrelse, eller moderat til alvorlig form med god effekt av behandling. Noen problemer med å fungere i dagliglivet. Mindre funksjonsvansker sosialt og i skole eller arbeidsliv.							0–14
	b. Moderate symptomer Moderat form for utviklingsforstyrrelse med moderate symptomer, eller alvorlig form med noe effekt av behandling. Moderate problemer med å fungere i dagliglivet. Moderate vansker med å fungere sosialt og i skole eller arbeidsliv. Kan ha psykisk samsykelighet som angst, depresjon og problemer med følelsesmessig regulering som bidrar til funksjonssvikten.							15–34
	c. Alvorlige symptomer Alvorlig form for utviklingsforstyrrelse med mange og alvorlige symptomer. Liten eller ingen effekt av behandling. Alvorlige problemer med å fungere i dagliglivet. Stor funksjonssvikt på flere områder som i skole, i arbeidsliv og i sosiale relasjoner. Psykisk samsykelighet som angst, depresjon og problemer med følelsesmessig regulering som bidrar til funksjonssvikten.							35–54
	d. Svært alvorlige symptomer, med for eksempel psykose eller utviklingshemming Svært dårlig funksjon i dagliglivet. Vil ofte ha behov for behandling i institusjon.							55–84
	e. Svært alvorlige symptomer med så store atferdsavvik at det er nødvendig med varig opphold i institusjon med skjermingstiltak.							85–100
2	*Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)*
2	Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, jf punktene 3.9.7 og 4.10.2. Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2 (cervical tverrsnittslesjon). De kan således gi tilsvarende høy invaliditet.
2.1	Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet nakkedistorsjonsskader Punktene 2.1.1–2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn). I den utstrekning det er sammenfallende symptomer som beskrives, må punktene 2.1.1–2.1.3 brukes som alternativer og ikke sammen med:
	– punkt 1.5.1
	– punkt 1.9.1
2.1.1	Lett nedsatt funksjon og lette smerter i halsryggsøylen Herunder lette følger av nakkedistorsjon.							0–9
2.1.2	Moderat nedsatt funksjon, med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet i halsryggsøylen							10–19
2.1.3	Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring, men hvor det foreligger svært sterke smerter. I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala, smerteskala og ev. arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.							20–30
2.1.4	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro							12
2.1.5	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro							20
2.2	Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)
2.2	Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt, vurderes dette i tillegg etter punkt 6.
2.2.1	Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette til middels sterke smerter i brystryggsøylen							0–14
2.2.2	Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring							15–20
2.2.3	Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte- eller lungefunksjon, og uten smerter i ro							10
2.3	Korsryggen (Lumbalcolumna)
2.3.1	Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen							0–9
2.3.2	Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet							10–19
2.3.3	Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring							20–30
2.3.4	Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro							20
	Hele ryggsøylen (Columna totalis)
	Dette punktet skal ikke anvendes sammen med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.
2.4.1	Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd og andre alvorlige skader							30–40
2.4.2	Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling							30
2.4.3	Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling (som ved fullt utviklet Bekhterev eller svær skoliose)							65
2.5	Skade/sykdom i ryggmargen
2.5	Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).
2.5.1	Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere) med totalt tap av all nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi) Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.							over 100
2.5.2	Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi)							90
2.5.3	Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået							70–90
2.5.4	Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal behandling) som følge av nevrologisk skade eller sykdom							25–34
2.5.5	Totalt tap av kontroll av urinblæren alene som følge av nevrologisk skade eller sykdom							40
2.5.6	Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm som følge av nevrologisk skade eller sykdom							60
2.5.7	Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av nevrologisk skade eller sykdom							70
2.5.8	Totalt tap av seksualfunksjon som følge av organisk nevrologisk skade eller sykdom Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9. Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10–15 prosent invaliditet ved etablert refleksstyring. Disse punktene skal brukes som alternativ til punkt 7.5 om urininkontinens av annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.							35
3	*Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene*
3	Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.
3.1	Unilateral amputasjon
	Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:
	*Invaliditet for beste arm/hånd:*				*Fradrag for motsatt arm/hånd:*
	Under 11 prosent				ingen reduksjon
	11–20 prosent				1 prosentpoeng
	21–30 prosent				2 prosentpoeng
	31–40 prosent				3 prosentpoeng
	41–50 prosent				4 prosentpoeng
	51–60 prosent				5 prosentpoeng
	over 60 prosent				6 prosentpoeng
3.1.1	Amputasjon av eller på en finger
	Tommel
	1. Halve ytre falang (med tap av negl)							8
	2. Ytre falang							12
	2a. Halve grunnfalang og ytre falang							15
	3. Begge falanger							20
	4. Begge falanger og metacarp							25
	Pekefinger
	5. Halve ytre falang (med tap av negl)							3
	6. Ytre falang							3
	7. Ytre to falanger							8
	8. Hele fingeren med eller uten metacarp							10
	Langfinger
	9. Ytre falang							2
	10. Ytre to falanger							6
	11. Hele fingeren med eller uten metacarp							10
	Ringfinger
	12. Ytre falang							2
	13. Ytre to falanger							4
	14. Hele fingeren med eller uten metacarp							7
	Lillefinger
	15. Ytre falang							2
	16. Ytre to falanger							4
	17. Hele fingeren med eller uten metacarp							7
3.1.2	Flerfingeramputasjoner Invaliditet ved kombinasjoner av flerfinger- amputasjoner er fastsatt i del III.
3.1.3	Metacarpal hånd med gjenværende tommel							35
3.1.4	Proksimal metacarpal hånd							40
3.1.5	Håndledd							45
3.1.6	Distal underarm med god pro- og supinasjon							45
3.1.7	Proksimal underarm med god albuebevegelighet							50
3.1.8	Eksartikulasjon i albue, eller underarms- amputasjon uten albuebevegelighet							55
3.1.9	Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus							55
3.1.10	Eksartikulasjon i skulder, eller overarms- amputasjon med dårlig protesefunksjon (tap av over halve humerus)							60
3.2	Bilaterale amputasjoner Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.
3.2.1	Amputasjon begge håndledd							75
3.2.2	Eksartikulasjon begge skulderledd							85
3.3	Fingerskader Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng. Det gis tillegg for sensibilitetstap som beskrevet i punkt 3.8.
3.3.1	Tommelen
	a. CMC ankylose/artrodese i god stilling							8
	b. CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling (ad + flex)							20
	c. MCP ankylose/artrodese i god stilling (0–15 grader)							1
	d. MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling							5
	e. CMC og MCP ankylose i god stilling							10
	f. IP ankylose/artrodese i god stilling (0–20 grader)							4
	g. IP ankylose/artrodese i dårlig stilling							8
	h. MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling							10
	i. Instabilitet i MCP ledd							3
3.3.2	2.–5. finger
	a. Ankylose i DIP ledd i god stilling							1
	b. Ankylose i PIP ledd i god stilling							2
	c. Ankylose i MCP ledd i 2.–4. finger i god stilling							5
	d. Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling							3
3.3.3	Pekefinger – ankylose i to ledd							7
3.3.4	Langfinger – ankylose i to ledd							7
3.3.5	Pekefinger – ankylose i tre ledd							10
3.3.6	Langfinger – ankylose i tre ledd							10
3.3.7	Ringfinger – ankylose i to ledd							5
3.3.8	Ringfinger – ankylose i tre ledd							5
3.3.9	Lillefinger – ankylose i to ledd							3
3.3.10	Lillefinger – ankylose i tre ledd							3
3.4	Skade på håndledd
3.4.1	Bevegelsesutslag redusert til 60 grader inklusive optimal stilling							3
3.4.2	Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon							30
3.4.3	Ankylose/artrodese i 0–20 grader ekstensjon og normal underarmsrotasjon							15
3.4.4	Skade på radioulnarledd							5
3.5	Skade på albueledd
3.5.1	Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon							25
3.5.2	Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon							30
