Forskrift om barns medvirkning i barnevernet

FOR-2023-10-12-1631 · Barne- og familiedepartementet · I kraft 2024-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: barnevernsloven

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å styrke barnets medvirkning og innflytelse i sin kontakt med barnevernet. Forskriften skal bidra til at barnevernet tilrettelegger for en god medvirkningsprosess og får frem barnets perspektiv gjennom hele sakens forløp. Medvirkning skal styrke barnets rettssikkerhet og bidra til riktige avgjørelser til barnets beste.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gir utfyllende regler om barnets rett til medvirkning i saker etter barnevernsloven.
Forskriften gjelder for barneverns- og helsenemnda, likevel slik at bestemmelsene i kapittel 2 gjelder så langt de passer. Når en sak behandles i samtaleprosess, gjelder i tillegg særskilte bestemmelser om medvirkning gitt i samtaleprosessforskriften.

Kapittel 2. Barnets medvirkning i barnevernssaker

§ 3. Barnets rett til å medvirke

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 1-4. Barnevernet har ansvar for å ivareta barnets rett til medvirkning gjennom hele sakens forløp. Retten til å medvirke skal praktiseres på en forsvarlig måte for barnet.
Barnets rett til å medvirke innebærer en rett til å få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, til å bli hørt og til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet har rett til å formidle sine meninger gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon, barnet skal bli lyttet til og barnets meninger skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Barnet velger selv om og hvordan det ønsker å medvirke. Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd.
Barnevernet skal tilrettelegge særskilt for at retten til medvirkning blir ivaretatt for yngre barn og barn som har vansker for å uttrykke seg, slik at de blir informert og får anledning til å uttrykke sine meninger. Barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn når barnet medvirker. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.

§ 4. Barnevernets plikt til å gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon

For å sette et barn i stand til å gi uttrykk for sine meninger, skal barnevernet gi barnet tilstrekkelig informasjon om forholdene i saken som vedrører barnet og retten til å medvirke. Informasjonen og formidlingen av denne, skal være tilpasset barnets alder, modenhet, individuelle forutsetninger og den konkrete situasjonen.
Barnevernet skal fortløpende gi barnet informasjon om sakens utvikling, herunder om beslutninger og vedtak som har betydning for barnet, og hvordan barnets meninger er vurdert opp mot øvrige hensyn i saken.
Når barnevernet skal høre barnet før det treffes beslutninger og vedtak i forbindelse med saksbehandlingen, skal barnevernet gi barnet tilstrekkelig og tilpasset informasjon om blant annet:
  1. bakgrunnen for og formålet med de aktuelle samtalene,
  2. hva medvirkning er, barnets rett til å bli hørt, hvorfor medvirkning er viktig, at medvirkning er frivillig og
  3. betydningen av at barnet får uttale seg i de aktuelle spørsmålene.
Barnevernet skal avklare om barnet har forstått informasjonen som barnet har fått.
Dersom det skal benyttes tolk i samtaler med barnet, skal barnevernet påse at barnet forstår tolkens rolle og funksjon.

§ 5. Barnevernets plikt til å høre barnet og tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt

Barnevernet skal involvere barnet aktivt i egen sak og tilrettelegge for at barnet kan stille spørsmål og uttrykke sine meninger i alle forhold som vedrører barnet.
Høring av barnet før det treffes beslutninger og vedtak i forbindelse med saksbehandlingen, skal gjennomføres på en ivaretakende og barnevennlig måte i tråd med faglige anbefalinger for samtaler med barn. Barnevernet skal blant annet tilrettelegge for:
  1. at samtaler foregår med utgangspunkt i barnets perspektiv, med vekt på å bygge tillit mellom barnet og barnevernet,
  2. at barnet kan fortelle fritt og med egne ord, uten at andre påvirker barnets mening, og
  3. at barnet skal få oppsummert samtalene i etterkant, få anledning til å stille spørsmål, rette opp eventuelle misforståelser, uttrykke endret oppfatning og legge til informasjon.
Barnevernet skal informere barnet om hva opplysninger fra barnet kan brukes til, og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene, jf. barnevernsloven § 1-4 annet ledd. Informasjonen skal fortrinnsvis gis i forkant av at barnet uttaler seg. Barnet kan ikke nekte barnevernet å dele informasjon, men barnevernet skal vurdere om vilkårene for å unnta innsyn etter barnevernsloven § 12-6 er oppfylt. Barnet har rett til å uttale seg før barnevernet beslutter om opplysningene barnet har gitt skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

