Forskrift (disiplinærregler) for tjenestepliktige etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser.

§ 1.

Refselse etter dette reglementet nyttes som et middel til å holde nødvendig disiplin og orden under avviklingen av den sivile tjenesteplikt.

Refselse er ikke straff og skal ikke anmerkes i bøte- eller strafferegister.

§ 2.

De tjenestepliktige skal etterkomme pålegg om tjenestlige forhold fra tjenestemenn ved sivil arbeidsleir eller administrasjonssentrum for sivil tjeneste samt pålegg om tjenestens utførelse fra oppdragsgivere til hvem de tjenestepliktige er blitt avgitt til tjeneste.

§ 3.

Med tjenesteplikter forstås i dette reglement plikter som følger av lov, forskrifter, reglementer og instrukser, skriftlige eller muntlige pålegg, ordrer og direktiver som gjelder tjenesten samt plikter som følger av den pålagte tjeneste.

Kapittel II. Hvem som kan refses.

§ 4.

Refselse etter dette reglement kan nyttes overfor vanlige tjenestepliktige og overfor tjenestepliktige som er besluttet satt i særskilt leir for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten.

§ 5.

Dette reglement gjelder ikke for tjenestepliktige som er innsatt i anstalt under Fengselsstyrets administrasjon for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten.

Kapittel III. Hvem som kan ilegge refselse.

§ 6.

Bestyreren for Administrasjonen for sivile tjenestepliktige med tilhørende leir og hans stedfortreder har refselsesmyndighet overfor vanlige tjenestepliktige under hans administrasjon og dessuten overfor tjenestepliktige som er besluttet satt i særskilt leir for tvangsmessig avtjening av tjenesteplikten.

Bestyreren for annen leir for sivile tjenestepliktige og hans stedfortreder har refselsesmyndighet overfor vanlige tjenestepliktige under hans administrasjon.

Kapittel IV. Når refselse kan nyttes.

§ 7.

Refselse kan nyttes overfor tjenestepliktige som:

Unnlater å møte etter innkalling til tjeneste eller uten tillatelse forlater etter uteblir fra sitt tjenestested, eller medvirker hertil,
ikke etterkommer pålegg som er gitt ham i tjenesten, eller på annen måte forsømmer eller forsettlig krenker sine tjenesteplikter eller medvirker hertil,
opptrer respektstridig eller fornærmelig overfor tjenestemann ved administrasjonsleirene eller oppdragsgiver eller
setter seg utover god skikk og orden i tjenesten.

Til tjenesten regnes også den tid som går med til reise til og fra tjenestestedet. Som tjenestested regnes i denne forbindelse såvel administrasjonsleirene som de enkelte arbeidsplasser der de tjenestepliktige er plassert.

§ 8.

Grovere overtredelser av bestemmelsene i § 19 punktene 1 og 2 i lov av 19. mars 1965 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner bør anmeldes til påtalemyndigheten.

Alle straffbare overtredelser av andre lover eller forskrifter som er undergitt offentlig påtale bør normalt anmeldes til påtalemyndigeten.

§ 9.

Er forholdet anmeldt til påtalemyndigheten, bør refselse foreløpig ikke nyttes med mindre særlige omstendigheter tilsier at den disiplinære side av forholdet straks refses.

§ 10.

Blir forholdet endelig avgjort ved forelegg eller fellende dom, kommer refselse ikke til anvendelse og en ilagt refselse faller bort.

Får straffeforfølgingen et annet utfall, blir spørsmålet om forholdet skal være gjenstand for refselse, å avgjøre av departementet.

§ 11.

Adgangen til å ilegge refselse bortfaller ved foreldelse 1 år etter at overtredelsen eller forsømmelsen av tjenesteplikten fant sted og adgangen til å fullbyrde refselse 1 år etter at den er endelig ilagt.

§ 12.

At refselse er ilagt eller foreldelse er inntrådt, er ikke til hinder for strafforfølgning på vanlig måte.

Kapittel V. Refselsesmidlene.

§ 13.

Som refselse kan nyttes:

Vanlig irettesettelse i enerom eller i tjenestlig skriv.
Streng irettesettelse i nærvær av andre tjenestemenn eller ved opplesing under samlet oppstilling.
Ekstraarbeid i fritiden i inntil 14 dager. Ekstraarbeid kan ikke pålegges på søn- eller helligdager, og det kan ikke pålegges arbeid utover i alt 10 timer daglig.
Nektelse av permisjon i et tidsrom av inntil 1 måned.
Bot på inntil 20 ganger det tjenestetillegg som gjelder for de tjenestepliktige.
Frihetsinnskrenkning som består i forbud mot til visse tider om dagen eller hele døgnet i et tidsrom av inntil 20 dager å forlate kvarteret, leiren eller et annet nærmere betegnet område. Denne art refselse må ikke brukes på ny før det er gått dobbelt så lang tid som den tid frihetsinnskrenkingen har vart.
Arrest inntil 20 dager.