3.5.3	Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling (10–20 grader pronasjon)							15
3.5.4	Ankylose/artrodese i god stilling							15
3.5.5	Ankylose/artrodese i dårlig stilling							20
3.5.6	Ankylose/artrodese i strak stilling							30
3.6	Skade på skulderledd
3.6.1	Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet							5
3.6.2	Instabilitet/residiverende luksasjoner (etter operasjon)							5–12
3.6.3	Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo- thoracal bevegelse							30
3.6.4	Ankylose/artrodese med aktiv scapulo- thoracal bevegelse							12
3.7	Følgetilstander ved glandeltoalette (Sml. også punkt 9.2 om tap av mamma)
	a. Funksjonstap i armen							5–14
	b. Som a, men med utvikling av klar elefantiasis							15–24
3.8	Nerveskader på fingre Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng. På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer økt kuldefølsomhet. Medisinsk invaliditet i prosent uten/med beskyttelsessensibilitet:
				Uten	Med
	a.	Tommel
		begge sider		12	8
		radialt		5	2
		ulnart		8	3
	b.	Pekefinger
		begge sider		6	4
		radialt		5	3
		ulnart		1	0
	c.	Langfinger
		begge sider		3	2
		radialt		2	0
		ulnart		1	0
	d.	Ringfinger
		begge sider		2	2
		radialt		0	0
		ulnart		1	0
	e.	Lillefinger
		begge sider		3	2
		radialt		1	0
		ulnart		2	1
3.9	Nervefunksjonstap i armen Det som står i innledningen til punkt 3.1 om fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.
3.9.1	Skade på nervus thoracicus longus – total lammelse							8
3.9.2	Skade på nervus axillaris – total lammelse							8
3.9.3	Skade på nervus radialis
	a. Sensibilitetsutfall alene							2
	b. Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon							14
	c. Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon							20
	d. Total lammelse							20
3.9.4	Skade på nervus ulnaris
	a. Sensorisk utfall alene							3
	b. Motorisk utfall alene							12
	c. Motorisk utfall i hånden med beskyttelsessensibilitet							15
	d. Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene							18
	e. Total lammelse (høy skade) med motorisk og sensorisk utfall							25
3.9.5	Skade på nervus medianus
	a. Lav skade, bare utfall av opposisjon							5
	b. Lav skade med opposisjon og med beskyttelsessensibilitet							15
	c. Lav skade med opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet							17
	d. Lav skade uten opposisjon, men med beskyttelsessensibilitet							17
	e. Lav skade uten opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet							23
	f. Høy skade med beskyttelsessensibilitet							25
	g. Total lammelse (høy skade) uten beskyttelsessensibilitet							30
3.9.6	Skade på flere nerver samtidig
	a. Lav medianus og ulnaris med beskyttelsessensibilitet							30
	b. Lav medianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet							32
	c. Høy medianus og ulnaris med beskyttelsessensibilitet							40
	d. Høy medianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet							45
	e. Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus							55
	f. Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm							60
3.9.7	Skade på nerverot eller plexus Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter.
	a. Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall uten særlig funksjonell betydning							3–14
	b. Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd eller arm							15–24
	c. Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd og arm							25–34
	d. Skade på flere plexusgrener/røtter med sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i arm og moderate motoriske utfall i hånd, eller moderate motoriske utfall i arm og markerte motoriske utfall i hånd							35–44
	e. Skade på flere plexusnerver/røtter, med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i arm og hånd							45–59
	f. Total skade på plexus brachialis med ubrukelig arm							60
3.10	Causalgier Dette punktet skal brukes som alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia major foreligger. Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter med stor intensitet og av slikt omfang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene.							50–70
4	*Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene*
4	Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggs- komplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.
4.1	Amputasjon av tå/tær
4.1.1	Stortåamputasjon							8
4.1.2	Tap av stortåens endefalang							4
4.1.3	Tap av andre tå							2
4.1.4	Tap av tredje tå							1
4.1.5	Tap av fjerde tå							1
4.1.6	Tap av lilletå							0
4.1.7	Tap av samtlige tær							12
4.2	Amputasjon fot
4.2.1	Fotamputasjon i nivå med ankelleddet							20
4.2.2	Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten)							15
4.2.3	Metarsal amputasjon							10
4.2.4	Tap av stortåstråle							8
4.3	Amputasjon kne/legg
4.3.1	Eksartikulasjon i kne							35
4.3.2	Leggamputasjon
	a. God protesefunksjon							15–24
	b. Dårlig protesefunksjon							25–34
4.4	Amputasjon av lår/hofte
4.4.1	Hemipelvektomi (halve bekkenet)							45
4.4.2	Hofteleddseksartikulasjon							45
4.4.3	Femur, under 3'' fra tuber							40
4.4.4	Femuramputasjon
	a. God protesefunksjon							35–44
	b. Dårlig protesefunksjon							45–54
4.5	Bilaterale amputasjoner
4.5.1	Eksartikulasjon begge hofteledd							80
4.5.2	Amputasjon begge legger – god protesefunksjon							40
4.6	Skade på ankelledd
4.6.1	Ankelleddsartrodese/ankylose							10
4.6.2	Trippel/subtalar artrodese/ankylose							5
4.6.3	Pantalar artrodese							15
4.6.4	Artrose som utvikles som skadefølge eller pga. dårlig protese							5–10
4.7	Skade på kneledd
4.7.1	Kneleddsartrodese/ankylose							20
4.7.2	Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge eller pga. dårlig protese							5–10
4.7.3	Kneleddsprotese
	a. Velfungerende, bare med minimale besvær							15
	b. Med en del funksjonsinnskrenkninger i form av noe smerter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet							25
	c. Med betydelig funksjonsinnskrenkning i form av sterke smerter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet							35
4.7.4	Tap av fremre korsbånd							5
4.7.5	Generell, ortosekrevende og symptomgivende instabilitet							15
4.7.6	Tap av patella							7
4.8	Skade på hofteledd
4.8.1	Hofteleddsartrodese/ankylose							25
4.8.2	Hofteprotese
	a. Velfungerende, med minimale besvær							15
	b. Med en del funksjonsinnskrenkninger og lette smerter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet							25
	c. Med betydelig funksjonsinnskrenkning og middels til sterke smerter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet							35
4.8.3	Leddreseksjon (Girdlestone)							45
4.9	Andre skader i underekstremitetene
4.9.1	Hallux rigidus (stiv stortå)							3
4.9.2	Ortosekrevende benforkortning
	a. Forkortning under 2 cm							0
	b. Forkortning 2–5 cm							3
	c. Forkortning over 5 cm							10
4.9.3	Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter brudd i ekstremiteten
	a. Med funksjonell betydning							10
	b. Med avgjørende funksjonell betydning							20
4.10	Nervefunksjonstap i bena
4.10.1	Skade på enkeltnerver
	a. Skade på nervus obturator – total lammelse							6
	b. Skade på nervus peroneus – total lammelse							10
	c. Skade på nervus femoralis – total lammelse							15
	d. Skade på nervus ischiadicus – total lammelse							25
4.10.2	Skade på nerverot eller plexus Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter.
	a. Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall i ben og/eller fot uten særlig funksjonell betydning							3–14
	b. Sensoriske symptomer, moderate til markerte motoriske utfall i fot med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i ben							15–24
	c. Sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i ben med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i fot							25–34
	d. Skade på flere røtter eller plexusgrener med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i ben/fot							35–49
	e. Total skade på plexus lumbosacralis med ubrukelig ben							50
4.11	Causalgier Dette punktet skal brukes som alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia major foreligger. Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter med stor intensitet og av slikt omfang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene.							50–70
5	*Skade/sykdom som gjelder huden*
5.1	Hudskader og hudsykdommer
5.1	Invaliditeten graderes etter funksjonstap – ikke etter diagnose.
5.1.1	Hudskade som leges uten men av betydning Ingen begrensning i livsutfoldelse utover eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved allergi for sjeldent brukte kjemikalier.							0–14
5.1.2	Tilbakevendende hudskade Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets aktiviteter.							15-24
5.1.3	Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter							25–34
5.1.4	Kronisk hudskade som rammer utbredte deler av kroppen Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler av kroppen menes mer enn 30 prosent av kroppsoverflaten.							35–54
