Luftfartstilsynet kan, dersom det anses nødvendig av hensyn til flysikkerheten, fastsette andre krav enn de som er fastsatt i denne forskrift. Flyplassoperatøren skal varsles i god tid før slike særskilte krav gjøres gjeldende.

Avsperret område: Den del av området på en flyplass som med gjerde, skilting etc. avgrenser flyplassens ferdselsområde og sikkerhetsområder og som ikke er åpen for allmennheten.

Bakketjeneste: De aktiviteter som er nødvendige for flyplassens drift og vedlikehold, og som omfatter plasstjeneste, elektrotjeneste, brann- og redningstjeneste og forebyggelse av anslag mot luftfarten.

Bevegelige hinder: Kjøretøyer og andre bevegelige objekter som befinner seg på manøvreringsområdet, på sikkerhetsområdene eller som gjennomtrenger flyplassens hinderflater.

Elektrotjeneste: Tjeneste som skal drifte og vedlikeholde flyplassens lysanlegg med nødvendige bakenforliggende forsynings- og fordelingsanlegg.

Ferdselsområde (movement area): Den del av en flyplass, som omfatter manøvreringsområdet og oppstillingsplattformer, der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt.

Flyplass (aerodrome): Ethvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der luftfartøy foretar start, landing, taksing eller er oppstilt.

Flyplassjef: Den som er ansvarlig for flyplassens utforming og bakketjeneste.

Flyplassoperatør (aerodrome operator): Den virksomhet eller person som innehar Luftfartstilsynets godkjenning av flyplassen.

Helikopterplass: Ethvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der helikopter foretar start, landing, taksing eller er oppstilt.

Manøvreringsområde (manoeuvring area): Den del av flyplass, unntatt oppstillingsplattformer, der luftfartøyer foretar start, landing eller taksing.

Midlertidige faste hinder: Faststående redskaper, jordhauger o.l. som befinner seg på ferdselsområdet, på sikkerhetsområdene eller som gjennomtrenger flyplassens hinderflater i forbindelse med anleggsarbeider o.l.

Oppstillingsplattform (apron): Et nærmere bestemt område på en flyplass på land, avsatt til bruk for luftfartøy som tar om bord eller setter av passasjerer, laster eller losser, fyller brennstoff, er oppstilt eller som det foretas vedlikeholdsarbeider på.

Plasstjeneste: Tjeneste som skal drifte og vedlikeholde flyplassens ferdselsområde, sikkerhetsområder, hinderfrihet, skilt og merking.

Stor flyplass: Flyplass som skal godkjennes for fly med største tillatte startmasse over 5.700 kg eller som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter.

1. Flyplassoperatøren skal oppnevne en flyplassjef som skal være ansvarlig for at flyplassens utforming og bakketjeneste til enhver tid tilfredsstiller Luftfartstilsynets og flyplassoperatørens egne krav. Flyplassoperatøren skal oppnevne en stedfortreder for flyplassjefen som skal være tilgjengelig i flyplassjefens fravær.
2. Flyplassjefen skal være ansvarlig for

   • styring og overvåking av flyplassens utforming og bakketjeneste,
   • dokumentasjon av utbygginger og anskaffelser, herunder planer, kontrakter, avtaler og informasjon,
   • dokumentasjon av bakketjenesten, herunder håndbøker, prosedyrer, instrukser og informasjon,
   • kontroll med at dokumentasjonen blir etterlevd,
   • at alt underlagt personell har tilstrekkelig opplæring og trening, og at personellet er teoretisk og praktisk skikket til å gjennomføre de oppdrag de blir pålagt.
3. Flyplassjefen for en stor flyplass, jf. definisjonen under § 3 annet ledd, skal være godkjent av Luftfartstilsynet for at flyplassens godkjenning skal være gyldig. Flyplassjefens stedfortreder kan fungere inntil 60 dager sammenhengende uten å være godkjent av Luftfartstilsynet.
4. Godkjenning av flyplassjef gis av Luftfartstilsynet etter søknad når kandidaten oppfyller de krav som er fastsatt i denne forskrift. Søknaden sendes Luftfartstilsynet av vedkommende flyplassoperatør, underskrevet av ansvarlig leder og vedlagt nødvendig dokumentasjon. Med ansvarlig leder skal forstås slik person som beskrevet i forskrift av 5. januar 2001 nr. 11 om kvalitetssystem i ervervsmessige luftfartsvirksomheter (BSL A 1-1) § 3 pkt. 3.1 bokstav b.
5. For å oppnå godkjenning som flyplassjef må kandidaten

