Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.

Ved kgl.res. av 15. november 1963 er det gitt sanksjon på stortingsvedtak til lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. Ved samme resolusjon er det bestemt at loven skal tre i kraft fra 1. januar 1964, jfr. lovens § 25, og at Justisdepartementet har fullmakt til å gi utfyllende regler etter lovens § 24. I medhold av denne bestemmelse har departementet 3. desember 1963 gitt utfyllende regler som vedlagte særtrykk viser.

Etter den nye lov som er tatt inn i Norsk Lovtidend 1963 s. 1132-1136, vil det nordiske samarbeid på dette område omfatte følgende punkter:

fullbyrding av bøtestraff og andre økonomiske krav (lovens og reglenes kapittel 1),
fullbyrding av alminnelig frihetsstraff (lovens og reglenes kapittel 2),
iverksetting av tilsyn med betinget dømte og gjennomføring av særvilkår fastsatt i betinget dom (lovens og reglenes kapittel 3),
tilsyn med personer som er løslatt på prøve fra alminnelig frihetsstraff (lovens og reglenes kapittel 4).

En vil nedenfor kort omtale de enkelte punkter innenfor dette samarbeid. En vil imidlertid først peke på at de nordiske land gjennom denne lovregulering ikke har forpliktet seg til i hvert enkelt tilfelle å etterkomme begjæring om fullbyrding i henhold til loven. Loven fastsetter at avgjørelsesmyndigheten skal prøve om begjæringen fyller lovens krav og om den i det enkelte tilfelle bør etterkommes, se lovens § 17. I de fleste tilfelle vil nok en begjæring av den art som loven nevner bli etterkommet, men det kan forekomme tilfelle hvor det kan bli spørsmål om å nekte å etterkomme en begjæring. Avgjørelsen av endel saker hvor det som regel kan reises tvil om begjæringen bør etterkommes, er etter reglene lagt til departementet (se reglenes § 41), mens avgjørelsesmyndigheten ellers i vidt omfang, i medhold av lovens § 24 annet ledd, er overlatt til andre organer. I reglene er det for øvrig tatt inn en generell bestemmelse om at saker hvor det kan være tvil om begjæringen bør etterkommes, skal forelegges for departementet. En vil videre bemerke at det etter reglenes § 40 må foreligge samtykke fra departementet når myndighetene her i landet vil sette frem begjæring for myndighet i annet nordisk land om fullbyrding i sak som angår en politisk lovovertredelse.

Endret ved forskrift 21 juli 2004 nr. 1134.

1. Fullbyrding av bøtestraff og andre økonomiske krav.

Den nye loven gjengir i hovedsaken reglene fra lov 14. mai 1948 om når visse utenlandske domar i straffesaker er bindande og kan fullførast o.a. De økonomiske krav som kan søkes fullbyrdet etter den nye lov, er de samme som loven av 1948 ga anvisning på. Denne loven vil for øvrig bli opphevet fra det tidspunkt den nye lov trer i kraft. Fra samme tidspunkt er den gjeldende konvensjon mellom Danmark, Sverige og Norge blitt oppsagt, og den ordning som er omtalt i rundskriv til politimestrene, datert 31. mars 1949 og 28. april 1950, faller da bort.

En viktig endring i forhold til den gjeldende ordning er at det nå overlates til politimesteren og statsadvokaten å sette frem begjæring til annet nordisk land (se reglenes § 1) om fullbyrding av økonomiske krav. Avgjørelsen av begjæringer fra annet nordisk land er etter reglene lagt til statsadvokaten, se § 7.

Reglene fastsetter hvilke dokumenter som skal følge med en begjæring (jfr. § 2 og § 6) og hvilke veier denne skal følge (§ 1 annet ledd og § 6 annet ledd). I forhold til Danmark skal begjæringen rettes til SKAT (skattemyndigheden i Danmark), se punkt 1 i annet ledd i § 1. En viser til den fortegnelse som er inntatt i bilag til dette rundskriv, over danske politimestre og deres tjenestedistrikter.

