Forskrift om samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.

FOR-1963-12-03-1 · Justis- og beredskapsdepartementet · I kraft 1964-01-01 · Sist endret i kraft 2018-05-03
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov-om-fullbyrding-av-nordiske-straffedommer

Forskrift om samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.

I medhold av § 24 i lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. har Justisdepartementet, jfr. kgl.res. av 15. november 1963, gitt de reglene som gjengis nedenfor. Disse reglene regulerer det praktiske samarbeid mellom de nordiske land på dette område. På flere steder i reglene har en brukt uttrykket «annet nordisk land». Uttrykket står som fellesbetegnelse for de øvrige nordiske land som deltar i samarbeidet: Danmark, Finland, Island og Sverige. På flere steder er det ellers vist til bestemmelser i «loven» uten presisering av hvilken lov det gjelder. Henvisningen refererer seg til «den nordiske fullbyrdingslov», av 15. november 1963.

Kapittel 1. Fullbyrding av bøtestraff m.v.

A. Bøtestraff m.v. fastsatt her i landet.

§ 1.

En bot som er fastsatt her i landet i sak om forseelse, kan av vedkommende politimester etter reglene nedenfor søkes fullbyrdet i annet nordisk land. Gjelder saken en forbrytelse, fremmes begjæringen av vedkommende statsadvokat.
Begjæringen rettes
  1. overfor Danmark, til SKAT (skattemyndigheden i Danmark). Er botlagtes oppholdssted ikke kjent, rettes begjæringen til Rigspolitichefen,
  2. overfor Finland, til Justitieministeriet,
  3. overfor Island, til Dòmsmálaráduneytid,
  4. overfor Sverige, til Kriminalvårdsstyrelsen.

§ 2.

Med begjæringen skal følge en bekreftet utskrift av dommen, kjennelsen eller av forelegget. I særlige tilfelle kan det i stedet for en slik utskrift gis en redegjørelse om saken, med opplysninger om botens størrelse, om de lovbestemmelser som er overtrådt, og med en kort beskrivelse av det straffbare forhold. Er boten delvis betalt, skal det gis opplysning om dette.
Av begjæringen skal gå frem at vedkommende avgjørelse kan fullbyrdes her i landet. Det skal videre gis opplysning om når adgangen til å fullbyrde boten vil være foreldet etter norsk rett, jfr. straffelovens §§ 72 og 73.

§ 3.

En bot bør som regel først kreves fullbyrdet etter § 1, når det forgjeves har vært rettet direkte henvendelse til den botlagte om å betale boten, enten som en engangsbetaling eller gjennom en ordning med avdrag.

§ 4.

Er boten forgjeves forsøkt inndrevet i vedkommende land, avgjør påtalemyndigheten (jfr. § 1 første ledd) om det skal settes frem begjæring om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraff. Begjæring om dette kan ikke settes frem samtidig med begjæring om inndriving av bøtebeløpet, med mindre botlagte har vist manglende vilje til å dekke boten. Det skal i så fall gjøres rede for dette forhold.
Begjæring om fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraff forelegges Justisdepartementet (Fengselsstyret).

§ 5.

Reglene i §§ 1-3 gjelder tilsvarende ved begjæring om fullbyrding av avgjørelser om inndragning, om sakskostnader i straffesaker og om hefte eller beslag av den siktedes gods til sikring av bøter, inndraging, erstatning, oppreisning eller sakskostnader.

B. Bøtestraff m.v. fastsatt i annet nordisk land.

§ 6.

En bot som er ilagt i annet nordisk land, kan etter reglene nedenfor søkes fullbyrdet her i landet.
Begjæring om dette kan settes frem av
  1. vedkommende politimester i Danmark,
  2. Justitieministeriet i Finland,
  3. Dòmsmálaráduneytid i Island,
  4. Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige.
Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger som nevnt i § 2.

§ 7.