En alminnelig tilrettevisning er ikke refselse. Det samme gjelder pålegg om å utføre tjeneste som er forsømt.

§ 14.

Refselsen utmåles i passende forhold til forseelsens størrelse under hensyn til formildende og skjerpende omstendigheter og til den tjenestepliktiges tidligere oppførsel.

Ved utmåling av bøter tas hensyn til betalingsevnen.

Arrest kommer bare til anvendelse i særlig alvorlige tilfelle.

§ 15.

For samme forhold kan bare nyttes et enkelt av refselsesmidlene. Blir refselse ilagt for flere forhold, skal refselsen fastsettes samlet ved bruk av et enkelt av refselsesmidlene.

Kapittel VI. Avhør av den som forfølgningen er rettet mot og av vitner m.v.

§ 16.

Før refselsesspørsmålet avgjøres, skal den som forfølgningen er rettet mot gis adgang til å forklare seg, og de opplysninger som er nødvendig for å bedømme forholdet skaffes til veie.

§ 17.

Alle forklaringer skal skrives ned og forelegges avhørte til vedtakelse. Rettelser og tilføyelser som avhørte ønsker foretatt blir å føye til rapporten.

Foruten attestasjon om at forklaringer er opplest og vedtatt, skal tid og sted for avhøret anføres i rapporten.

Rapporten underskrives av avhørte og av den som har tatt opp forklaringen.

§ 18.

Forklaringene skal som regel avgis muntlig for den som skal avgjøre saken i første instans. Vil dette medføre særlig ulempe, tidsspille eller utgift, kan forklaring opptas av annen tjenestemann ved sivil arbeidsleir eller administrasjonssentrum for sivil tjeneste eller av politiet.

Unntaksvis kan skriftlig forklaring innhentes.

§ 19.

Når flere skal forklare seg, avhøres de enkeltvis og så vidt mulig slik at de ikke hører hverandres forklaring.

§ 20.

Den som blir avhørt, skal gjøres kjent med hva saken gjelder og oppfordres til i sammenheng å gjøre rede for hva han vet om den.

Det må ikke stilles spørsmål slik at noe som ikke er vedgått av den som forfølgningen er rettet mot, forutsettes erkjent.

Den som avhøres, skal oppfordres til å oppgi kilden til sin kunnskap.

§ 21.

Den som foretar avhør, skal opptre rolig og verdig, og ikke ved løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvangsmidler søke å oppnå forklaring i en bestemt retning.

Spørsmålene må ikke stilles slik at den som avhøres legges svarene i munnen.

§ 22.

Ved avhør av den som forfølgningen er rettet mot, skal opplysning innhentes om hans fulle navn, stilling, fødselsår og dato, fødested, bopel, inntekt og formue, ekteskapelige stilling og forsørgelsesbyrde, samt om han noen gang har vært refset eller straffet, og i tilfelle når og hvorledes.

§ 23.

Den som forfølgningen er rettet mot, skal straks gjøres kjent med at han ikke plikter å avgi forklaring.

Etter at han er blitt gjort kjent med hva forfølgningen gjelder, skal han oppfordres til å avgi en sannferdig forklaring.

§ 24.

Den som forfølgningen er rettet mot, har krav på å bli gjort kjent med alle opplysninger som er fremkommet i saken.

§ 25.

Hvis den som forfølgningen er rettet mot, vedgår det forhold saken gjelder, spørres han om han erkjenner seg skyldig til refselse.

Nekter han seg skyldig, skal han spørres om han kan gi ytterligere opplysninger som kan tjene til å avkrefte mistanken, og om han kan peke på undersøkelser eller andre tiltak som bør foretas.

§ 26.

Ved vitneavhør skal opplysning innhentes om vitnets fulle navn, alder, stilling, bopel, om det er beslektet eller besvogret med den som forfølgningen er rettet mot, eller med fornærmede, eller om det står i avhengighetsforhold til noen av disse.

Vitnet skal gjøres kjent ved at det kan nekte å forklare seg.

§ 27.

Hvis vitnet er villig til å forklare seg, skal det gjøres kjent med at det likevel kan nekte å svare på spørsmål hvis besvarelse kan forutsettes å ville utsette vitnet selv eller dets ektefelle, forlovede, adoptivbarn eller slektninger i opp- eller nedstigende linje, søsken, eller like nær besvogret, for straff, refselse eller tap av borgerlig aktelse.

§ 28.

