Forskrift om høsting på Svalbard

FOR-2002-06-24-712 · Klima- og miljødepartementet · I kraft 2002-07-01 · Sist endret i kraft 2021-07-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: svalbardmiljoloven

Forskrift om høsting på Svalbard

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. (formål)

Fauna skal forvaltes slik at artenes naturlige produktivitet, mangfold og leveområder bevares, og Svalbards villmarksnatur sikres for fremtidige generasjoner. Innenfor denne rammen kan det finne sted en kontrollert og begrenset høsting.

§ 2. (virkeområde)

Forskriften regulerer høsting, og sanking av egg og dun, av vill fauna, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr samt sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard.
Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder forskriften for Svalbards landområder med sjøområdet ut til territorialgrensen.

§ 3. (definisjoner)

I denne forskrift forstås med
  1. fastboende: person som på tidspunkt for søknad om tillatelse og under utøvelse av høsting er gyldig innført i befolkningsregisteret for Svalbard;
  2. høsting: jakt, fangst og fiske;
  3. fauna: encellede dyr, virvelløse dyr og virveldyr som er naturlig viltlevende på Svalbard;
  4. sjøpattedyr: alle arter av sel og hval som er stedegne på Svalbard;
  5. vassdrag: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal. Ferskvannslaguner og strengsjøer regnes også som vassdrag.
  6. anadrom laksefisk: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk. Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag.

§ 4. (forvaltningsmyndighet)

Forvaltningsmyndighet etter denne forskrift er Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Sysselmesteren på Svalbard. Når det gjelder sjøpattedyr er forvaltningsmyndighet etter denne forskrift Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet og Sysselmesteren på Svalbard.

Kapittel II. Generelle bestemmelser om høsting og sanking

§ 5. (fredningsprinsippet)

All fauna med egg, reir og bo er fredet.
Høsting, og sanking av egg og dun, er bare tillatt etter regler fastsatt i eller i medhold av denne forskrift. Høsting skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig.

§ 6. (human høsting og sanking)

Høsting og sanking skal skje uten unødig lidelse for faunaen og uten at det oppstår fare for mennesker eller for skade på eiendom.

§ 7. (høstbare pattedyr, fuglearter, røye og annen anadrom laksefisk)

Jakt er tillatt på følgende arter innenfor følgende tidsrom:
På følgende arter:I tidsrommet:
Fjellrev1. november–15. mars
Svalbardrein15. august–20. september
Svalbardrype10. september–23. desember
Kortnebbgås20. august–31. oktober
Havhest21. september–31. oktober
Teist1. september–31. oktober
Ringsel1. februar–20. mars og 20. mai–30. november
Storkobbe1. februar–27. april og 5. juni–30. november
Fangst er tillatt på fjellrev i tidsrommet 1. november-15. mars.
Sysselmesteren kan i samsvar med § 5 ved forskrift åpne for fiske etter røye og annen anadrom laksefisk i sjø, bestemte vassdrag og sjøområder. Dersom det åpnes for fiske skal det for det bestemte vassdraget fastsettes en årlig kvote, og det skal framkomme hvilke fiskeredskap som kan benyttes og innenfor hvilke tidsrom fiske kan foregå.

§ 8. (egg- og dunsanking)

Sysselmesteren kan gi tillatelse til dunsanking fra ærfugl, hvitkinngås og kortnebbgås, og til eggsanking fra ærfugl, polarmåke og svartbak.

§ 8a. (prøvefiske)

Sysselmesteren kan selv foreta eller gi tillatelse til prøvefiske i spesifikke vassdrag etter røye og annen anadrom laksefisk, som et ledd i kunnskapsinnhenting. Prøvefiske skal ikke påvirke bestandenes sammensetning og utvikling nevneverdig. Det skal fastsettes vilkår for tillatelsen.

§ 9. (jakt-, fangst- og fiskekort)

Høsting kan bare foretas av den som har løst kort for jakt, fangst eller fiske. Kortet angir hvilke arter og eventuelt kvotebegrensning, redskapstyper, hvilket tidsrom og i hvilke områder man har rett til å jakte, fangste eller fiske. Kortet er personlig og kan ikke overdras. Sysselmesteren kan i særlige tilfelle utstede kort til forening/lag el. ved formann/leder. I de tilfeller hvor kortet er utstett til en forening/lag el., kan kortet bare benyttes av den formann/leder har bemyndiget ved fullmakt.
Ved løsning av kort skal det betales avgift, når avgiftssats er fastsatt av departementet, jf. § 35. Utstedelse av kort og innkreving av avgift administreres av Sysselmesteren.
Kort for jakt, fangst eller fiske, og eventuell fullmakt i samsvar med første ledd, skal medbringes under høsting, og innehaveren plikter å fremvise kortet og eventuell fullmakt når dette blir krevd av Sysselmesteren eller den Sysselmesteren bemyndiger.