Begjæringen rettes her i landet til statsadvokaten i det distrikt hvor botlagte oppholder seg. Er botlagtes oppholdssted ikke kjent, sendes saken gjennom Riksadvokaten.
Statsadvokaten avgjør om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes.

§ 8.

Bøtebeløpet skal regnes om til norsk verdi, etter den kjøpekursen som gjaldt dagen før begjæringen ble besluttet etterkommet.
Fullbyrdingen skjer i samsvar med de regler som gjelder her i landet om fullbyrding av bøter, derunder reglene om henstand, avdragsvis betaling og lønnstrekk, jfr. straffelovens § 28. Reglene om bortfall av bøter og om benådning gjelder tilsvarende.
Fullbyrding av subsidiær frihetsstraff kan bare finne sted hvis det er satt frem særlig begjæring om det, jfr. § 10.

§ 9.

Viser det seg at boten ikke blir oppfylt ved betaling eller inndrivning, skal underretning om dette sendes vedkommende myndighet i det annet land. Underretning om dette sendes i god tid før foreldelse vil inntre, slik at myndighetene i det begjærende land kan ta standpunkt til om den subsidiære frihetsstraff skal søkes fullbyrdet.
I underretningen skal det gjøres rede for det som er foretatt i saken og gis opplysning om grunnen til at bøtebeløpet ikke er blitt dekket, herunder om grunnen må søkes i en manglende vilje hos botlagte til å dekke boten.

§ 10.

Reglene i § 6 gjelder tilsvarende ved begjæring om fullbyrding av den subsidiære frihetsstraff. Fengselsstyret avgjør i disse tilfelle om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes.

§ 11.

Blir boten betalt etter at det er truffet bestemmelse om at den subsidiære frihetsstraff skal fullbyrdes her i landet, jfr. § 10, skal fullbyrding av denne frihetsstraff ikke settes i verk. Betales boten delvis, gjelder regelen i straffelovens § 28 siste ledd.

§ 12.

Reglene i §§ 6-9 gjelder tilsvarende med hensyn til avgjørelser om inndragning, om sakskostnader i straffesaker og om hefte eller beslag av den siktedes gods til sikring av bøter, inndragning, erstatning, oppreisning eller sakskostnader.

Kapittel 2. Fullbyrding av frihetsstraff.

A. Frihetsstraff fastsatt her i landet.

§ 13.

Straff av fengsel eller hefte fastsatt her i landet kan etter bestemmelse av Justisdepartementet (Fengselsstyret) søkes fullbyrdet i annet nordisk land.
I Strafferegisteret gjøres det anmerkning om beslutning som omtalt i første ledd.
Begjæringen rettes
  1. overfor Danmark, til Justisministeriet (Direktoratet for Fængselsvæsenet),
  2. overfor Finland, til Justitieministeriet,
  3. overfor Island, til Dòmsmálaráduneytid,
  4. overfor Sverige, til Kriminalvårdsstyrelsen.

§ 14.

Med begjæringen skal følge
  1. en begrunnelse for begjæringen, jfr. §§ 15 og 16,
  2. utskrift av dommen,
  3. erklæring om at dommen kan fullbyrdes, med opplysning om når adgangen til å fullbyrde straffen faller bort ved foreldelse, jfr. straffelovens §§ 72-74,
  4. opplysning om eventuelt fradrag i straffetiden,
  5. hvis fullbyrding er begynt, opplysning om tidspunktet for dette og om eventuelt avbrudd i tiden for fullbyrding,
  6. avskrift av eventuell personundersøkelse, psykiatrisk undersøkelse, mottakelsesrapport, behandlingsjournal e.l.,
  7. eventuelle opplysninger om domfeltes person og tilstand, om hans forhold i varetekts- eller fullbyrdingstiden eller under tidligere anstaltopphold. Slike opplysninger gis i den utstrekning de kan ha betydning for fullbyrdingsmyndighetene i det annet land,
  8. uttalelse fra domfelte i spørsmålet om å utholde straffen i det annet land, eller bevitnelse om at domfelte har hatt adgang til å uttale seg om dette spørsmål.
Hvis fullbyrdingen er begynt i tiden mellom fremsettingen av begjæringen og overføringen av domfelte til det annet land, skal opplysninger som er nevnt foran under nr. 4 og 5, gis i forbindelse med overføringen.