§ 6. Dokumentasjon av barnets medvirkning

Barnevernet skal dokumentere hvordan barnets medvirkning er ivaretatt i saksbehandlingen og vedtak, jf. barnevernsloven § 12-4 og § 12-5. Det innebærer at det blant annet skal dokumenteres:
  1. hvilken informasjon barnet har fått,
  2. hva barnet har blitt hørt om,
  3. hva barnet har sagt eller uttrykt på andre måter,
  4. om barnet har sagt seg enig i gjengivelsen av barnets mening og
  5. hvilken vekt barnets mening er tillagt opp mot øvrige hensyn.
Dersom barnet unntaksvis ikke har fått anledning til å medvirke, skal dette begrunnes og dokumenteres. Dersom barnet ikke har ønsket å medvirke, skal dette, og barnets eventuelle begrunnelse, dokumenteres.

Kapittel 3. Barnets tillitsperson

§ 7. Barnets adgang til å ha en tillitsperson

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til, jf. barnevernsloven § 1-4 tredje ledd. Barnevernstjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha en tillitsperson. Barnevernstjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet ønsker å ha en tillitsperson.

§ 8. Valg av tillitsperson

Barnet velger selv tillitsperson, med mindre barnevernstjenesten vurderer at det foreligger særlige grunner til at denne personen ikke er egnet. Tillitspersonen må være fylt 18 år. Barnets foreldre kan ikke være tillitsperson.
Dersom barnevernstjenesten anser en person som uegnet som tillitsperson, skal barnevernstjenesten dokumentere sine vurderinger.

§ 9. Tillitspersonens rolle

Barnevernstjenesten skal informere tillitspersonen om tillitspersonens oppgaver og funksjon. Tillitspersonen skal være en trygghet og støtte for barnet, og kan bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av egen situasjon kommer frem. Tillitspersonen skal ikke gi uttrykk for egne meninger eller vurderinger. Tillitspersonen har ingen formell rolle i saksbehandlingen eller i rettslige prosesser og har ikke krav på økonomisk kompensasjon.

§ 10. Barnevernets adgang til å gi opplysninger og tillitspersonens taushetsplikt

Barnevernet kan uten hinder av taushetsplikt gi tillitspersonen de opplysninger som er nødvendige for at vedkommende skal kunne ivareta sin oppgave og funksjon som tillitsperson.
Tillitspersonen skal underskrive taushetserklæring. Tillitspersonen har taushetsplikt om alle opplysninger vedkommende får vite om i egenskap av å være tillitsperson, jf. barnevernsloven § 1-4. Tillitspersonen skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidet som tillitsperson er avsluttet.

Kapittel 4. Gjennomføring av barnets rett til medvirkning i barneverns- og helsenemnda

§ 11. Barnevernstjenestens oppgaver

Når en sak skal behandles i barneverns- og helsenemnda, skal barnevernstjenesten gi barnet informasjon om barnets rett til medvirkning for nemnda og at barnet kan gis anledning til å ha med seg en tillitsperson i samtaler.
Kommunen skal i begjæringen til nemnda redegjøre for om barnet ønsker å bli hørt og eventuelt hvordan, jf. barnevernsloven § 14-9 første ledd bokstav i. Det skal også fremgå om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson når barnet høres. Dersom barnet ikke ønsker eller kan høres i forbindelse med nemndssaken, må dette fremgå av begjæringen. Dersom barnet gir en begrunnelse for hvorfor barnet ikke ønsker å bli hørt, skal dette også fremgå av begjæringen.
I begjæringen til nemnda skal kommunen redegjøre for om et barn under 15 år ønsker partsrettigheter og kommunens vurdering av om barnet bør innvilges partsrettigheter, jf. barnevernsloven § 14-9 første ledd bokstav h. Det innebærer at barnevernstjenesten ut fra en konkret vurdering av barnets alder og modenhet skal gi barnet informasjon om hva partsrettigheter innebærer og muligheten for innvilgelse av partsrettigheter, jf. barnevernsloven § 12-3 annet ledd.
Barnevernstjenesten har ansvar for at barnet får informasjon om utfallet av saken i nemnda.