§ 10. (kvoter og områdebegrensning)

Sysselmesteren kan ved forskrift fastsette fellings- og fangstkvoter for den enkelte art og det enkelte område, samt begrense høsting i visse områder.
For svalbardrein skal kvote fastsettes årlig.

§ 11. (høsting forbeholdt fastboende)

Jakt på svalbardrein, jakt og fangst på fjellrev, samt fiske etter røye eller annen anadrom laksefisk med garn, kan bare foretas av fastboende på Svalbard og krever særskilt tillatelse fra Sysselmesteren. Tillatelsen kan inntas som del av jakt-, fangst- eller fiskekortet, jf. § 9. Tillatelsen skal gjelde for et nærmere angitt område og tidsrom. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras, med unntak av de særlige tilfeller som er nevnt i § 9 første ledd, fjerde og femte setning. Sysselmesteren kan stille vilkår i den enkelte tillatelse, herunder om hvilken mengde som kan høstes, og hva slags høstingsmåter eller redskaper som kan brukes.
Tildeling av tillatelse til felling av svalbardrein skjer etter reglene i kapittel VIII.

§ 12. (rapporteringsplikt)

Alle som driver høsting, eller sanking av egg, på Svalbard plikter å rapportere resultatet til Sysselmesteren innen 10 dager etter utløpet av jakt-, fangst-, eller fiskekortets/tillatelsens gyldighetstid.
Sysselmesteren kan i særlige tilfelle sette annen rapporteringsfrist. Denne skal da fremgå av høstingstillatelsen. Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort. Ved manglende rapportering kan Sysselmesteren nekte tillatelse til jakt og fiske kommende sesong.

§ 13. (data til vitenskap og forvaltning)

For å fremskaffe data til bruk for vitenskap og forvaltning, kan Sysselmesteren pålegge den som driver høsting og sanking å gi opplysninger om byttet. Sysselmesteren kan gi pålegg om at byttet eller deler av byttet skal avgis til vitenskapelige formål. Avhengig av påleggets omfang kan Sysselmesteren bestemme om det skal ytes vederlag.
Rapportering i henhold til denne bestemmelsen settes som vilkår for tildeling av jakt-, fangst- og fiskekort. Ved manglende rapportering kan Sysselmesteren nekte tillatelse til jakt og fiske kommende sesong.

Kapittel III. Særskilte vilkår for jakt og fangst

§ 14. (aldersgrense for jakt og fangst)

Den som utøver jakt og fangst må være fylt 16 år. For jakt på svalbardrein og sjøpattedyr er aldersgrensen 18 år.
Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år kan delta i jakt på fjellrev og fuglevilt og fangst i opplæringsøyemed fram til fylte 16 år når vedkommende:
  1. har samtykke fra foreldre eller foresatte og
  2. er under forsvarlig tilsyn av jeger som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og fangst i minst 3 sesonger.
Den som i løpet av kalenderåret fyller 16 år kan delta i jakt på svalbardrein og sjøpattedyr i opplæringsøyemed fram til fylte 18 år når vilkårene i annet ledd bokstavene a og b er oppfylt. Det stilles i tillegg krav om bestått jegerprøve og skyteprøve for storviltjegere.

§ 15. (krav om jegerprøve)

Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Miljødirektoratet.
Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt i sitt bopelsland.

§ 16. (krav om skyteprøve)

Ingen har adgang til å drive jakt på svalbardrein og sjøpattedyr uten at vedkommende har avlagt skyteprøve. Skyteprøven er gyldig i ett år etter at den er avlagt. Jakt på svalbardrein og sjøpattedyr kan bare utøves med det eller de våpen jegeren har avlagt skyteprøven med.
Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skyteprøve dersom de kan dokumentere at de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland.

§ 16a. (merkeplikt for fjellrev)

Fjellrev jaktet eller fanget på Svalbard skal merkes og registreres i det sentrale dataregisteret opprettet av Miljødirektoratet. Sysselmesteren på Svalbard foretar registreringen og merkingen med mikrochip. Merket skal festes i nakken. I tillegg til mikrochip kan preparatet være merket med et synlig merke.

Kapittel IV. Nærmere om jegerprøve og skyteprøve

§ 17. (aldersgrense for jegerprøve)

Jegerprøveeksamen kan avlegges fra og med det kalenderåret jegerprøvekandidaten fyller 14 år.
Personer under 16 år trenger ikke avlegge jegerprøve for å delta i jakt og fangst i opplæringsøyemed i medhold av § 14 annet ledd.
Sysselmesteren kan etter søknad gi personer over 16 år inntil ett års utsettelse med å ta det obligatoriske kurset.

