Forskrift om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

Forskriften gjelder godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter lov om universiteter og høyskoler § 9-3, § 9-4, § 9-5, § 9-7, § 9-8 og § 9-9.

Kapittel 2 til 5 gjelder bare for generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter lov om universiteter og høyskoler § 9-7 og § 9-8.

§ 1-2. Råd og veiledning om utenlandsk høyere utdanning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal gi råd og veiledning om utenlandsk høyere utdanning til norske læresteder, arbeidsgivere, nasjonale godkjennings- og autorisasjonsmyndigheter og andre interessenter.

§ 1-3. Internasjonale forpliktelser

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er informasjonssenter etter Lisboakonvensjonen artikkel X.3 og UNESCOs globale konvensjon for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning artikkel VIII, og er norsk representant i Det europeiske nettverket av informasjonssentre, ENIC-nettverket.

Direktoratet skal formidle informasjon om norsk og utenlandsk utdanning til ENIC-nettverket og nettverket av nasjonale implementeringsenheter etter Globalkonvensjonen.

§ 1-4. Samordning av godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal dele vedtakene om generell godkjenning og gi rådgivningsbistand til institusjonene og slik bidra til en samordnet nasjonal praksis for vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter universitets- og høyskoleloven § 9-9.

§ 1-5. Register for godkjenning av utenlandsk utdanning (GAUS)

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og universiteter og høyskoler skal registrere vedtakene om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter universitets- og høyskoleloven § 9-3, § 9-4, § 9-5 og § 9-7 i registeret for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, jf. loven § 9-9.

I tillegg til informasjon om vedtak etter første ledd kan Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse registrere opplysninger om navn, fødselsnummer, D-nummer, kjønn, statsborgerskap, kontaktinformasjon og informasjon om studiested.

Informasjonen i registeret skal gjøres tilgjengelig for alle som fatter vedtak om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter universitets- og høyskoleloven § 9-3, § 9-4 og § 9-5 og til bruk ved opptak til universiteter og høyskoler.

Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør er behandlingsansvarlig for registeret.

Kapittel 2. Regler for generell godkjenning av dokumentert og udokumentert utenlandsk høyere utdanning

§ 2-1. Søknad om generell godkjenning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan etter søknad gi generell godkjenning av dokumentert utenlandsk høyere utdanning i samsvar med kravene i universitets- og høyskoleloven § 9-7, jf. § 3-2 til § 3-4 og § 3-7 og § 3-8.

Direktoratet kan også etter søknad gi generell godkjenning til enkeltpersoner som mangler utdanningsdokumenter, eller har mangelfull eller ikke-verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen), jf. denne forskriften § 4-1 til § 4-2.

§ 2-2. Vilkår for og vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Den utenlandske utdanningen som skal gi grunnlag for generell godkjenning må være akkreditert eller ha annen offentlig godkjenning som høyere utdanning. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra krav til akkreditering eller annen offentlig godkjenning.

GSU-listen med krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk videregående utdanning, jf. forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 åttende ledd, er bindende for vurderingen av den utenlandske utdanningens nivå ved behandling av søknader om generell godkjenning.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse godkjenner utenlandsk utdanning opp mot norske grader dersom kravene til gradslikestilthet er oppfylt. Kravene for gradslikestilthet kan variere ut fra hvilken grad den utenlandske utdanningen godkjennes opp mot. Vedtaket må også inneholde en vurdering av eventuell overskytende utdanning i forhold til den norske graden den er vurdert opp mot. Direktoratet skal godkjenne avbrutte utdanninger eller studieperioder som overstiger kravet til generell studiekompetanse i GSU-listen, med en nedre grense på et halvt år.

Vedtak om generell godkjenning skal angi en generell uttelling i studiepoeng. Dette innebærer at vedtaket skal informere om hvor mange studiepoeng den norske graden, som den utenlandske høyere utdanningen godkjennes opp mot, tilsvarer. Vedtaket skal også inneholde informasjon om det norske gradssystemet.

Kapittel 3. Generell godkjenning av dokumentert utenlandsk høyere utdanning

§ 3-1. Krav til dokumentasjon

Søkeren skal legge følgende dokumenter ved en søknad om generell godkjenning av dokumentert utenlandsk utdanning:

Vitnemål for fullført utenlandsk høyere utdanning.
Vitnemålstillegg («Diploma Supplement») som inneholder karakterutskrift, og/eller karakterutskrift.
Oversettelse til norsk eller engelsk av dokumentene nevnt i a, b og tredje ledd, dersom dokumentene er utferdiget på et annet språk enn norsk, engelsk, finsk, dansk, svensk eller islandsk. Oversettelsen må være utført av statsautorisert translatør eller oversettelsesbyrå.
Vitnemål eller annen dokumentasjon på fullført skolegang som ga opptak til utdanningen nevnt i a).

Søker som ikke benytter elektronisk ID, må legge ved gyldige identitetsdokumenter i søknaden.

Hvis søker har endret navn etter at dokumenter som nevnt i første ledd er utstedt, må endringen dokumenteres.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kan kreve originaldokumenter nevnt i første ledd a), b) og d) ettersendt for kontroll.

Direktoratet kan i søknadsbehandlingen legge til grunn annen dokumentasjon enn det som fremgår av første og andre ledd, dersom denne er nødvendig for å vurdere søknaden og den ikke er urimelig krevende for søkeren å legge frem. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravene til dokumentasjon i første og andre ledd.

§ 3-2. Ekthetsvurdering og verifisering

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal sikre at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i godkjent utenlandsk høyere utdanning. For at en utenlandsk høyere utdanning skal kunne danne grunnlag for generell godkjenning, må det sannsynliggjøres at utdanningen er ekte.

Direktoratet skal vurdere utdanningsdokumentenes ekthet og kan be om at dokumenter verifiseres av utsteder eller av godkjenningsmyndighet i utdanningslandet.

Kapittel 4. Generell godkjenning av udokumentert utenlandsk høyere utdanning – UVD-ordningen

§ 4-1. Krav for å bli vurdert etter UVD-ordningen

Personer som mangler utdanningsdokumenter, eller har mangelfull eller ikke-verifiserbar dokumentasjon for sin høyere utdanning, kan søke om generell godkjenning etter UVD-ordningen dersom de oppfyller følgende krav:

de har søkt om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
de har utfylt kartleggingsskjema
de har dokumentert språkkompetanse i norsk, svensk, dansk eller engelsk
de har bevis på gyldig oppholdstillatelse.

§ 4-2. Sakkyndige og saksbehandling etter UVD-ordningen

Søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter UVD-ordningen skal vurderes av minst én sakkyndig oppnevnt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Den eller de sakkyndige skal avgi rapport om vurderingen av den utenlandske høyere utdanningen og gi sin anbefaling til direktoratet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse treffer vedtak i saken på grunnlag av den sakkyndige vurderingen.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

§ 5-1. Ikrafttredelse og endringer i annet regelverk

Forskriften trer i kraft 1. august 2024.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 6.

Fra Rettsregel

Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven

Hvilke rettigheter har jeg som student?

Alle spørsmål og svar →

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.