Forskrift til gjennomføring av Haag-konvensjonen 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn

FOR-1965-10-29-3635 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · I kraft 1965-11-01 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: bidragsinnkrevingsloven

Forskrift til gjennomføring av Haag-konvensjonen 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn

I. Fullbyrding av utenlandske bidragsavgjørelser i Norge.

§ 1.

Reglene i del I gjelder avgjørelser som skal fullbyrdes i Norge etter Haag-konvensjonen 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn, og som er truffet i en stat eller på et territorium som omfattes av konvensjonen med virkning i forhold til Norge (jfr. artiklene 14 og 17).

§ 2.

Rettskraftige avgjørelser som nevnt i § 1 om underholdsbidrag til barn, truffet av domstol eller administrativ myndighet, skal på begjæring fullbyrdes i Norge etter reglene i forskriftene her. Dette gjelder også rettskraftige avgjørelser om endring av fastsatt underholdsbidrag.
Det samme gjelder midlertidige forføyninger og avgjørelser som ikke er rettskraftige, når de kan fullbyrdes i den stat der de er truffet, og tilsvarende avgjørelser kan treffes og fullbyrdes her i riket.

§ 3.

Fullbyrding kan bare skje når:
  1. avgjørelsen gjelder underholdsbidrag for et tidsrom hvor barnet er under 21 år og ugift, og ikke gjelder underholdningsplikt i forholdet mellom slektninger i sidelinje;
  2. avgjørelsen er truffet av en myndighet som nevnt i § 4;
  3. saksøkte har vært riktig stevnet (innkalt) eller representert i samsvar med loven i den stat der avgjørelsen er truffet; fullbyrding av en uteblivelsesavgjørelse kan likevel nektes når Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer finner at den uteblitte part etter tilhøva er uten skyld i at han ikke har hatt kjennskap til behandlingen av saken eller ikke har kunnet gjøre sine innsigelser gjeldende;
  4. avgjørelsen ikke strider mot en avgjørelse som er truffet i Norge i samme sak og mellom de samme parter, eller det ikke før avgjørelsen ble truffet, var reist sak her i landet om samme forhold og mellom de samme parter;
  5. avgjørelsen ikke er åpenbart støtende på norsk rettsorden (l'ordre public).

§ 4.

Avgjørelsen anses truffet av kompetent myndighet såframt den er truffet av:
  1. myndighetene i den stat der den bidragspliktige hadde sitt bosted på det tidspunkt da saken ble reist;
  2. myndighetene i den stat der den bidragsberettigte hadde sitt bosted på det tidspunkt da saken ble reist;
    Barne- og familiedepartementet kan dog bestemme at dette ikke skal gjelde avgjørelser truffet i en stat som ikke anerkjenner kompetanse for norske myndigheter på grunnlag av bidragsberettigtes bosted;
  3. den myndighet som den bidragspliktige har godtatt enten uttrykkelig eller ved å innlate seg på sakens realitet uten å ta forbehold for kompetansen.

§ 5.

Begjæring om fullbyrding rettes til Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer.

§ 6.

Med begjæringen skal følge:
  1. et eksemplar av avgjørelsen i original eller bekreftet avskrift;
  2. bevis for at avgjørelsen kan fullbyrdes i den stat der den er truffet;
  3. ved uteblivelsesavgjørelser, bekreftet avskrift av det dokument hvorved saken ble reist og bevis for at dokumentet er lovlig forkynt (kunngjort) for saksøkte;
  4. en nøyaktig oppgave over de beløp som begjæres innkrevd og hvilket tidsrom de angår.
Med de dokumenter som er nevnt ovafor, må følge en bekreftet omsetting til norsk.

§ 7.

Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer prøver om vilkårene etter §§ 1-4 er oppfylt og om dokumentene etter § 6 er til stede.

§ 8.

Blir begjæringen tatt til følge, sendes saken til Innkrevingsmyndigheten, til innkreving. Innkrevingen skjer deretter i samsvar med de regler som gjelder for innkreving av tilsvarende underholdsbidrag fastsatt her i riket.
Når begjæringen må anses å gå ut på det, fortsetter innkrevingen av nye, forfalte bidragsterminer så lenge bidragsavgjørelsen og konvensjonen gir heimel for det.
Ny prøving etter § 7 foretas ikke ved tvangsinnkreving seinere på grunnlag av samme bidragsavgjørelse.

§ 9.

Er bidragsberettigte tilstått fri rettshjelp i den stat der avgjørelsen er truffet, skal det ikke betales gebyr eller kreves refusjon for utlegg for behandling av begjæring om innkreving her i landet. Om bidragsskyldnerens plikt til å betale gebyr og yte refusjon for Innkrevingsmyndighetens arbeid med innkrevingen, gjelder de vanlige regler.

II. Fullbyrding av norske bidragsavgjørelser i utlandet.

§ 10.

Bidragsberettigede som oppholder seg her i riket, kan rette begjæring til Innkrevingsmyndigheten om å få innkrevet underholdsbidrag i utlandet etter Haag-konvensjonen 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn. Innkrevingsmyndigheten sender innkrevingsbegjæringen til kompetent utenlandsk myndighet.

§ 11.

Når Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer skal fastsette bidrag, og den bidragspliktige ikke har bopel i Norge, skal det forkynnes varsel for den bidragspliktige om at bidrag vil bli fastsatt, og med oppfordring om at vedkommende innen en nærmere angitt frist gir opplysninger av betydning for bidragsfastsettingen, jfr. forvaltningsloven § 16 første ledd første punktum. Denne framgangsmåten nyttes også ved sak om endring av tidligere fastsatt bidrag.
Varsel som nevnt kreves likevel ikke når forkynning skjer etter reglene i domstolslovens § 181, eller dersom den bidragspliktige selv har begjært bidraget fastsatt eller endret eller uttrykkelig har samtykket i det.

III. Ikraftsetting m.m.

§ 12.

Forskriftene trer i kraft 1. november 1965.
De gjelder ikke avgjørelser som er truffet før 1. november 1965.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.