Forskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a

§ 1. Formål

Denne forskriften har til formål å gi en definisjon av marin gassolje som er tillatt for petroleumsbasert drivstoff i bruk eller om bord på skip som anløper territorialfarvannet ved Svalbard, ved å angi en øvre grense for viskositet, tetthet og stivnepunkt.

§ 2. Definisjon av marin gassolje

Med marin gassolje (MGO) som er tillatt etter svalbardmiljøloven § 82a, menes drivstoff som har

kinematisk viskositet ved 40 °C ≤ 6,000 cSt
tetthet ved 15 °C ≤ 890,0 kg/m³ og
stivnepunkt vintergrad ≤ –6 °C eller
stivnepunkt sommergrad ≤ 0 °C

eller er angitt som DMA, DMX, DMZ, DFA, eller DFZ og karakterisert som Marine Distillate fuels i standarden ISO 8217:2017. Drivstoff karakterisert som DMB, DFB eller Marine Residual Fuels i ISO 8217:2017 er forbudt å bruke eller ha om bord. Gasser og andre drivstoff som møter kravene til viskositet, tetthet og stivnepunkt i første ledd, er tillatt.

§ 3. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.