§ 18. (gjennomføring av jegerprøve, kursavgift m.m.)

Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen. Studieorganisasjoner og andre kan etter avtale med Miljødirektoratet arrangere det obligatoriske kurset i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring. Sysselmesteren arrangerer elektronisk jegerprøveeksamen for de som har fullført obligatorisk kurs i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Miljødirektoratet.
Det obligatoriske kurset skal følge et opplegg godkjent av Miljødirektoratet. Kurset skal være på 30 timer. Den obligatoriske undervisningen skal fordeles over 9 dager. Personer under 18 år må ha dispensasjon etter våpenlovens § 29 eller samtykke fra den som har forelderansvaret til å gjennomgå den praktiske delen av kurset.
Den som vil avlegge jegerprøve skal betale avgift for jegerprøveeksamen, når avgiftssats er fastsatt av departementet, jf. § 35. Den som ikke består eksamen, kan gå opp til fornyet prøve én gang uten ekstra avgift. Arrangøren kan kreve kursavgift for det obligatoriske kurset, som settes slik at kursutgiftene blir dekket.

§ 19. (ny jegerprøve ved tap av retten til å utøve jakt og fangst)

Jegerprøven gjelder uten tidsbegrensning. Den som etter rettskraftig dom blir fradømt retten til å drive jakt og fangst, må avlegge ny jegerprøve for å bli registrert som jeger.

§ 20. (gjennomføring av skyteprøve)

Det skal gjennomføres 30 obligatoriske skudd på valgfri blink. Deretter skal det for hver rifle som skal benyttes under jakta skytes 5 skudd mot dyrefigur godkjent av Miljødirektoratet, med den type ammunisjon som er tillatt til jakt på svalbardrein og sjøpattedyr. Alle skuddene mot dyrefigur må være innenfor angitt treffområde.
Sysselmesteren er ansvarlig for at skyteprøven avholdes på Svalbard. Sysselmesteren fastsetter nærmere vilkår for gjennomføringen, og kan overlate arrangementet til lag/foreninger/personer som vurderes kvalifisert for dette. Vitnemål på standardisert skjema fastsatt av direktoratet utfylles av arrangør når skyteprøve er avlagt og bestått i tråd med denne forskriften.

Kapittel V. Utøvelse av fiske

§ 21. (forbud mot bruk av levende agn)

Det er ikke tillatt å bruke levende agn under fiske.

§ 23. (begrensninger i fisket i grense elv/sjø)

I vassdrag er det ikke tillatt å sette garn i innsjøer nærmere innløps- eller utløpsos enn 200 m. I sjøen er garnfiske ikke tillatt nærmere elvemunning (grense elv/sjø) enn 200 m. Sysselmesteren kan ved forskrift utvide garnforbudet utover 200 m fra elvemunningen (elv/sjø).
Minste tillatte maskevidde er 52 mm. Hvert garn som benyttes må ikke være større enn 25 m x 1,8 m. Garn skal merkes med bøye, eiers navn og adresse. Sysselmesteren kan ved forskrift fastsette forskjellige begrensninger i redskapsbruken herunder antall garn og garnlenke.
I sjøområder hvor det er åpnet for fiske er fiske med stang eller annen håndredskap ikke tillatt nærmere elvemunning (grense elv/sjø) enn 50 m. Sysselmesteren kan ved forskrift utvide området med forbud for fiske med stang og håndsnøre utover 50 m fra elvemunningen (elv/sjø).

§ 23a. (forvaltningsplan)

For å fremme en forvaltning av røye på Svalbard slik at naturlig produktivitet, mangfold og leveområder bevares, kan det utarbeides en forvaltingsplan for et vassdrag eller et fiskeområde der det finnes hensiktsmessig. Forvaltningsplanen utarbeides av Sysselmesteren, med bistand fra brukerne og forskningsmiljø. Forvaltningsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle område og mengden av fisk som kan tas opp, fiskeregler og redskapsbruk. Sysselmesteren fastsetter fiskeplanens varighet.

Kapittel VI. Utøvelse av jakt

§ 24. (forbud mot kunstig lys)

Det er forbudt i jaktøyemed å bruke:
  1. kunstig lys,
  2. utstyr som elektronisk forsterker lyset.

§ 25. (forbud mot bruk av motorkjøretøy og luftfartøy)

Det er forbudt under jakt:
  1. å bruke luftfartøy eller motorkjøretøy til lokalisering eller forfølgning av fauna eller til avledning av dyrets oppmerksomhet fra jegeren,
  2. å løsne skudd fra luftfartøy eller motorkjøretøy.