5.1.5	Arr Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt se punkt 1.1.11. Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden komme i tillegg.
	a. Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter med alminnelig gode resultater etter ev. hudtransplantasjoner							0
	b. Moderat utbredte arr med litt skjemmende utseende							0–14
	c. Omfattende og iøynefallende arr samt store transplantater med betydelige forandringer							15–24
	d. Særdeles omfattende og deformerende arr på kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten og med betydelige avvik fra normal hud i farge og konsistens							25–30
6	*Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger*
6.1	Nedsatt hjerte- og/eller lungefunksjon
6.1	Graden av nedsatt hjerte- eller lungefunksjon skal baseres på objektivt registrerbare tegn og resultater fra lungefysiologiske og/eller hjertemedisinske undersøkelser, samt måling av arbeidsevne uttrykt ved målt eller beregnet oksygenopptak. Dersom slik måling ikke er mulig, kan arbeidsevnen vurderes skjønnsmessig. Ved betydelig nedsatt tømningsevne, stort behov for hjertesviktmedisiner, stive hjertevegger som medfører økt trykk i hjertekamre og lungeblodårer, innsatt pacemaker eller hjertestarter, mekanisk ventil eller andre forhold som gir en dårligere prognose, kan invaliditetsgraden settes høyere enn den nedsatte funksjonsevnen alene gir.
6.1.1	Det foreligger organisk sykdom, men uten innskrenkning i fysisk aktivitet. Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen ikke være større enn hos friske i samme alder. Arbeidsevnen, uttrykt ved målt eller beregnet oksygenopptak er normal – alder, kjønn og vekt tatt i betraktning (100 +/- 20 prosent).							0–14
6.1.2	Det foreligger organisk sykdom som medfører innskrenkning i fysisk aktivitet. Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks. middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Arbeidsevnen, uttrykt ved målt eller beregnet oksygenopptak, er mindre enn forventet tatt i betraktning alder, kjønn og vekt (65 +/- 15 prosent).							15–39
6.1.3	Det foreligger organisk sykdom som medfører betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet, men ingen besvær i ro. Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid og gange på flat vei. Pasienten har problemer med å gå i bakker og trapper. Arbeidsevnen, uttrykt ved målt eller beregnet oksygenopptak, er 50 prosent av det som er forventet.							40–64
6.1.4	Det foreligger organisk sykdom med besvær i hvile eller ved de aller minste anstrengelser, f.eks. ved tale og av- og påkledning. Pasienten er ute av stand til å utføre daglige gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.							65–100
6.1.5	Vellykket hjertetransplantasjon							25–35
6.2	Helt eller delvis fjernet lunge
6.2.1	Lungelapp							15–24
6.2.2	Større deler av lungen							25–34
6.2.3	Total plastikk eller pulmektomi, den andre lungen er frisk							35
7	*Skade/sykdom på bukorganer*
7.1	Fordøyelsessystemet
7.1.1	Magesår
	a. Kronisk sår i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm som er godt kontrollert medikamentelt og uten behov for operasjon							0–14
	b. Kronisk sår i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm som er vanskelig å kontrollere med medikamenter eller som ikke kan opereres							15–24
7.1.2	Spiserøret og magesekken
	a. Innsnevring av spiserøret som ikke kan behandles eller opereres							10–30
	b. Plager etter reseksjon av magesekken							10–30
	c. Alvorlig dumping (plager etter fjerning av hele eller av magesekken)							30
7.1.3	Skader som gjør det nødvendig med tilleggsernæring
	a. Ernæring med sonde til magesekk eller tarm (enteral ernæring med sonde uavhengig av hvordan sonden er ført inn i kroppen) Kan ikke kombineres med punkt 7.1.3 b) eller annet punkt om ernæring.							0–20
	b. Intravenøs ernæring (parenteral ernæring) Kan ikke kombineres med punkt 7.1.3 a) eller annet punkt om ernæring.							25–44
7.1.4	Hepatitt
	a. Akutt hepatitt (alle typer) og nå frisk							0
	b. Kronisk hepatitt B uten komplikasjoner							5
	c. Kronisk hepatitt C uten komplikasjoner							10
	d. Kronisk ikke virusbetinget hepatitt							15
	e. Kronisk hepatitt med komplikasjoner; skrumplever uten symptomer							5
	f. Kronisk hepatitt med komplikasjoner; skrumplever med symptomer							15–25
7.1.5	Bukspyttkjertelbetennelse
	a. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse med behov for medikamentell behandling							0–5
	b. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse med behov for insulinbehandling							10–20
7.1.6	Gallegangs- og leverskader
	a, Gallegangsskade med bevart anatomi og uten leverpåvirkning eller smerter							0
	b. Gallegangsskade og velfungerende forbindelse til tarm							0–5
	c. Gallegangsskade med forsnevring i gallegang eller kirurgisk rekonstruksjon (anastomose) som krever gjentatte behandlinger (antibiotika/blokking/stent)							15–24
	d. Gallegangsskade med påfølgende skade eller sykdom i intrahepatiske galleganger							25–34
	e. Velfungerende levertransplantat							15–25
	f. Lever eller gallegangsskader med leversvikt og uten mulighet for levertransplantasjon (lengre fremskreden enn 7.1.6 d.)							35–100
7.1.7	Irritabel tarm
	a. Lette plager/perioder uten symptomer							0
	b. Moderate kroniske plager og enkeltepisoder med forverrelser							3
	c. Betydelige kroniske plager og hyppige episoder med forverrelser							5
7.1.8	Ulcerøs kolitt
	a. Uoperert og med stabil tarmfunksjon og uten behov for medisinering							0
	b. Med stabil tarmfunksjon og under kontinuerlig medisinering							3
	c. Med dårlig tarmfunksjon og under kontinuerlig medisinering							8
7.1.9	Crohns sykdom
	a. Uoperert (eller fjernet mindre enn 100 cm av tynntarmen) og med god tarmfunksjon uten behov for medisinering							0
	b. Med god tarmfunksjon og under kontinuerlig medisinering							3
	c. Med dårlig tarmfunksjon og under kontinuerlig medisinering							8
7.1.10	Deler av tynntarmen er fjernet Plagsom kronisk diare selv etter tilpasset kosthold og medikamentell behandling. Tilstander som forutsetter nødvendig tilleggsernæring følger av punkt 7.1.3.							5–15
7.1.11	Hele eller deler av tykktarmen er fjernet (kolektomi)
	a. God tarmfunksjon							5
	b. Utilfredsstillende tarmfunksjon							15
7.1.12	Stomier (kunstig kroppsåpning)
	a. Stomi med åpning fra tynntarmen (Ileostomi) med god funksjon							20
	b. Stomi med åpning fra tynntarmen (Ileostomi) med dårlig funksjon selv etter tilpasset kosthold							34
	c. Stomi med åpning fra tykktarmen (kolostomi) med god funksjon							15
	d. Stomi med åpning fra tykktarmen (kolostomi) med dårlig funksjonselv etter tilpasset kosthold							34
	e. Trakeostomi (kunstig åpning i luftrøret) med god funksjon							15
	f. Trakeostomi (kunstig åpning i luftrøret) med dårlig funksjon							30
7.1.13	Inkontinens (gradering ut fra hyppighet)
	a. Tap av kontroll av luft fra endetarmen							0–10
	b. Delvis tap av endetarmskontroll og manglende kontroll på flytende avføring							10–24
	c. Totalt tap av endetarmskontroll							25–34
7.1.14	Forstoppelse
	a. Forstoppelse som kan behandles med medisin							0
	b. Forstoppelse som kan behandles med klyster							5–15
	c. Forstoppelse som vil føre til behandling med stomi (gradering etter type og funksjon etter punkt 7.1.12)							15–34
7.2	Milt
7.2.1	Tap av milt – under 16 år							5
7.2.1	Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår som en kronisk følgetilstand.
7.3	Urinveier
7.3.1	Skade av nyrer
	Nyreskade vurderes utfra estimert glomerulær filtrasjonsrate (GFR). Ved fastsettelse av invaliditetsgrad skal det tas hensyn til alder og fremtidig risiko for utvikling av nyresvikt. I tillegg skal det legges vekt på hvor alvorlig symptomene er og omfanget av komplikasjoner.
	a. Tap av én nyre når den andre er frisk.							5–15
	b. Skade av nyrer med lett redusert funksjon (GFR > 60ml/min/1,73 m²).							5–15
	c. Skade av nyrer med moderat redusert funksjon (GFR 30–60 ml/min/1,73 m²).							15–29
	d. Skade av nyrer med betydelig redusert funksjon (GFR 15–29 ml/min/1,73 m²).							30–50
	e. Skade av nyrer med terminal nyresvikt uten dialyse.							51–74
	f. Skade av nyrer med terminal nyresvikt og behov for dialyse.							75–90
	g. Gjennomført vellykket nyretransplantasjon.							15–30
7.3.2	Skade av urinleder
	I vurderingen skal det tas hensyn til komplikasjoner (f.eks. tranghet, fistel, og infeksjoner).
	a. Skade av urinleder med kutan ureterostomi (annen urinavledning se punkt 7.3.3 c.).							20–40
	b. Skade av urinleder med nefro-/pyelostomi.							20–40
	c. Skade av urinleder med behov for innvendig stent som må byttes jevnlig.							10–20
7.3.3	Skade/tap av urinblære
	Dette punktet skal ikke brukes sammen med punkt 7.3.5. I vurderingen under bokstav c, d og e skal det tas hensyn til komplikasjoner (f.eks. lekkasje, tekniske problemer, infeksjoner eller hudplager).