§ 12. Valg av høringsform

Nemndleder avgjør etter en konkret vurdering hvordan et barn uten partsrettigheter skal høres under nemndas behandling av saken. Barnet kan uttale seg direkte til nemnda, ved hjelp av en talsperson eller ved hjelp av en sakkyndig, jf. barnevernsloven § 14-13.
Barnets mening om høringsform skal tillegges stor vekt. Dersom barnet ikke er enig i valg av høringsform skal barnet få en begrunnelse for valget og tilbud om å bli hørt på annen måte.

§ 13. Høring direkte til nemnda

Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, avgjør nemndleder når og hvor samtalen skal finne sted og hvem som skal være til stede. Samtalen bør som hovedregel skje i et fysisk møte før nemnda behandler saken. Nemndleder skal sørge for at hensynet til barnets beste og interessene til sakens parter ivaretas.

§ 14. Høring ved videooverføring

Nemndleder kan i særskilte tilfeller avgjøre at et barn skal uttale seg til nemnda ved videooverføring. Videooverføring kan bare benyttes hvis det er nødvendig for å sikre barnets ønske om å uttale seg til nemnda. Videre kan videooverføring bare benyttes dersom det er forsvarlig. I vurderingen skal det særlig legges vekt på sakens karakter og på de private partenes rettssikkerhet.

§ 15. Høring ved hjelp av sakkyndig eller talsperson

Nemndleder kan oppnevne en talsperson eller en sakkyndig til å høre barnet i saker som skal behandles av nemnda. Formålet med oppdraget er å innhente barnets meninger i saken og formidle dette til nemnda og partene.
Nemndleder skal utarbeide et mandat som tydeliggjør rammene for oppdraget, og formålet med samtalen med barnet. Nemndleder har ansvar for å gi nødvendig informasjon slik at talspersonen eller den sakkyndige kan gjennomføre samtalen med barnet.
Talspersonen eller den sakkyndige har ansvar for at samtalen skjer på en ivaretakende og tillitsskapende måte for barnet, at barnet får tilpasset informasjon og får forklart hva det innebærer å bli hørt.
Talspersonen eller den sakkyndige skal som hovedregel innkalles til nemndsmøtet for å gi en redegjørelse fra samtalen med barnet. Talspersonen skal ikke gi uttrykk for egne meninger eller vurderinger. Den oppnevnt sakkyndige kan gi uttrykk for sine faglige vurderinger dersom det er i tråd med mandatet for oppdraget.
Talspersonen og den sakkyndige har taushetsplikt om alle forhold som vedkommende blir kjent med i saken, jf. barnevernsloven § 13-1 og opplysningsplikt til barnevernstjenesten dersom det fremkommer forhold som er nevnt i barnevernsloven § 13-2 første ledd.
Når en sakkyndig oppnevnes for kun å høre barnet etter denne bestemmelsen, skal referatet som den sakkyndige utarbeider fra samtalen ikke sendes til Barnesakkyndig kommisjon.

§ 16. Administrativt ansvar for talspersonsordningen

Hver enkelt barneverns- og helsenemnd er ansvarlig for å ha tilgjengelig et tilstrekkelig antall talspersoner med ulik bakgrunn og relevant erfaring fra arbeid med barn i ulike aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn.
Nemnda har ansvaret for at talspersonene som står i nemndas liste, har tilstrekkelig kunnskap og opplæring til å kunne utføre oppdrag.
Personer som er ansatt i et organ som behandler saken, kan ikke oppnevnes som talsperson i samme sak. Talspersonen skal ikke ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for. I særlige tilfeller kan nemndleder oppnevne en person som ikke står på listen, hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende eller andre grunner gjør det nødvendig.
Ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud.
Nemnda har ansvar for at talspersoner fremlegger politiattest i henhold til forskrift om politiattest etter barnevernsloven. Sentralenheten for nemndene kan fastsette nærmere krav til opplæring, kvalifikasjoner og rekruttering av talspersoner.

§ 17. Krav til referat

Nemndleder, talsperson og sakkyndig er ansvarlig for at det føres referat fra sine samtaler med barnet. I referatet skal det dokumenteres:
  1. hvilken informasjon barnet har fått, herunder om det ble avklart om barnet forstod informasjonen,
  2. hvilke temaer og spørsmål som ble tatt opp med barnet,
  3. hva barnet har sagt eller uttrykt på andre måter,
  4. om barnet har sagt seg enig i gjengivelsen av barnets mening og
  5. annen relevant informasjon fra samtalen, herunder tid, sted og varighet av samtalen, og hvem som var til stede.
Nemndleder er ansvarlig for at referatet så snart som mulig gjøres tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.