§ 26. (regulering av bruk av motorbåt)

Sysselmesteren kan ved forskrift innføre forbud og begrensninger mot bruk av motorbåt til jakt for bestemte arter, områder og tidsrom.

§ 27. (generelle våpen- og ammunisjonskrav)

Til felling av fauna under jakt kan bare skytevåpen med kruttladning benyttes.
Bruk av selvskudd til avliving av fauna er forbudt.
Til jakt er bruk av haglgevær for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Brukes halvautomatisk rifle er det bare tillatt med to skudd i magasinet og ett i kammeret. Det er ikke tillatt å bruke kule (slugs) for haglegevær.

§ 28. (våpen- og ammunisjonskrav for de enkelte arter)

Fugl og fjellrev
Til jakt på fugl og fjellrev kan det benyttes både haglgevær og rifle.
Til jakt på svalbardrype må det når jakten utøves med rifle minst brukes ammunisjon av typen cal. 22 LR med hullspiss. Til jakt på kortnebbgås og fjellrev må det når jakten utøves med rifle, brukes ammunisjon med anslagsenergi på minst 294 joule (30 kgm) på 100 meter.
Svalbardrein og sjøpattedyr
Til jakt på svalbardrein og sjøpattedyr skal det kun brukes rifle og jaktammunisjon med ekspanderende prosjektil.
For ammunisjon med kulevekt mellom 9 og 10 gram skal anslagsenergien være minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand.
For ammunisjon med kulevekt på 10 gram eller mer skal anslagsenergien være minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand.

§ 28a. (jakt på sjøpattedyr)

Det er forbudt å skyte på sel som oppholder seg i sjøen med unntak for ringsel i perioden 16. august-30. november. Forbudet gjelder ikke forfølgelse av skadeskutt sel.

§ 28b. (human høsting og sanking)

Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter svalbardrein eller sel plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Ved reinsjakt plikter jegeren å drive ettersøk ut den dagen dyret ble påskutt. Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat skal jeger underrette Sysselmesteren eller jaktoppsyn. Jeger kan av Sysselmesteren pålegges å delta i videre ettersøk.

Kapittel VII. Utøvelse av fangst

§ 29. (registrering ved fangstutøvelse)

Alle som vil drive fangst må før fangsten tar til registrere seg hos Sysselmesteren og opplyse om type fangst, omfang og område.

§ 30. (tillatte fangstredskaper)

Fangst av fjellrev er kun tillatt med slagfelle og fallem. Fangstredskapene skal virke og ha slik slagkraft at reven blir drept øyeblikkelig.
Sysselmesteren kan fastsette særskilte krav til spesifikasjon av feller og brukerkompetanse før disse tas i bruk.

§ 31. (bruk av fangstredskaper)

Den som driver fangst plikter å innrette fangsten på en slik måte at ikke annet enn fjellrev kan fanges. Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr.
Redskapene skal merkes med brukerens navn, adresse og eventuelt telefonnummer. Det skal så langt det er mulig føres tilsyn med redskapene hver uke.

Kapittel VIII. Fellingstillatelse for svalbardrein

§ 32. (tildeling av fellingstillatelse)

Søknad om tillatelse til felling av svalbardrein sendes til Sysselmesteren på eget skjema. Dersom antall søknader overstiger fastsatt fellingskvote, avgjør Sysselmesteren hvordan tildelingen årlig skal skje for å oppnå en rettferdig fordeling av fellingstillatelsene blant de søknadsberettigede. Sysselmesteren fastsetter nærmere regler om søknadsfrist og avhenting av fellingstillatelse.
Den som får tildelt fellingstillatelse for svalbardrein skal betale en avgift pr. dyr når avgiftssats er fastsatt av departementet, jf. § 35.

§ 33. (om fellingstillatelsen)

Fellingstillatelsen gjelder for et nærmere angitt område, og vil være utstedt på ett av følgende kategorier dyr: kalv (0,5 år), simle/ungdyr (hunndyr/1,5 års bukk), valgfritt dyr. Kalv kan felles i stedet for eldre dyr.
For hvert dyr som tillates felt skal det medfølge et kontrollkort. Teksten utformes av Sysselmesteren, og jegeren plikter å følge de direktiver om bruken av kontrollkortet som er trykt på kortet. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrollkort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten.

Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser

§ 34. (straff)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne forskrift, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Er det inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade, eller det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.

§ 35. (avgift)

Departementet kan fastsette satser for avgift for jakt-, fangst- og fiskekort, for tildeling av tillatelse til felling av svalbardrein og for jegerprøveeksamen.

§ 36. (klage)

Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskrift kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket.

§ 37. (ikrafttreden)

Forskriften trer i kraft 1. juli 2002.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.