	a. Redusert blærekapasitet (De høyeste gradene brukes ved betydelig innvirkning på livskvalitet og nattesøvn).							10–20
	b. Gjentatte, hyppige urinveisinfeksjoner som påvirker livskvalitet.							10–20
	c. Tap av urinblære. Urinblære rekonstruert (blæresubstitutt).							15–40
	d. Tap av urinblære. Med urostomi med pose.							15–40
	e. Tap av urinblære. Med kontinent urostomi.							15–40
7.3.4	Tap av prostata							0
7.3.4	Tap av prostata gir i seg selv ingen invaliditet, men kan gi funksjonssvikt, f.eks. urininkontinens, ereksjonssvikt, urinrørsstriktur og infertilitet. Disse skadene vurderes etter egne punkter.
7.3.5	Urininkontinens
	Dette punktet skal ikke brukes sammen med punktene 2.5.5, 2.5.6, 2.5.7, 7.3.3. Vurderes etter at behandling er fullført.
	a. Lett							10
	b. Moderat							15–20
	c. Uttalt/komplett							40
	d. Gjennomført behandling med lukkeprotese							15–30
7.3.6	Urinretensjon
	a. Med bruk av intermitterende kateter. Det skal tas hensyn til kateteriseringsfrekvens og komplikasjoner.							10–30
	b. Med bruk av permanent kateter. Det skal tas hensyn til komplikasjoner.							20–40
	c. Med urinavledning – vurder varig medisinsk invaliditet som i punkt 7.3.3 c, d, e.
7.3.7	Urinrørskade
	Tilstanden vurderes etter behandling. Samtidig urinlekkasje vurderes etter punkt 7.3.5, og samtidig urinretensjon vurderes etter punkt 7.3.6.
	a. Forsnevring med permanent behov for selvkateterisering/selvblokking.							5–14
	b. Forsnevring med permanent behov for behandlinger (blokkinger, urethrotomier).							15–35
	c. Gjennomført rekonstruksjon av urinrør (inkludert perineostomi).							5–40
8	*Skade/sykdom på kjønnsorganer*
8.1	Kvinnelige kjønnsorganer
8.1.1	Skade/tap av kjønnslepper og klitoris
	a. Indre kjønnslepper, eventuelt samtidig skade på klitoris							5–25
	b. Ytre kjønnslepper							0–15
	I vurderingene under bokstav a og b skal det tas hensyn til kvinnens alder og effekt av eventuell behandling.
8.1.2	Skade/tap av vagina
	a. Hvis samleie er vanskelig (f.eks. hvis det er nødvendig med blokking)							10–19
	b. Hvis samleie er umulig							20–35
	I vurderingene under bokstav a og b skal det tas hensyn til kvinnens alder og effekt av eventuell behandling.
8.1.3	Skade/tap av livmor (inkludert Ashermans syndrom)
	a. hos kvinner under 50 år Det skal tas hensyn til kvinnens alder.							15–30
	b. hos kvinner over 50 år							0
8.1.4	Skade/tap av eggledere
	a. Skade på eller tap av én eggleder hos kvinner under 50 år Det skal tas hensyn til kvinnens alder.							0–5
	b. Tap av begge eggledere hos kvinner som er under 50 år Tap av eggledere kan kompenseres ved prøverørsbehandling (IVF). Det skal tas hensyn til kvinnens alder.							5–15
	c. Tap av eggleder(e) når eggstokker og/eller livmor allerede er fjernet							0
8.1.5	Skade/tap av eggstokker Det skal tas hensyn til kvinnens alder og effekt av eventuell hormonbehandling.
	a. Skade på eller tap av én eggstokk hos kvinner under 50 år og den andre eggstokken er normal							5
	b. Skade på eller tap av én eggstokk hos kvinner under 50 år og den gjenværende eggstokken har redusert funksjon (f.eks. sykelige forandringer etter tidligere operasjon eller endometriose)							5–20
	c. Skade på eller tap av én eggstokk hos kvinner over 50 år							0
	d. Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner under 40 år Hvis livmoren allerede er tapt, skal det gjøres fradrag med 5–10 prosentpoeng.							30–44
	e. Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner mellom 40 og 50 år Hvis livmoren allerede er tapt, skal det gjøres fradrag med 5–10 prosentpoeng.							15–30
	f. Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner mellom 50 og 60 år							5–10
	g. Skade på eller tap av begge eggstokker hos kvinner over 60 år							0–5
8.1.6	Hypofysesvikt (Sheehans syndrom) Det skal tas hensyn til effekt av behandling. Tilstanden vurderes etter graden av funksjonsnedsettelse og alder.							10–25
8.1.7	Fistler Det skal tas hensyn til omfang av plager og effekt av behandling.
	a. Fistel mellom urinrør og vagina (urethrovaginal) med urinlekkasje							20–50
	b. Fistel mellom urinblære og vagina (vesikovaginal)							30–50
	c. Fistel mellom urinblære og tarm (vesikointestinal)							30–50
	d. Fistel mellom endetarm og vagina (rektovaginale)							25–50
8.2	Mannlige kjønnsorganer
8.2.1	Skade på eller tap av penis og/eller pungen (skrotum) som gir et vesentlig endret utseende Dette punktet kommer i tillegg til funksjonstap i pkt. 8.2.2 b og 8.2.3.							5–15
8.2.2	Skade/tap av testikkel/testikler
	a. Skade på eller tap av én testikkel, den andre er normal							0–8
	b. Skade på eller tap av testikkelfunksjon							10–44
	I vurderingene under bokstav a og b skal det tas hensyn til mannens alder, om sæd er frosset ned, og om det er behov for hormonbehandling og hvilken effekt den har.
8.2.3	Tap av ereksjon Ved ereksjonssvikt skal det legges vekt på alder. Det skal også tas hensyn til graden av funksjonsnedsetting.
	a. Ereksjonssvikt som skyldes fysisk skade eller sykdom							10–35
	b. Ereksjonssvikt som effektivt behandles med mekaniske hjelpemidler (vakuumpumpe) eller farmaka (tabletter, behandling på overflaten eller i urinrøret)							10–15
	c. Ereksjonssvikt som effektivt behandles med injeksjon av farmaka eller implantat							15–25
8.2.4	Fistler mellom urinblære og endetarm (vesikorektal), fistler mellom urinblære og tarm (vesikointestinal), og fistler mellom urinrør og endetarm (urethrorektal) med urinlekkasje							30–50
9	*Andre skader og sykdommer*
9.1	Polynevropatier I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala og standardiserte arbeidsfysiologiske tester for å fastsette graden av funksjonstap.
9.1.1	Sensorisk polynevropati
	a. Lette symptomer							0–14
	b. Moderate symptomer i bena, lette i armene							15–24
	c. Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange), moderat i armene							25–34
	d. Generelt uttalt (sensorisk ataktisk gange og markert svekket håndtering av objekter)							35–44
	e. Generelt uttalt med smertefulle parestesier							45–54
9.1.2	Sensomotorisk eller motorisk polynevropati
	a. Lette symptomer (ingen påvirkning av gangfunksjonen)							0–14
	b. Moderate symptomer i bena, (påvirket gangfunksjon, ev. bruk av drop foot skinne), lette i armene (ingen/liten svekket funksjon i hendene)							15–24
	c. Uttalt i bena, moderat i armene (moderat funksjonssvikt i hendene)							25–44
	d. Generelt uttalt							45–54
	e. Generelt uttalt med tap av gangfunksjon eller smertefulle parestesier							55–64
	f. Generelt uttalt med tap av gangfunksjon og smertefulle parestesier							65–74
	g. Generelt uttalt med smertefulle parestesier og så stor bevegelseshemming at det er nødvendig med pleie							75–84
9.1.3	Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1. Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).
	a. Stadium 0							0
	Vaskulære symptomer Ingen fargeforandringer				Nevrosensoriske symptomer Ingen symptomer
	b. Stadium I							0–14
	Vaskulære symptomer Enkelte hvite fingertupper Kortvarige episoder				Nevrosensoriske symptomer Intermitterende eller vedvarende nummenhet med eller uten parestesier
	c. Stadium II							15–19
	Vaskulære symptomer Kortvarige episoder som affiserer ytter- og midtfalangen til en eller flere fingre				Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium I, men med nedsatt følelse
	d. Stadium III							20–29
	Vaskulære symptomer Hyppige episoder som omfatter alle falanger av de fleste fingrene				Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium II, men med nedsatt berørings- sensibilitet og fingerferdighet
	e. Stadium IV							30–40
	Vaskulære symptomer Som ved stadium III, men med trofiske hudforandringer på fingertuppene				Nevrosensoriske symptomer Som ved stadium III
9.2	Tap av bryst (mamma) hos kvinner
	a. Tap av ett mamma med pene arr							5–15
	b. Tap av begge mammae med pene arr							25
	c. Tap av ett mamma med keloidholdige, bengrodde arr							16–25
	d. Tap av begge mammae med keloidholdige, bengrodde arr							25–44
	Avhengig av utseendet (f.eks. «skjevhet») kan det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis en påplussing på 0–10 prosent invaliditet. For yngre kvinner kan det gis et tillegg på 20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i forbindelse med ev. amming. Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.
10	*Cerebral Parese*
