Før år 2003 var det langt vanskeligere å få erstatning etter en skade fra helsevesenet. Pasienter måtte i praksis bevise skyld etter alminnelige erstatningsregler, omtrent på samme måte som etter en bilulykke — noe som er krevende når man ikke selv sitter med innsyn i journaler, prosedyrer og fagkunnskap. Pasientskadeloven ble laget nettopp for å gjøre denne veien enklere og mer rettferdig for den som er skadet.

Loven i korte trekk

Pasientskadeloven, med fullt navn lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv., er en egen norsk lov som regulerer retten til erstatning når en pasient blir påført skade i forbindelse med helsehjelp. Loven trådte i kraft for offentlig helsetjeneste i 2003, og ble senere utvidet til også å omfatte privat helsetjeneste fullt ut. Den erstattet en tidligere frivillig erstatningsordning som helsevesenet selv hadde opprettet, og gjorde ordningen lovfestet og obligatorisk.

Formålet med loven er todelt. For det første skal den sikre at pasienter som blir skadet av helsehjelp får en reell mulighet til å få dekket sitt økonomiske tap, uten å måtte gå den tunge og kostbare veien gjennom det ordinære rettssystemet. For det andre skal ordningen bidra til læring i helsevesenet — når NPE behandler saker, avdekkes mønstre som kan bidra til bedre pasientsikkerhet fremover.

Hva loven faktisk regulerer

Loven fastsetter blant annet:

  • Hvem som kan kreve erstatning — i hovedsak pasienten selv, men også pårørende i visse tilfeller, som du kan lese mer om i en egen artikkel.
  • Ansvarsgrunnlaget — altså hvilke typer hendelser som kan gi rett til erstatning, som svikt ved selve helsehjelpen, teknisk svikt ved utstyr, smitte og infeksjon, og skade etter vaksinasjon.
  • Hvem kravet rettes mot — i praksis Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som er statens organ for å behandle slike krav i første instans.
  • Klageadgang — dersom du er uenig i NPEs vedtak, kan saken bringes videre til Pasientskadenemnda, og til syvende og sist til domstolene.
  • Foreldelsesregler — altså hvor lenge etter en skade du har mulighet til å søke.

Hvem gjelder loven for?

Pasientskadeloven gjelder for pasienter som mottar helsehjelp i Norge, både i offentlig og privat regi. Det inkluderer sykehus, fastleger, legevakt, tannleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, apotek og en rekke andre helsetjenester. Vi går grundigere inn på hva som konkret er dekket i egne artikler om behandlingsformer og om privat helsetjeneste, men kort fortalt er dekningen i dag svært bred sammenlignet med hvordan ordningen så ut da den ble innført.

En mer pasientvennlig modell enn "vanlig" erstatningsrett

Det som gjør pasientskadeloven spesiell, er at den ikke krever at du beviser at en navngitt lege eller sykepleier har opptrådt uaktsomt eller gjort en åpenbar feil. I stedet skal det vurderes om det forelå "svikt" ved helsehjelpen, målt opp mot hva som er alminnelig god faglig standard på området. Det er en mer objektiv og — for pasienten — mer overkommelig terskel enn den tradisjonelle skyldvurderingen man finner andre steder i erstatningsretten. Vi forklarer denne forskjellen i detalj i egne artikler.

Pasientskadeloven er ikke det samme som en tilsynssak

Mange blander sammen erstatningsspørsmålet med spørsmålet om noen skal få kritikk fra myndighetene. Statens helsetilsyn og Statsforvalteren fører tilsyn med helsepersonell og virksomheter, og kan i alvorlige saker konkludere med brudd på helsepersonelloven eller gi advarsler. Dette er imidlertid en helt separat prosess fra pasientskadesaken din hos NPE. Du trenger verken å varsle tilsynsmyndighetene eller vente på utfallet av en tilsynssak før du søker om erstatning, og et avslag i en tilsynssak betyr heller ikke automatisk at du taper erstatningssaken — de to sporene vurderer ulike spørsmål etter ulike regelsett. Ønsker du begge deler, kan du klage til tilsynsmyndighetene og samtidig søke erstatning hos NPE; det ene er ikke en forutsetning for det andre.

Hvorfor bør du kjenne til denne loven?

Fordi den i praksis er inngangsporten til å få økonomisk oppreisning dersom du eller noen du er glad i er blitt skadet av helsehjelp. Mange går i årevis med et tap — tapt arbeidsevne, ekstra behandlingskostnader, varige mén — uten å vite at det finnes en ordning spesielt laget for akkurat denne typen situasjoner. Loven administreres i praksis av NPE, som vi forklarer nærmere i neste artikkel, og som har som oppgave å gjøre denne prosessen tilgjengelig uten at du trenger advokat for å komme i gang.

Kort sagt: pasientskadeloven er selve rettsgrunnlaget, mens NPE er organet som setter loven ut i live når du melder inn en sak.