§ 15.

Har domfelte statsborgerrett i annet nordisk land, skal det som regel settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i hans hjemland, såfremt
  1. han har opphold eller bopel i hjemlandet,
  2. han er besluttet utvist til hjemlandet,
  3. en må anta at han ved endt fullbyrding vil ta opphold i hjemlandet.
Er domfelte norsk statsborger, men har fast bopel i annet nordisk land, skal det som regel settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i det annet land. Slik begjæring settes ikke frem hvis domfelte oppholder seg her i landet og ønsker å utholde straffen her, eller hvis det må antas at domfelte har en nærmere tilknytning til Norge enn til bopelslandet.
Har domfelte ikke statsborgerrett i noe nordisk land, men fast bopel i ett av de andre nordiske land, skal det i alminnelighet settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i vedkommende land.
Har domfelte begynt å fullbyrde straffen her i landet, og er det forholdsvis kort tid som står igjen av straffen, skal overføring av domfelte til annet nordisk land bare finne sted, såfremt særlige omstendigheter taler for det.

§ 16.

Oppholder domfelte seg i annet nordisk land, men har han statsborgerrett og fast bopel her i landet, kan begjæring som nevnt i § 13 bare settes frem såfremt det finnes mest hensiktsmessig å fullbyrde straffen i oppholdslandet. Ved avgjørelsen av dette spørsmålet skal en særlig legge vekt på om domfeltes opphold har vært, eller kan antas å bli, av lengre varighet. Det skal også tas i betraktning om det er tilstrekkelig grunnlag for myndighetene i hjemlandet til å sette frem begjæring overfor oppholdslandet om utlevering av domfelte.
Viser de opplysninger som er skaffet til veie under etterforskningen at det etter domsavsigelsen vil bli satt frem begjæring om fullbyrding av frihetsstraff i annet nordisk land, skal vedkommende statsadvokat ta opp dette spørsmål, i samråd med myndighetene i det annet nordiske land. Ved underretning til myndighetene i det annet land gjelder reglene i § 13 tredje ledd, § 14 første ledd nr. 1, 6 og 8 tilsvarende.

§ 18.

Ved overføring av domfelte til annet nordisk land for fullbyrding av frihetsstraff etter reglene i § 13, skal de vilkår gjelde som er nevnt i § 6 i loven, jfr. §§ 7 første ledd og 17 i lov av 3. mars 1961 om utlevering av lovbrytere, med mindre overføringen skjer i medhold av lov av 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v. («fremmedloven»).
Myndighetene i det annet land skal gjøres kjent med om overføringen grunner seg på fremmedloven eller på den nevnte utleveringslov og om det i sistnevnte tilfelle er fastsatt særlige vilkår, jfr. første ledd.

§ 18 a.

Dersom domfelte oppholder seg i Norge etter at fullbyrdingen er vedtatt overført til annet nordisk land, skal politiet etter anmodning av vedkommende lands fullbyrdingsmyndighet om nødvendig avhente domfelte og føre ham til fullbyrdingslandet.
Er fullbyrdingen påbegynt her i landet, skal politiet etter nærmere avtale med vedkommende myndighet transportere den innsatte til vedkommende fengsel i fullbyrdingslandet. Dersom domfelte etter påbegynt fullbyrding i annet nordisk land vender tilbake til Norge og unndrar seg fortsatt fullbyrding, gjelder første ledd tilsvarende.

B. Fullbyrding av frihetsstraff fastsatt i annet nordisk land.

§ 19.