10	Varig medisinsk invaliditet skal vurderes ut fra barnets grovmotorikk, håndfunksjon og evne til kommunikasjon. Vurderingene skal bygge på funksjonssystemene GMFCS (Gross Motor Function Classification Scale), MACS (Manual Activity Classification System) og CFCS (Communication Function Classification System). Håndfunksjonen kan eventuelt vurderes etter BFMF (Bimanual Fine Motor Function) eller Mini-MACS. Det er tilstrekkelig at barnet har svikt i ett funksjonssystem. Dersom barnet har svikt i flere funksjonssystemer, er det den alvorligste svikten som avgjør hvilket nivå barnet plasseres i. Innenfor hvert nivå er det et spenn. Varig medisinsk invaliditet settes i øvre del av spennet der både grovmotorikk, håndfunksjonen og evne til kommunikasjon er påvirket. Når kun én av funksjonene er påvirket brukes nedre del av spennet, og når to er oppfylt brukes midtre. Ved vurderingen må det tas hensyn til at noen av funksjonssystemene er aldersnormerte. Barna skal vurderes etter nivået for alderen sin. Dersom barnet har tilleggsvansker slik som for eksempel sansedefekter, redusert kognitiv evne eller epilepsi, skal det fastsettes egen medisinsk invaliditet for tilleggsvanskene etter øvrige punkter i denne tabellen.
10.1	Cerebral Parese nivå 1							10–19
10.1	Grovmotorikk (GMFCS): Barnet går uten begrensninger. Håndfunksjon (MACS /BFMF/Mini MACS): Barnet håndterer gjenstander lett, og med et godt resultat. Barnet kan bruke en hånd uten begrensninger. Den andre hånden kan brukes uten begrensninger, eller har begrensning i mer avanserte finmotoriske ferdigheter. Kommunikasjon (CFCS): Barnet kommuniserer effektivt i sender- og mottakerrollen, med ukjente og kjente samtalepartnere. Barnet veksler selvstendig mellom sender- og mottakerrollen, med de fleste personer i de fleste miljøer. Kommunikasjonen går lett og i et behagelig tempo, selv med ukjente samtalepartnere.
10.2	Cerebral Parese nivå 2							20–29
10.2	Grovmotorikk (GMFCS): Barnet går med begrensninger, men uten hjelpemidler. Håndfunksjon (MACS /BFMF/Mini MACS): Barnet håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset kvalitet og/eller hurtighet. Barnet kan bruke en hånd uten begrensninger. Den andre hånden har bare evne til å gripe. Eller: Begge hender har begrensninger i mer avanserte finmotoriske ferdigheter. Kommunikasjon (CFCS): Barnet er effektiv i sender- og/eller mottakerrollen med ukjente og/eller kjente samtalepartnere, men med langsommere tempo. Barnet veksler selvstendig mellom sender- og mottakerrollen med de fleste personer i de fleste miljøer. Samtaletempoet er lavt og kan gjøre dialogen vanskeligere.
10.3	Cerebral Parese nivå 3							30–59
10.3	Grovmotorikk (GMFCS): Barnet har normalt behov for håndholdt hjelpemiddel ved gange. Håndfunksjon (MACS /BFMF/Mini MACS): Barnet håndterer gjenstander med vanskelighet, og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter. Barnet kan bruke en hånd uten begrensninger. Den andre hånden kan bare holde eller har dårligere funksjon. Eller: En hånd har begrensninger i mer avanserte finmotoriske ferdigheter. Den andre hånden kan bare gripe eller har dårligere funksjon. Barnet trenger hjelp i aktiviteter. Kommunikasjon (CFCS): Barnet er effektiv i sender- og/eller mottakerrollen med kjente samtalepartnere. Barnet veksler mellom sender- og mottakerrollen med kjente (men ikke med ukjente) samtalepartnere, i de fleste miljøer.
10.4	Cerebral Parese nivå 4							60–89
10.4	Grovmotorikk (GMFCS): Barnet har begrenset evne til å forflytte seg på egen hånd, men kan bruke elektrisk rullestol. Håndfunksjon (MACS /BFMF/Mini MACS): Barnet håndterer et begrenset utvalg av letthåndterlige gjenstander i tilpassede situasjoner. Begge hender kan bare gripe, eller en hånd kan bare gripe. Den andre hånden kan bare holde eller har dårligere funksjon. Barnet trenger hjelp, og/eller tilpassede hjelpemidler. Kommunikasjon (CFCS): Barnet er inkonsekvent i sender- og/eller mottakerrollen med kjente samtalepartnere. Barnet kan ikke konsekvent veksle mellom sender- og mottakerrollen. Noen ganger er kommunikasjonen effektiv med kjente samtalepartnere.
10.5	Cerebral Parese nivå 5							90–100
10.5	Grovmotorikk (GMFCS): Barnet har ingen gangfunksjon, og må transporteres i manuell rullestol. Håndfunksjon (MACS /BFMF/Mini MACS): Barnet håndterer ikke gjenstander, og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering, og er helt avhengig av assistanse. Barnet kan bare holde, eller har dårligere funksjon. Kommunikasjon (CFCS): Barnet er sjelden effektiv i sender- og/eller mottakerrollen, selv med kjente samtalepartnere. Barnet har begrensninger både som sender og mottaker. Kommunikasjonen er sjelden effektiv, selv med kjente samtalepartnere.
11	*Smerter*
11	I enkelte tilfeller medfører en skade kroniske smerter klart utover det som er vanlig. Slike smerter vurderes etter punktet her.
11.1	Tillegg for kroniske smerter
11.1	Dette punktet kan bare brukes der øvrige punkter i tabellen mangler tillegg for smerte. Det kan gis et tillegg på inntil en fjerdedel for smerter som er klart utover det som er vanlig, likevel ikke mer enn ti prosentpoeng. Ved vurderingen av invaliditetsgrad skal det blant annet legges vekt på hvor intense og frekvente smertene er, hvordan pasienten responderer på behandling og graden av funksjonsnedsettelse.
11.2	Alternativt punkt for kroniske smertetilstander
	Dette punktet kan brukes isteden for de øvrige punktene i tabellen dersom pasientens sterke smerter er den vesentligste delen av skaden. Ved vurderingen av invaliditetsgrad skal det legges vekt på hvor intense og frekvente smertene er og hvordan pasienten responderer på behandling. Det skal også legges vekt på i hvilken grad smertetilstanden innskrenker dagliglivets aktiviteter (ADL), reduserer den psykiske helsen og begrenser sosiale aktiviteter
	a. Sterke smerter og moderat funksjonsnedsettelse							15–24
	b. Sterke smerter med betydelig funksjonsnedsettelse							25–34
	c. Svært sterke smerter med betydelig funksjonsnedsettelse							35
12	Følgetilstander etter kreftsykdom
12.1	Kronisk trettbarhet (fatigue) relatert til kreftsykdom og/eller kreftbehandling.
	Tilstanden bør være stabil med en observasjonstid på minst ett år etter fullført kreftbehandling. Punkt 12.1 kan ikke kombineres med punkt der kronisk trettbarhet inngår. I vurdering av invaliditetsgrad skal det legges vekt på hvor mye fatigue reduserer pasientens funksjon i form av innskrenkning av muligheten for å gjennomføre aktiviteter i dagliglivet (ADL), øker de psykiske plagene og begrenser sosiale aktiviteter.
	a. Lette symptomer blant annet i form av noe trettbarhet, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, søvnvansker/økt søvnbehov og humørsvingninger.							0–14
	b. Mer uttalte symptomer enn under bokstav a, og moderat funksjonsnedsettelse.							15–24
	c. Mer uttalte symptomer enn under bokstav b, og betydelig funksjonsnedsettelse. Fatigue må være dokumentert i journal hos onkolog eller annen relevant spesialist og rehabiliteringstiltak/behandlingsforsøk i kommunal regi eller i spesialisthelsetjenesten skal ha vært prøvd.							25–34
12.2	Lymfeødem som følge av kreftsykdom og/eller kreftbehandling
12.2.1	Kronisk lymfeødem i ansikt og/eller hals Punkt 12.2.1 skal ikke kombineres med punkt 1.1. Ved samtidig redusert funksjon for å tygge, svelge, tale og gape skal det punktet som gir høyest invaliditet anvendes.
	a. Hevelse uten redusert funksjon i ansikt eller hals.							0–14
	b. Hevelse som påvirker ADL-funksjon og som medfører redusert funksjon (for eksempel smerter og redusert bevegelighet, gapeevne, ernæring og tale).							15–24
	c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp og behov for kirurgi).							25–34
12.2.2	Kronisk lymfeødem i overekstremitet
	a. Hevelse uten funksjonell betydning for hånd, arm/skulder med god kontroll ved kompresjonsbehandling.							0–14
	b. Hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling (fysioterapi, kompresjon) med betydning for funksjonen av hånd og/eller arm/skulder.							15–24
	c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling og med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp og behov for kirurgi) og markert funksjonstap i hånd og arm/skulder.							25–34
12.2.3	Kronisk lymfeødem i underekstremitet
	a. Hevelse uten funksjonell betydning for lår, legg/fot med god effekt av kompresjonsbehandling.							0–14
	b. Hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling (fysioterapi, kompresjon) og med betydning for funksjonen for lår og/eller legg/fot.							15–24
	c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling og med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp og behov for kirurgi) og markert funksjonstap i lår og legg/fot.							25–34
12.2.4	Kronisk lymfeødem i underlivet Punkt 12.2.4 skal ikke kombineres med punkt 7.3.5, 7.3.6, 7.3.7, 8.1.1, 8.1.2, 8.2.1, 8.2.2, 8.2.3, eller punkt 11, når skaden er relatert til lymfeødem.
	a. Hevelse i øvre del av lår, lyske eller ytre genitalia med skjemmende utseende, men uten funksjonell betydning.							0–14
	b. Hevelse i øvre del av lår, lyske eller ytre genitalia som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling.							15–24
	c. Uttalt hevelse som påvirker ADL-funksjon til tross for lymfeødembehandling med kompliserende faktorer (blant annet gjentatte infeksjoner, sårdannelse, utvikling av blodpropp, behov for kirurgi eller urinretensjon, urininkontinens og erektil dysfunksjon).							25–34

