Forskrift om beskyttelse av Lyngenlam som geografisk betegnelse

§ 1. Beskyttet produktbetegnelse

Lyngenlam.

§ 2. Rettmessig bruker

Lyngenlam SA.

§ 3. Vilkår for bruk av produktbetegnelsen

Produktbeskrivelse
Lyngenlam er kjøtt av lam som er født, oppvokst og har beitet på utmarksbeite på Lyngenhalvøya. Lam defineres her som dyr født i mars eller senere samme år som det slaktes.
Betegnelsen Lyngenlam omfatter ferske og fryste skrotter, naturlige stykningsdeler og kjøttsorteringer. Lyngenlam skal ha en slaktevekt på minimum 16 kg. Skrottene skal være klassifisert med kjøttfylde fra og med klasse R– til og med E+, og fettmengde fra og med gruppe 1+ til og med 3.
Geografisk område
Lyngenlam skal være produsert på Lyngenhalvøya. Lyngenhalvøya er avgrenset i øst av Lyngenfjorden/Storfjorden, i vest av Ulsfjorden/Sørfjorden, i sør av E8 mellom Oteren og Laksvatn og i sørvest av fylkesvei 293 mellom Laksvatn og Sjøvassbotn/Sørfjorden. Se vedlagte kart.
Produksjonsmetode
Lammene skal gå på utmarksbeite i minimum 10 uker.
Lam som er slaktemodne ved sanking sendes direkte til slakting. Lam som ikke er slaktemodne settes på innmarksbeite eller innefôring til riktig slaktevekt er oppnådd. Bare lam slaktet t.o.m. uke 45 kan benytte betegnelsen Lyngenlam.
Alle forhold rundt beiting og fôring skal dokumenteres.
Merking av produktet:
Lyngenlam kan merkes med teksten og figurmerket for Beskyttet geografisk betegnelse.

§ 4. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg: Beskrivelse av produktets opprinnelse og tilknytning til det geografiske området

Sauedrift har lange og sterke tradisjoner i Lyngen. Ifølge Lyngen regionhistorie hadde hver gård og husmannsplass fra tidlig på 1800-tallet og fram til rundt 1960-tallet rundt 10–12 sauer. Kjøttet og innmaten var viktig som mat og byttevare, og ulla var nødvendig både for å lage klær og også som byttevare. På 1960-tallet kom den organiserte saueavlen i gang i Lyngen, noe som resulterte i økt lammetall og slaktevekt. Kunnskapen om og interessen for sauehold og -avl har blitt videreført til dagens sauebønder.

Lyngenhalvøya har svært gode utmarksbeiter, og så mye som 62 % av beitearealet er definert som svært godt og godt. De gode utmarksbeitene kan tilskrives at området har et næringsrikt jordsmonn og en godt kultivert vegetasjon. Gjennom intensivt beite blir beiteområdene dominert av grasrike arter som er de beste beiteplantene for sau. De høye fjellene gir sauene friskt beite hele sommerhalvåret. Dyrene finner ferske planter nede ved fjæra i juni og trekker oppover mot fjellet etter som snøen tiner. Lyngens fortrinn er det store potensialet av ulike beitetyper mellom fjord og fjell. Jevn tilgang på unge og friske planter i beitesesongen med høyt proteininnhold bidrar til at lammene vokser raskt.

Kart over Lyngenhalvøya:

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.