Overfor personer som har norsk statsborgerrett eller har fast bopel her i landet, kan følgende straffer fastsatt i annet nordisk land søkes fullbyrdet her:
  • Fængsel og hæfte idømt i Danmark,
  • tukthus og fängelse idømt i Finland,
  • fangelsi og vardhald idømt i Island,
  • straffarbete og n idømt i Sverige.
Straff som nevnt i første ledd kan også søkes fullbyrdet her, såfremt domfelte oppholder seg her i landet og det finnes mest hensiktsmessig å fullbyrde straffen her. Ved avgjørelsen av dette spørsmålet gjelder regelen i § 16 tilsvarende.
Begjæring om fullbyrding av straff som nevnt i første ledd, settes frem av
  1. vedkommende politimester i Danmark
  2. Justitieministeriet i Finland,
  3. Dòmsmálaráduneytid i Island,
  4. Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige,
Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger i samsvar med regelen i § 14.

§ 20.

Fengselsstyret avgjør om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes. Avgjørelse treffes først etter at det er innhentet uttalelse fra Statens utlendingskontor.
I Strafferegisteret gjøres det anmerkning om beslutning om fullbyrding i medhold av første ledd.

§ 21.

Treffes det bestemmelse om at frihetsstraffen skal fullbyrdes her i landet, fullbyrdes den som fengselsstraff og utholdes i den anstalt som Fengselsstyret bestemmer.
Alle straffarter som er nevnt i § 19 anses i denne henseende å svare til fengselsstraff.
Fullbyrdingen skjer i samsvar med norsk rett. Benådning og prøveløslating kan skje etter de regler som gjelder her i landet.

Kapittel 3. Betinget dømte.

A. Betingede dommer avsagt her i landet.

§ 22.

En person som her i landet har fått betinget dom med tilsyn, kan av vedkommende statsadvokat søkes satt under tilsyn i annet nordisk land.
Begjæringen rettes
  1. overfor Danmark, til vedkommende politimester,
  2. overfor Finland, til Justitieministeriet,
  3. overfor Island, til Dòmsmálaráduneytid,
  4. overfor Sverige, til Kriminalvårdsstyrelsen.
Slik begjæring fremmes ikke hvis det er grunn til å anta at domfeltes opphold i det annet land vil bli ganske kortvarig.
Settes det frem begjæring som nevnt i første ledd, sender statsadvokaten melding om dette til Strafferegisteret.

§ 23.

Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger i samsvar med reglene i § 14 første ledd nr. 1-3 og 6-7. Har domfelte stått under tilsyn her i landet, skal det sendes med en erklæring fra tilsynsmyndigheten om domfeltes forhold i tilsynstiden.

§ 24.

Blir det etablert tilsyn i det annet land, får de særvilkår som ellers er fastsatt i den betingede dom, virkning der så langt de passer.
Blir det etter at tilsynet er overført til annet nordisk land, spørsmål om her i landet å endre den betingede dom, jfr. lovens § 10 annet ledd, innhentes det erklæring fra myndighetene i det annet land om domfeltes forhold. Anmodning om slik erklæring rettes til de samme myndigheter som er nevnt i § 22 annet ledd. Blir det her i landet foretatt endringer i den betingede dom, underretter statsadvokaten vedkommende myndighet i det annet land om forholdet, jfr. § 22 annet ledd. Statsadvokaten sender også melding om dette til tilsynsmyndigheten i vedkommende land.
Såfremt myndighetene i det land som tilsynet er overført til, treffer bestemmelse om forlengelse av prøvetiden eller om endring av særlige vilkår i den betingede dom, har denne bestemmelse virkning her i landet. Foretas det slike endringer, gis tilsvarende underretning som nevnt i annet ledds siste punktum.
Statsadvokaten sender melding til Strafferegisteret om avgjørelser truffet i medhold av denne bestemmelse.

§ 25.