Endret ved forskrifter 11 mars 2021 nr. 677, 30 mars 2021 nr. 1058, 12 mai 2022 nr. 856, 25 sep 2025 nr. 1922 (i kraft 1 jan 2026, endring endret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2326).

Del III. Invaliditetstabell ved flerfingerskader (multiple fingerskader)

Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.

I tabellen nedenfor betyr:

1 = tap av hele tommelfingeren uten tap av mellomhåndsbenet
2 = tap av hele pekefingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
3 = tap av hele langfingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
4 = tap av hele ringfingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
5 = tap av hele lillefingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
ym = tap av ytter- og mellomfalang
y = tap av ytterfalang

Tap av/på en finger, se del II punkt 3.1.

Nr.	Type skade		Invaliditet i prosent
1–17		y	10

Amputasjoner på to fingre

Nr.	Type skade		Invaliditet i prosent
18	1 +	2	26
		ym	24
		y	23
19	1y +	2	16
		ym	15
		y	13
20	1 +	3	28
		ym	25
		y	24
21	1y +	3	15
		ym	13
		y	12
22	1 +	4	26
		ym	23
		y	22
23	1y +	4	14
		ym	12
		y	11
24	1 +	5	23
		ym	22
		y	21
25	1y +	5	12
		ym	12
		y	11
26	2 +	3	16
		ym	13
		y	11
27	2ym +	3	14
		ym	12
		y	10
28	2y +	3	12
		ym	10
		y	8
29	2 +	4	15
		ym	11
		y	9
30	2ym +	4	12
		ym	9
		y	8
31	2y +	4	9
		ym	6
		y	5
32	2 +	5	15
		ym	13
		y	12
33	2ym +	5	13
		ym	12
		y	11
34	2y +	5	9
		ym	8
		y	7
35	3 +	4	14
		ym	12
		y	10
36	3ym +	4	10
		ym	7
		y	6
37	3y +	4	8
		ym	6
		y	5
38	3 +	5	16
		ym	14
		y	11
39	3ym +	5	10
		ym	9
		y	7
40	3y +	5	8
		ym	7
		y	6
41	4 +	5	12
		ym	11
		y	10
42	4ym +	5	8
		ym	7
		y	6
43	4y +	5	7
		ym	6
		y	5