Vitnet skal gjøres kjent med at når forklaring avgis er det under straffeansvar pliktig til å si sannheten og ikke legge skjul på noe som angår saken.

§ 29.

Fornærmede skal spørres om han begjærer forholdet anmeldt til påtalemyndigheten.

Kapittel VII. Refselsesvedtaket.

§ 30.

Refselse ilegges ved skriftlig vedtak, som skal inneholde:

Refsedes fulle navn og bopel.
Refselsens art og størrelse.
En beskrivelse av det forhold som har ført til refselsen, med angivelse av tid og sted.
Momenter som har vært avgjørende for utmålingen av refselsen, herunder opplysninger om hvorvidt refsede har vært refset tidligere.

Kapittel VIII. Meddelelse om refselsesvedtaket.

§ 31.

Refselsesvedtaket skal uten opphold meddeles den refsede.

Hvis meddelelsen ikke skjer ved opplesning under samlet oppstilling, besørges den regelmessig av vedkommende bestyrer eller av en av de øvrige faste tjenestemenn. Avskrift av vedtaket skal så snart som mulig overleveres den refsede.

Kan refsede ikke påtreffes personlig uten at reise må foretas, kan meddelelsen sendes i rekommandert brev.

Den som meddeler vedtaket personlig til den refsede, skal påtegne det bevitnelse om meddelelsen med tilføyelse av dag, klokkeslett og sted.

§ 32.

Samtidig med refselsesvedtaket skal refsede om mulig bli meddelt særskilt om og på hvilken måte han kan begjære saken innbragt for Justisdepartementet (jfr. kap. IX) eller begjære strafforfølgning åpnet, og hvilken virkning en slik begjæring vil kunne få for refselsen.

Sammen med vedtaket skal refsede bli overlevert et eksemplar av trykt «Meddelelse til refsede».

Kapittel IX. Klage over refselsesvedtaket.

§ 33.

Den som er ilagt refselse, kan klage til Justisdepartementet.

§ 34.

Klagen må framsettes innen 2 dager etter at refselsesvedtaket ble meddelt refsede. Ved beregningen av fristen medregnes ikke den dag da meddelelsen fant sted.

Er klagen ikke satt frem i rett tid, skal saken likevel tas under behandling dersom oversittelsen av fristen ikke kan legges den refsede til last, eller dersom særlige forhold ellers taler for det og oversittelsen ikke er forsettlig. Klagen må i hvert fall være satt frem innen 2 dager etter at det ble anledning til det.

§ 35.

Klagen kan være skriftlig eller muntlig og fremsettes for den myndigheten som har ilagt refselsen.

Klagen skal kort begrunnes.

§ 36.

Skriftlig klage skal være underskrevet av den refsede. Den som mottar klagen skal gi den påtegning om når han mottok den.

Skriftlig klage som sendes må være postlagt som rekommandert brev før utløpet av fristen.

§ 37.

Den som mottar en muntlig klage, skal skrive den ned, føye til tid og sted, lese det hele opp for refsede og skrive under sammen med denne.

§ 38.

Klagen har alltid oppsettende virkning når refselsen er arrest eller bøter, men ellers bare når det bestemmes av den som har ilagt refselsen eller av departementet.

§ 39.

Hvis refselsesvedtaket ikke oppheves eller endres av den som har ilagt refselsen (jfr. § 59), skal klagen uten opphold sendes til departementet sammen med vedtaket, de innhentede forklaringer og andre nødvendige opplysninger.

§ 40.

Departementet kan innhente ytterligere opplysninger.

§ 41.

Departementets avgjørelse treffes etter følgende regler:

Anses den ilagte refselse passende, stadfestes refselsesvedtaket.
Antas refsede ikke å være skyldig, eller antas refselse etter dette reglement ikke å kunne anvendes på forholdet, oppheves refselsesvedtaket.
Antas refselsen å være for mild eller for streng, skal en passende refselse utmåles.
Antas forholdet å burde undergis offentlig påtale, bør anmeldelse til påtalemyndigheten foretas.
Foretas anmeldelse, iakttas reglene i §§ 9 og 10.

Kapittel X. Refsedes begjæring om anmeldelse til påtalemyndigheten.

§ 42.

Den som er refset med arrest eller bot kan kreve seg anmeldt til påtalemyndigheten dersom han mener at det forhold som er beskrevet i refselsesvedtaket er straffbart.

Slikt krav kan først fremsettes etter at refsede har gjort bruk av adgangen til klage til departementet og saken der blitt avgjort med refselse som nevnt i første ledd.

§ 43.

Reglene i §§ 34-38 får tilsvarende anvendelse på refsedes begjæring om anmeldelse til påtalemyndigheten.

§ 44.