Treffes det i annet nordisk land beslutning om fullbyrding av straff for en handling som det her i landet er gitt betinget dom for, har denne beslutning samme virkning som en avgjørelse truffet etter reglene i straffelovens § 53.
Blir en person som her i landet har fått betinget dom, i annet nordisk land dømt for en straffbar handling begått i prøvetiden uten at den nye dommen avgjør spørsmålet om endring av den betingede dom, kan spørsmålet om den betingede dom skal fullbyrdes, av påtalemyndigheten bringes inn for tingretten til avgjørelse. Vedkommende statsadvokat gir underretning om rettens avgjørelse til myndighetene i det annet land i samsvar med reglene i § 24 annet ledd og fjerde ledd.

B. Betingede dommer avsagt i annet nordisk land.

§ 26.

For personer som i annet nordisk land har fått betinget dom med tilsyn, kan det her i landet etableres tilsyn etter begjæring av
  1. vedkommende politimester i Danmark,
  2. Justitieministeriet i Finland,
  3. Dòmsmálaráduneytid i Island,
  4. vedkommende övervakningsdomstol i Sverige.
Begjæringen rettes her i landet til vedkommende statsadvokat som prøver om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes.
Begjæringen skal som regel etterkommes, hvis ikke domfelte kan ventes utvist av landet i medhold av fremmedloven, eller det er grunn til å anta at domfeltes opphold her i landet vil bli ganske kortvarig. Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger som nevnt i § 23.

§ 27.

Har statsadvokaten besluttet at det her i landet skal etableres tilsyn med domfelte, sendes saken uten opphold til politiet. Dette underretter kontoret for kriminalomsorg i frihet om at tilsyn skal settes i verk, jfr. påtaleinstruksen § 54 fjerde ledd flg. og Regler om tilsyn med lovbrytere av 1. desember 1961.
Blir det etablert tilsyn her i landet, får de særvilkår som ellers er fastsatt i den betingede dom virkning her så langt de passer.
Statsadvokaten sender melding om avgjørelsen til Strafferegisteret.

§ 28.

Blir det spørsmål om å endre den betingede dom, jfr. lovens § 8 tredje ledd, skal sak om dette som regel reises her i landet.
Avsier retten dom for fullbyrding av en betinget frihetsstraff, skal denne fullbyrdes som fengselsstraff, jfr. § 21. Statsadvokaten underretter vedkommende myndighet i det annet land om dommen og om fullbyrdingen, jfr. § 24 annet ledd, og sender melding om forholdet til Strafferegisteret.
Såfremt omstendighetene taler for det, kan statsadvokaten etter lovens § 8 fjerde ledd overlate til vedkommende myndighet i domslandet å treffe avgjørelse i saken. Slik bestemmelse treffes hvis det blir spørsmål om å få fastsatt straff for et forhold som det i annet nordisk land er gitt domsutsettelse for og som ikke er straffbart etter norsk rett. Omfatter den betingede dom flere forhold, og er bare ett eller noen av forholdene ikke straffbare etter norsk rett, kan sak reises her i landet, såfremt de sistnevnte forhold er av underordnet betydning i relasjon til de øvrige forhold i den betingede dom.
Har statsadvokaten truffet bestemmelse etter tredje ledd eller har retten truffet en slik bestemmelse i medhold av lovens § 8 tredje ledd, skal statsadvokaten uten opphold gi melding om dette til
  1. vedkommende politimester i Danmark,
  2. Justitieministeriet i Finland,
  3. Dòmsmálaráduneytid i Island,
  4. Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige.

§ 29.

I medhold av lovens § 9 kan en norsk domstol fastsette en samlet ubetinget straff for en person som i annet nordisk land har fått betinget dom og som innen prøvetidens utløp her i landet har gjort seg skyldig i nytt straffbart forhold. Ubetinget fengselsstraff etter denne bestemmelse kan fastsettes i tilfelle hvor den betingede dom ikke har gitt hjemmel for bruk av tilsyn og i tilfelle hvor det her i landet ennå ikke er satt i verk tilsyn med vedkommende domfelte.
Blir det spørsmål om å bruke bestemmelsen i lovens § 9, lar statsadvokaten innhente opplysninger fra domslandet om den betingede dom og om domfeltes forhold i prøvetiden. Politiets forespørsel rettes til
  1. vedkommende politimester i Danmark,
  2. Justitieministeriet i Finland,
  3. Dòmsmálaráduneytid i Island,
  4. den domstol i Sverige som har avsagt den betingede dom.
Har retten unnlatt å fastsette en samlet ubetinget fengselsstraff og i stedet gitt særskilt dom for det nye forhold, underretter statsadvokaten vedkommende myndigheter i domslandet om forholdet. Slik underretning kan unnlates hvis det er grunn til å anta at den nye dom ikke vil føre til endring av den betingede dom. Statsadvokaten sender i alle tilfelle melding om dommen til Strafferegisteret.