Amputasjoner på tre fingre

Nr.	Type skade		Invaliditet i prosent
44	1 + 2 +	3	35
		ym	33
		y	31
45	1 + 2ym +	3	33
		ym	30
		y	28
46	1 + 2y +	3	32
		ym	28
		y	25
47	1y + 2 +	3	24
		ym	21
		y	20
48	1y + 2ym +	3	24
		ym	20
		y	19
49	1y + 2y +	3	21
		ym	18
		y	16
50	1 + 2 +	4	34
		ym	31
		y	30
51	1 + 2ym +	4	33
		ym	28
		y	26
52	1 + 2y +	4	29
		ym	26
		y	26
53	1y + 2 +	4	24
		ym	20
		y	19
54	1y + 2ym +	4	21
		ym	18
		y	17
55	1y + 2y +	4	18
		ym	15
		y	14
56	1 + 2 +	5	33
		ym	31
		y	30
57	1 + 2ym +	5	31
		ym	29
		y	28
58	1 + 2y +	5	28
		ym	27
		y	27
59	1y + 2 +	5	23
		ym	21
		y	20
60	1y + 2ym +	5	20
		ym	18
		y	17
61	1y + 2y +	5	16
		ym	15
		y	14
62	1 + 3 +	4	33
		ym	31
		y	29
63	1 + 3ym +	4	33
		ym	30
		y	28
64	1 + 3y +	4	31
		ym	28
		y	25
65	1y + 3 +	4	23
		ym	21
		y	20
66	1y + 3ym +	4	21
		ym	19
		y	16
67	1y + 3y +	4	19
		ym	15
		y	14
68	1 + 3 +	5	33
		ym	31
		y	29
69	1 + 3ym +	5	32
		ym	30
		y	28
70	1 + 3y +	5	30
		ym	28
		y	26
71	1y + 3 +	5	24
		ym	22
		y	20
72	1y + 3ym +	5	20
		ym	19
		y	17
73	1y + 3y +	5	18
		ym	16
		y	15
74	1 + 4 +	5	30
		ym	29
		y	28
75	1 + 4ym +	5	28
		ym	27
		y	25
76	1 + 4y +	5	27
		ym	25
		y	24
77	1y + 4 +	5	22
		ym	20
		y	19
78	1y + 4ym +	5	20
		ym	18
		y	16
79	1y + 4y +	5	17
		ym	15
		y	14
80	2 + 3 +	4	26
		ym	24
		y	20
81	2 + 3ym +	4	23
		ym	19
		y	15
82	2 + 3y +	4	18
		ym	15
		y	13
83	2ym + 3 +	4	21
		ym	19
		y	16
84	2ym + 3ym +	4	18
		ym	15
		y	13
85	2ym + 3y +	4	15
		ym	13
		y	11
86	2y + 3 +	4	17
		ym	15
		y	14
87	2y + 3ym +	4	15
		ym	12
		y	11
88	2y + 3y +	4	13
		ym	11
		y	10
89	2 + 3 +	5	24
		ym	23
		y	20
90	2 + 3ym +	5	20
		ym	17
		y	15
91	2 + 3y +	5	18
		ym	16
		y	14
92	2ym + 3 +	5	21
		ym	19
		y	16
93	2ym + 3ym +	5	18
		ym	15
		y	14
94	2ym + 3y +	5	15
		ym	14
		y	12
95	2y + 3 +	5	17
		ym	15
		y	14
96	2y + 3ym +	5	15
		ym	13
		y	12
97	2y + 3y +	5	13
		ym	11
		y	10
98	2 + 4 +	5	24
		ym	22
		y	20
99	2 + 4ym +	5	22
		ym	20
		y	18
100	2 + 4y +	5	20
		ym	18
		y	15
101	2ym + 4 +	5	21
		ym	19
		y	16
102	2ym + 4ym +	5	18
		ym	15
		y	13
103	2ym + 4y +	5	15
		ym	12
		y	11
104	2y + 4 +	5	17
		ym	14
		y	12
105	2y + 4ym +	5	14
		ym	11
		y	10
106	2y + 4y +	5	11
		ym	10
		y	8
107	3 + 4 +	5	23
		ym	21
		y	19
108	3 + 4ym +	5	21
		ym	20
		y	18
109	3 + 4y +	5	18
		ym	16
		y	14
110	3ym + 4 +	5	21
		ym	19
		y	17
111	3ym + 4ym +	5	19
		ym	16
		y	14
112	3ym + 4y +	5	16
		ym	15
		y	12
113	3y + 4 +	5	18
		ym	16
		y	14
114	3y + 4ym +	5	16
		ym	14
		y	12
115	3y + 4y +	5	12
		ym	10
		y	8

Amputasjoner på fire fingre

Nr.	Type skade		Invaliditet i prosent
116	1 + 2 + 3 +	4	40
		ym	39
		y	37
117	1 + 2 + 3ym +	4	40
		ym	39
		y	37
118	1 + 2 + 3y +	4	38
		ym	37
		y	35
119	1 + 2ym + 3 +	4	40
		ym	38
		y	37
120	1 + 2ym + 3ym +	4	38
		ym	37
		y	35
121	1 + 2ym + 3y +	4	37
		ym	35
		y	33
122	1 + 2y + 3 +	4	37
		ym	36
		y	34
123	1 + 2y + 3ym +	4	36
		ym	34
		y	32
124	1 + 2y + 3y +	4	34
		ym	33
		y	31
125	1y + 2 + 3 +	4	35
		ym	33
		y	29
126	1y + 2 + 3ym +	4	32
		ym	28
		y	23
127	1y + 2 + 3y +	4	27
		ym	23
		y	22
128	1y + 2ym + 3 +	4	30
		ym	28
		y	25
129	1y + 2ym + 3ym +	4	27
		ym	24
		y	23
130	1y + 2ym + 3y +	4	24
		ym	22
		y	20
131	1y + 2y + 3 +	4	26
		ym	24
		y	23
132	1y + 2y + 3ym +	4	24
		ym	22
		y	21
133	1y + 2y + 3y +	4	24
		ym	21
		y	20
134	1 + 2 + 3 +	5	40
		ym	39
		y	38
135	1 + 2 + 3ym +	5	39
		ym	38
		y	37
136	1 + 2 + 3y +	5	38
		ym	37
		y	35
137	1 + 2ym + 3 +	5	40
		ym	39
		y	38
138	1 + 2ym + 3ym +	5	38
		ym	37
		y	36
139	1 + 2ym + 3y +	5	37
		ym	35
		y	33
140	1 + 2y + 3 +	5	37
		ym	36
		y	33
141	1 + 2y + 3ym +	5	36
		ym	35
		y	33
142	1 + 2y + 3y +	5	34
		ym	33
		y	31
143	1y + 2 + 3 +	5	33
		ym	32
		y	30
144	1y + 2 + 3ym +	5	30
		ym	29
		y	26
145	1y + 2 + 3y +	5	25
		ym	23
		y	22
146	1y + 2ym + 3 +	5	30
		ym	29
		y	27
147	1y + 2ym + 3ym +	5	27
		ym	26
		y	23
148	1y + 2ym + 3y +	5	24
		ym	23
		y	22
149	1y + 2y + 3 +	5	28
		ym	27
		y	20
150	1y + 2y + 3ym +	5	23
		ym	21
		y	20
151	1y + 2y + 3y +	5	22
		ym	20
		y	19
152	1 + 2 + 4 +	5	40
		ym	39
		y	38
153	1 + 2 + 4ym +	5	39
		ym	38
		y	37
154	1 + 2 + 4y +	5	38
		ym	37
		y	35
155	1 + 2ym + 4 +	5	39
		ym	38
		y	37
156	1 + 2ym + 4ym +	5	37
		ym	36
		y	35
157	1 + 2ym + 4y +	5	35
		ym	34
		y	32
158	1 + 2y + 4 +	5	37
		ym	36
		y	34
159	1 + 2y + 4ym +	5	36
		ym	35
		y	33
160	1 + 2y + 4y +	5	34
		ym	33
		y	31
161	1y + 2 + 4 +	5	33
		ym	33
		y	31
162	1y + 2 + 4ym +	5	29
		ym	28
		y	25
163	1y + 2 + 4y +	5	26
		ym	25
		y	23
164	1y + 2ym + 4 +	5	29
		ym	28
		y	26
165	1y + 2ym + 4ym +	5	27
		ym	26
		y	23
166	1y + 2ym + 4y +	5	25
		ym	24
		y	22
167	1y + 2y + 4 +	5	25
		ym	24
		y	23
168	1y + 2y + 4ym +	5	23
		ym	21
		y	20
169	1y + 2y + 4y +	5	22
		ym	20
		y	19
170	1 + 3 + 4 +	5	40
		ym	39
		y	38
171	1 + 3 + 4ym +	5	39
		ym	38
		y	37
172	1 + 3 + 4y +	5	38
		ym	37
		y	37
173	1 + 3ym + 4 +	5	39
		ym	38
		y	37
174	1 + 3ym + 4ym +	5	37
		ym	36
		y	35
175	1 + 3ym + 4y +	5	35
		ym	34
		y	32
176	1 + 3y + 4 +	5	37
		ym	36
		y	34
177	1 + 3y + 4ym +	5	36
		ym	35
		y	33
178	1 + 3y + 4y +	5	34
		ym	33
		y	31
179	1y + 3 + 4 +	5	32
		ym	31
		y	29
180	1y + 3 + 4ym +	5	31
		ym	29
		y	28
181	1y + 3 + 4y +	5	26
		ym	25
		y	23
182	1y + 3ym + 4 +	5	29
		ym	28
		y	26
183	1y + 3ym + 4ym +	5	27
		ym	26
		y	23
184	1y + 3ym + 4y +	5	25
		ym	24
		y	22
185	1y + 3y + 4 +	5	24
		ym	23
		y	22
186	1y + 3y + 4ym +	5	24
		ym	23
		y	21
187	1y + 3y + 4y +	5	22
		ym	20
		y	19
188	2 + 3 + 4 +	5	35
		ym	32
		y	30
189	2 + 3 + 4ym +	5	32
		ym	30
		y	28
190	2 + 3 + 4y +	5	29
		ym	28
		y	24
191	2 + 3ym + 4 +	5	32
		ym	30
		y	28
192	2 + 3ym + 4ym +	5	29
		ym	28
		y	26
193	2 + 3ym + 4y +	5	26
		ym	23
		y	21
194	2 + 3y + 4 +	5	29
		ym	28
		y	25
195	2 + 3y + 4ym +	5	26
		ym	23
		y	21
196	2 + 3y + 4y +	5	24
		ym	21
		y	20
197	2ym + 3 + 4 +	5	31
		ym	28
		y	25
198	2ym + 3 + 4ym +	5	29
		ym	27
		y	24
199	2ym + 3 + 4y +	5	25
		ym	24
		y	21
200	2ym + 3ym + 4 +	5	29
		ym	27
		y	24
201	2ym + 3ym + 4ym +	5	27
		ym	24
		y	22
202	2ym + 3ym + 4y +	5	22
		ym	21
		y	18
203	2ym + 3y + 4 +	5	25
		ym	24
		y	22
204	2ym + 3y + 4ym +	5	24
		ym	22
		y	20
205	2ym + 3y + 4y +	5	20
		ym	19
		y	16
206	2y + 3 + 4 +	5	25
		ym	24
		y	22
207	2y + 3 + 4y +	5	24
		ym	23
		y	22
208	2y + 3 + 4y +	5	23
		ym	22
		y	20
209	2y + 3ym + 4 +	5	24
		ym	23
		y	22
210	2y + 3ym + 4ym +	5	22
		ym	20
		y	19
211	2y + 3ym + 4y +	5	20
		ym	19
		y	16
212	2y + 3y + 4 +	5	19
		ym	18
		y	16
213	2y + 3y + 4ym +	5	17
		ym	15
		y	14
214	2y + 3y + 4y +	5	15
		ym	14
		y	12