I motivene til den nye lov er det gitt en del bemerkninger om enkelte av de økonomiske krav som kan søkes fullbyrdet. Om begrepet «bøtestraff» er det således uttalt at denne betegnelse også omfatter prosessbøter. Det følger imidlertid av reglenes § 41 nr. 1 at «vite» som brukes i finsk og svensk rett, bare kan fullbyrdes når departementet har truffet beslutning om dette.– Om uttrykket «sakskostnader i straffesaker» er det i motivene uttalt at dette ikke kan tolkes strengt på grunnlag av norsk prosessterminologi. Regelen vil dekke også sakskostnader i danske private straffesaker enda disse behandles i sivilprosessens former.

Etter den nye ordning må påtalemyndigheten selv sørge for å overføre beløp som er innfordret, til vedkommende myndighet i annet nordisk land. Den tidligere spesialkonto for oppgjør til Danmark og Sverige av bøter i straffesaker vil derfor gå ut. Innfordrede beløp skal fortsatt overføres gjennom Norges bank, som på anmodning vil skaffe til veie blanketter for overføringsoppdrag (bankgiro-oppdrag).

Endret ved forskrift 3 mai 2018 nr. 676.

2. Fullbyrding av alminnelig frihetsstraff.

Den nye lov åpner adgang til i et nordisk land å få fullbyrdet frihetsstraff som er fastsatt i annet nordisk land. Ordningen omfatter fullbyrding av de alminnelige frihetsstraffer: våre frihetsstraffer hefte og fengsel og de tilsvarende straffarter i de andre nordiske land, se oppregningen i reglenes § 19. Utenfor den ordning som her er etablert, faller således de straffarter og særreaksjoner som i særlig grad er søkt avpasset etter lovbryterens individualitet (f.eks. ungdomsfengsel, psykopatforvaring etc.).

Etter den lovordning som nå er kommet i stand, gjelder ikke særlige krav til straffetidens lengde. Det er således adgang til å få fullbyrdet såvel kortvarige som langvarige frihetsstraffer.

Hefte- og fengselsstraff som er fastsatt her i landet, kan i de tilfelle som er omhandlet i reglenes § 15 og § 16, søkes fullbyrdet i annet nordisk land. Sitter domfelte fengslet på det tidspunkt straffen skal fullbyrdes, forutsetter en at fengselsbestyreren uten opphold tar opp med påtalemyndigheten spørsmålet om å la straffen fullbyrde i annet nordisk land. Er domfelte ikke fengslet, forutsetter en at påtalemyndigheten så snart råd er tar opp spørsmålet om å søke straffen fullbyrdet i det annet land. En finner grunn til å understreke bestemmelsen i reglenes § 14 nr. 8, om at domfelte skal ha hatt adgang til å uttale seg om spørsmålet om å utholde straffen i det annet land.

Endret ved forskrift 21 juli 2004 nr. 1134.

3. Betinget dømte.

Etter loven vil det være adgang til i annet nordisk land enn domslandet å få satt i verk tilsyn og gjennomført særvilkår etter en betinget dom.

Er dommen avsagt her i landet, er det etter reglene (§ 22) statsadvokaten som setter frem begjæring til myndighetene i det annet land. I disse tilfelle skal det sendes melding til Strafferegisteret, se § 22 siste ledd. Meldingen gis på et spesielt tellekort som vil bli sendt statsadvokatene i særskilt ekspedisjon. Dette kort skal også brukes ved meldinger etter §§ 24, 25, 27, 28 og 29.

Begjæring fra annet nordisk land om iverksetting av tilsyn og særvilkår etter betinget dom avgjøres hos oss av statsadvokaten, se reglenes § 26 annet og tredje ledd.

4. Prøveløslatte.

Loven hjemler også adgang til i annet land enn der hvor frihetsstraffen er utholdt, å sette i verk tilsyn med personer som er løslatt på prøve fra vanlig frihetsstraff. I disse tilfelle hører det under kriminalomsorgen å sette frem begjæring til annet land og å avgjøre begjæringer fra andre nordiske land.

Endret ved forskrift 21 juli 2004 nr. 1134.

I kapittel 5 er det fastsatt endel alminnelige bestemmelser. Noen av disse er allerede omtalt i de innledende avsnitt i dette rundskriv. En vil ellers vise til regelen i § 43 som åpner adgang til rettslig prøving av spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i loven til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn.

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.