Kapittel 4. Prøveløslatte.

A. Løslatt på prøve her i landet.

§ 30.

En person som her i landet er løslatt på prøve fra fengselsstraff, kan av Fengselsstyret søkes satt under tilsyn i annet nordisk land.
Begjæringen rettes til
  1. Direktoratet for fængselsvæsenet i Danmark,
  2. Justitieministeriet i Finland,
  3. Dòmsmálaráduneytid i Island,
  4. Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige.
Slik begjæring fremmes ikke hvis det er grunn til å anta at den løslattes opphold i det annet land vil bli ganske kortvarig.
Det gjøres anmerkning i Strafferegisteret om avgjørelser etter første ledd.

§ 31.

Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger i samsvar med reglene i § 14 nr. 1-2 og nr. 6. Det skal videre gis opplysning om prøvetidens og resttidens lengde, og om de vilkår som er satt for prøveløslatingen.
Har den prøveløslatte stått under tilsyn her i landet, skal det sendes med en erklæring fra tilsynsmyndighetene om den løslattes forhold i tilsynstiden.

§ 32.

Beslutning som myndighet i annet nordisk land har truffet i medhold av lovens § 15 tredje ledd om endring av vilkårene for prøveløslatingen, har virkning her i landet.

§ 33.

Blir det i tilsynslandet truffet beslutning om gjeninnsetting av en person som her i landet er løslatt på prøve fra fengselsstraff, har denne bestemmelse virkning her.
Er tilsynet med den prøveløslatte overført til annet nordisk land, gjelder bestemmelsene i § 40 i lov om fengselsvesenet bare såfremt vedkommende her i landet finnes skyldig i en straffbar handling, eller myndighetene i tilsynslandet har overlatt til Fengselsstyret å treffe avgjørelse angående andre overtredelser av vilkårene.

B. Løslatt på prøve i annet nordisk land.

§ 34.

Etter reglene nedenfor kan det her i landet søkes satt i verk tilsyn med personer som i annet nordisk land er løslatt på prøve fra frihetsstraff som nevnt i § 19.
Begjæring om iverksetting av tilsyn rettes til Fengselsstyret og settes frem av de myndigheter som er nevnt i § 30 annet ledd.
Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger som nevnt i § 31.

§ 35.

Fengselsstyret avgjør om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes. Regelen i § 26 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Har Fengselsstyret besluttet at det her i landet skal etableres tilsyn med den prøveløslatte, gjøres det anmerkning i Strafferegisteret om avgjørelsen og sakens dokumenter sendes uten opphold til vedkommende kontor for kriminalomsorg i frihet med underretning om at tilsyn skal settes i verk, jfr. Regler om tilsyn med lovbrytere av 1. desember 1961. Slik underretning sendes også til politiet på det sted hvor den prøveløslatte oppholder seg.

§ 36.

Såfremt omstendighetene taler for det, kan Fengselsstyret oppheve ett eller flere av de vilkår som er satt eller endre dem til andre så vidt mulig tilsvarende vilkår.

§ 37.