Amputasjoner på fem fingre

Nr.	Type skade		Invaliditet i prosent
215	1 + 2 + 3 + 4 +	5	40
		ym	40
		y	38
216	1 + 2 + 3 + 4ym +	5	40
		ym	39
		y	38
217	1 + 2 + 3 + 4y +	5	38
		ym	38
		y	38
218	1 + 2 + 3ym + 4 +	5	40
		ym	39
		y	38
219	1 + 2 + 3ym + 4ym +	5	39
		ym	38
		y	38
220	1 + 2 + 3ym + 4y +	5	38
		ym	38
		y	37
221	1 + 2 + 3y + 4 +	5	38
		ym	38
		y	37
222	1 + 2 + 3y + 4ym +	5	38
		ym	37
		y	36
223	1 + 2 + 3y + 4y +	5	37
		ym	37
		y	34
224	1 + 2ym + 3 + 4 +	5	40
		ym	40
		y	38
225	1 + 2ym + 3 + 4ym +	5	38
		ym	38
		y	36
226	1 + 2ym + 3 + 4y +	5	38
		ym	37
		y	35
227	1 + 2ym + 3ym + 4 +	5	38
		ym	37
		y	36
228	1 + 2ym + 3ym + 4ym +	5	38
		ym	37
		y	36
229	1 + 2ym + 3ym + 4y +	5	36
		ym	35
		y	34
230	1 + 2ym + 3y + 4 +	5	38
		ym	37
		y	35
231	1 + 2ym + 3y + 4ym +	5	37
		ym	35
		y	34
232	1 + 2ym + 3y + 4y +	5	35
		ym	34
		y	33
233	1 + 2y + 3 + 4 +	5	38
		ym	38
		y	37
234	1 + 2y + 3 + 4ym +	5	38
		ym	37
		y	36
235	1 + 2y + 3 + 4y +	5	37
		ym	36
		y	34
236	1 + 2y + 3ym + 4 +	5	38
		ym	38
		y	36
237	1 + 2y + 3ym + 4ym +	5	37
		ym	36
		y	34
238	1 + 2y + 3ym + 4y +	5	35
		ym	34
		y	32
239	1 + 2y + 3y + 4 +	5	35
		ym	34
		y	33
240	1 + 2y + 3y + 4ym +	5	34
		ym	33
		y	31
241	1 + 2y + 3y + 4y +	5	32
		ym	31
		y	30
242	1y + 2 + 3 + 4 +	5	36
		ym	36
		y	35
243	1y + 2 + 3 + 4ym +	5	36
		ym	35
		y	34
244	1y + 2 + 3 + 4y +	5	33
		ym	33
		y	32
245	1y + 2 + 3ym + 4 +	5	36
		ym	35
		y	34
246	1y + 2 + 3ym + 4ym +	5	34
		ym	32
		y	32
247	1y + 2 + 3ym + 4y +	5	33
		ym	32
		y	31
248	1y + 2 + 3y + 4 +	5	33
		ym	33
		y	32
249	1y + 2 + 3y + 4ym +	5	33
		ym	32
		y	31
250	1y + 2 + 3y + 4y +	5	29
		ym	29
		y	26
251	1y + 2ym + 3 + 4 +	5	35
		ym	35
		y	33
252	1y + 2ym + 3 + 4ym +	5	35
		ym	34
		y	33
253	1y + 2ym + 3 + 4y +	5	33
		ym	32
		y	31
254	1y + 2ym + 3ym + 4 +	5	34
		ym	34
		y	32
255	1y + ym + 3ym + 4ym +	5	32
		ym	31
		y	30
256	1y + 2ym + 3ym + 4y +	5	30
		ym	29
		y	28
257	1y + 2ym + 3y + 4 +	5	33
		ym	32
		y	31
258	1y + 2ym + 3y + 4ym +	5	31
		ym	29
		y	28
259	1y + 2ym + 3y + 4y +	5	28
		ym	27
		y	26
260	1y + 2y + 3 + 4 +	5	31
		ym	30
		y	29
261	1y + 2y + 3 + 4ym +	5	30
		ym	29
		y	28
262	1y + 2y + 3 + 4y +	5	29
		ym	28
		y	27
263	1y + 2y + 3ym + 4 +	5	31
		ym	30
		y	29
264	1y + 2y + 3ym + 4ym +	5	29
		ym	29
		y	26
265	1y + 2y + 3ym + 4y +	5	28
		ym	26
		y	25
266	1y + 2y + 3y + 4 +	5	26
		ym	25
		y	24
267	1y + 2y + 3y + 4ym +	5	25
		ym	24
		y	23
268	1y + 2y + 3y + 4y +	5	23
		ym	22
		y	21

Fra Rettsregel

Spørsmål og svar om pasientskadeloven

Alle spørsmål og svar →

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.