Begjæringen sendes uten opphold til påtalemyndigheten sammen med sakens dokumenter og alle opplysninger som foreligger. Reglene i §§ 9 og 10 får tilsvarende anvendelse.

Kapittel XI. Fullbyrdelse av refselse.

§ 45.

En ilagt refselse skal i regelen straks fullbyrdes.

§ 46.

Fullbyrdelsen kan utsettes hvis den vil medføre ulempe for tjenesten eller virke åpenbart urimelig av hensyn til refsede eller noen av hans pårørende.

§ 47.

Utsettelse besluttes av den som har ilagt refselsen eller av departementet, og må ikke gis lenger tid enn grunnen tilsier og ikke for så lang tid at foreldelse inntrer.

Kapittel XII. Fullbyrdelse av bøter.

§ 48.

Bot innbetales til den som har ilagt refselsen. Til dekning av bot kan vedkommende siviltjenesteadministrasjon ved hver utbetaling trekke inntil halvparten av de løpende tjenestetillegg.

§ 49.

Skal boten inndrives etter tjenestetidens slutt kan den inndrives av den sivile påtalemyndighet etter reglene i den borgerlige straffeprosesslov etter begjæring av vedkommende siviltjenesteadministrasjon.

Kapittel XIII. Fullbyrdelse av arrest.

§ 50.

Arrest fullbyrdes i særskilte lokaler i sivil arbeidsleir eller administrasjonssentrum for sivil tjeneste.

§ 51.

Refsede beordres til å møte til bestemt tid på det sted hvor arresten skal fullbyrdes.

Hvis han ikke møter kan politiets bistand søkes.

§ 52.

Under reise til og fra arrestlokalet tilkommer refsede skyss- og kostgodtgjøring etter de regler som gjelder for tjenestepliktige.

§ 53.

Arrestanten kan pålegges å utføre tjenesteplikter, men kan ikke pålegges annet arbeid. Tjenesten skal ikke være hardere enn den han ellers ville hatt å utføre.

Avbrytes arresten på grunn av pålagt tjeneste, blir dette uten innflytelse på beregningen av arresttiden, hvis avbrytelsen ikke i sammenheng varer lenger enn 12 timer.

§ 54.

Blir en arrestant innlagt på sykehus skal den tid han oppholder seg der medregnes i arresttiden, så fremt han ikke selv har forvoldt eller foregitt sykdom eller skade for å unndra seg arresten.

§ 55.

Under fullbyrdelsen iakttas følgende regler:

Arresten skal så vidt mulig utholdes i enerom.
Sengen må ikke brukes om dagen uten særskilt tillatelse.
Arresten skal så vidt mulig hver dag ha adgang til en times opphold i friluft.
Røking er forbudt i arrestlokalet, men tillatt under opphold i friluft.
Arrestanten har adgang til å lese og skrive og han kan selv skaffe seg lesestoff.
Arrestanten kan motta korte besøk til bestemte tider når tjenestlige hensyn ikke er til hinder for det. Andre tjenestepliktige kan bare besøke arrestanten etter særskilt tillatelse fra bestyreren for leiren eller hans stedfortreder. Finner man særlig grunn til det, skal det være vakt til stede under besøk.
Arrestanten gis vanlig forpleining.

Kapittel XIV. Kontroll med utøvelsen av refselsesmyndighet.

§ 56.

Det skal føres refselsesprotokoll etter regler som gis av Justisdepartementet.

§ 57.

I refselsesprotokollen innføres:

Alle refselsesvedtak (jfr. § 30).
Anmerkning om hvorvidt refselsen er begjært overprøvet.
Avgjørelser truffet av departementet.
Opplysning om når refselsen er fullbyrdet. Er den ikke fullbyrdet, angis grunnen.
Anmerkning om forhold som er anmeldt til påtalemyndigheten.
Utfallet av eventuell straffeforfølgning.

§ 58.

Utskrift av refselsesprotokollen sendes departementet hvert kvartal innen en måned etter dettes utløp.

Finner departementet at en refselse er ulovlig eller urimelig, kan det oppheve eller nedsette den.

Finner departementet at et forhold burde ha vært anmeldt til påtalemyndigheten kan det sørge for slik anmeldelse. I så fall blir reglene i §§ 9 og 10 å iaktta.

Kapittel XV. Forskjellige bestemmelser.

§ 59.

Så lenge en refselse ikke er fullbyrdet kan såvel den som har ilagt refselsen, som departementet oppheve eller endre den dersom nye opplysninger eller andre særskilte omstendigheter gir grunn til det.

Reglene foran får tilsvarede anvendelse på det nye vedtaket.

§ 60.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer for utøvelsen av refselsesmyndigheten.

§ 61.

Dette reglement trer i kraft 1. mars 1968.

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.