Forøver den prøveløslatte innen prøvetidens utløp noen straffbar handling, og blir han innen den frist som er nevnt i fengselslovens § 40 første ledd her i landet idømt en ubetinget fengselsstraff for dette forhold, skal reststraffen fullbyrdes i forbindelse med straffen etter den nye dom. Reststraffen blir å fullbyrde som fengselsstraff, jfr. regelen i § 21. Når særlige grunner taler for det, kan Fengselsstyret frita vedkommende for å utholde reststraffen.
Hvis den prøveløslatte i prøvetiden forøver noen straffbar handling som her i landet blir avgjort med en betinget dom eller bot, eller hvis han for øvrig ikke oppfyller de vilkår som er stilt for prøveløslatingen, kan Fengselsstyret innen den frist som er nevnt i fengselslovens § 40 annet ledd bestemme at reststraffen skal fullbyrdes. Reststraffen blir da å fullbyrde som fengselsstraff, jfr. § 21. I Strafferegisteret gjøres det anmerkning om slik avgjørelse.

§ 38.

Såfremt omstendighetene taler for det, kan Fengselsstyret overlate til vedkommende myndighet i det annet land å treffe avgjørelse i saker om brudd på prøvevilkårene.

§ 39.

I medhold av lovens § 14 kan reststraff fullbyrdes i samsvar med reglene i fengselsloven for en person som i annet nordisk land er blitt løslatt på prøve fra frihetsstraff som nevnt i § 34, og som her i landet er kjent skyldig i straffbart forhold, selv om det her ikke er etablert tilsyn etter §§ 34-35.
Reststraff som skal fullbyrdes etter denne paragraf, som lovbestemt følge på nytt straffbart forhold (jfr. fengselslovens § 40 annet ledd) eller etter beslutning av Fengselsstyret (jfr. fengselslovens § 40 annet ledd), skal utholdes som fengselsstraff. Regelen i § 21 gjelder tilsvarende.
I Strafferegisteret gjøres det anmerkning også om beslutning etter fengselslovens § 40 annet ledd.

Kapittel 5. Alminnelige bestemmelser.

§ 40.

Angår saken en politisk lovovertredelse, kan begjæring om fullbyrding m.v. bare settes frem for myndighet i annet nordisk land, såfremt Justisdepartementet har samtykket i dette.

§ 41.

Begjæring fra myndighet i annet nordisk land om fullbyrding m.v. skal forelegges for Justisdepartementet, hvis saken angår
  1. bøter for å ha unnlatt å møte til rettsforhandling i annet land («vite»),
  2. en politisk lovovertredelse,
  3. forhold som vedkommende er dømt eller frifunnet for her i landet,
  4. forhold som vedkommende her har fått påtaleunnlatelse for,
  5. handlinger som ikke er straffbare etter norsk rett.

§ 42.

Kan det være tvil om det bør settes frem begjæring til myndighet i annet nordisk land eller om en begjæring fra slik myndighet bør etterkommes, forelegges saken for Justisdepartementet.

§ 43.

Spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i loven til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn, kan prøves av tingretten. Saken behandles etter straffeprosesslovens regler. Lyder dommen på frihetsstraff, skal det beskikkes offentlig forsvarer for den dømte. Begjæring om rettslig prøving kan fremsettes av den som rammes av avgjørelsen.
Begjæring om rettslig prøving er ikke til hinder for fullbyrding eller iverksetting av tilsyn, med mindre retten bestemmer det.
Finner retten at lovens vilkår ikke er oppfylt, kan begjæringen fra den utenlandske myndighet ikke etterkommes.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.

§ 44.

Blir det spørsmål om her i landet å gi benådning for straff som er ilagt i annet nordisk land og som er begjært fullbyrdet her, skal det så vidt mulig innhentes uttalelse i spørsmålet fra vedkommende myndighet i det annet land.
Blir benådning gitt, sendes det underretning om dette til myndighetene i domslandet, og det gjøres anmerkning i Strafferegisteret om forholdet.
Blir det i annet nordisk land gitt benådning, kan fullbyrding her i landet ikke finne sted.

§ 45.

Lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. trer i kraft fra 1. januar 1964. Fra samme tidspunkt tar disse regler til å gjelde.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.