   • være fast ansatt hos flyplassoperatøren,
   • avgi skriftlig villighetserklæring,
   • dokumentere utdanning minst på høyskolenivå,
   • dokumentere både administrativ erfaring og ledererfaring,
   • gjennomføre en samtale med Luftfartstilsynet.
6. I samtalen med Luftfartstilsynet skal kandidaten kunne redegjøre for lokale bestemmelser og andre forhold knyttet til flyplassens utforming og bakketjeneste, herunder sin forståelse av flyplassens og flyplassdriftens betydning for flysikkerheten.
7. Luftfartstilsynets godkjenning av flyplassjefen skal baseres på en samlet vurdering av kandidatens faglige kvalifikasjoner, tidligere praksis og personlige egenskaper, herunder forståelse av flysikkerhet. Vurderingen skal bygge på fremlagt dokumentasjon og samtalen med Luftfartstilsynet, jf. § 4 første ledd bokstav e og f.
8. Luftfartstilsynet kan tilbakekalle godkjenningen dersom flyplassjefen grovt eller gjentagende ganger tilsidesetter sine plikter, herunder unnlater å etterkomme Luftfartstilsynets pålegg innenfor gitte tidsfrister. Dersom Luftfartstilsynet tilbakekaller godkjenningen av flyplassjefen, må ny flyplassjef være godkjent innen 60 dager etter at flyplassoperatøren har mottatt tilbakekallingen for at flyplassens godkjenning fortsatt skal være gyldig.

1. Flyplassjefen skal dokumentere, etablere og vedlikeholde slike instrukser og prosedyrer som er nødvendige for å tilfredsstille Luftfartstilsynets krav til flyplassens utforming og bakketjeneste og flyplassoperatørens egne krav. Det skal fremgå av instruksene hvilken myndighet som er delegert til underlagt personell.
2. Flyplassjefen har ansvar for at det føres kontroll med at de lokale instrukser og prosedyrer etterleves.

Flyplassoperatøren skal til enhver tid ha tilgjengelig publikasjoner som er relevant for driften av flyplassen, herunder lover, forskrifter, instrukser, informasjonspublikasjoner, internasjonale konvensjoner og lignende.

(*)

1. Rapportering av endring ved flyplass: Dersom det inntreffer endringer ved flyplassens utforming, omgivelser, utstyr eller bakketjeneste, som innebærer en vesentlig endring av grunnlaget for flyplassens godkjenning, skal flyplassjefen omgående rapportere dette til Luftfartstilsynet.
2. Rapportering av forholdene ved flyplass: Ved alle forhold av midlertidig eller permanent art som kan påvirke flysikkerheten eller flyplassens bruksområde, skal flyplassjefen umiddelbart informere flyplassens brukere. Flyplassjefen for en stor flyplass skal anmode lufttrafikktjenesten om at det blir sendt ut NOTAM om forholdet.
3. Flyplassrapport: Flyplassjefen for en stor flyplass skal hvert år sende en flyplassrapport til Luftfartstilsynet. Rapporten skal omhandle perioden 1. januar til 31. desember, og skal være Luftfartstilsynet i hende innen 1. februar det påfølgende år.

Flyplassjefen skal stenge hele eller deler av flyplassen for trafikk under forhold som medfører risiko for flytrafikken. Melding om stengingen skal gis i samsvar med § 4 fjerde ledd bokstav b, og eventuelle signaler om stengingen skal legges ut i samsvar med bestemmelsene i BSL E 4-2.

Flyplassoperatør som skal etablere kvalitetssystem i henhold til forskrift 5. januar 2001 nr. 11 om kvalitetssystem i ervervsmessige luftfartsvirksomheter (BSL A 1-1), skal ha kvalitetssystem i henhold til bestemmelsene i nevnte forskrift.

1. Flyplassoperatør som skal etablere kvalitetssystem i samsvar med forskrift av 5. januar 2001 nr. 11 om kvalitetssystem i ervervsmessige luftfartsvirksomheter (BSL A 1-1), skal i kvalitetssystemet innarbeide et system for sikkerhetsstyring som skal sikre at flyplassens anlegg og bakketjeneste blir kontinuerlig forbedret med sikte på å forhindre luftfartsulykker og hendelser og anslag mot luftfartens sikkerhet.
2. I tillegg til kravene i kvalitetsstandarden skal kvalitetssystemet inneholde følgende:

   • Sikkerhetsmålsetting. Kvalitetspolitikken skal inneholde et avsnitt om flyplassoperatørens sikkerhetsmålsetting. Sikkerhetsmålsettingen skal i tillegg til å angi mål også angi prioriteringen av tiltak for å nå disse målene. Sikkerhetsmålsettingen skal omtale tiltak for å forhindre luftfartsulykker og hendelser og anslag mot luftfartens sikkerhet.
   • Risikoovervåking og -analyse. Et system for registrering og analyse av:

     1. ulykker og hendelser
     2. forhold og mangler som innebærer risiko for ulykker og hendelser og anslag mot luftfartens sikkerhet.
   • Revisjoner. Revisjonsprogrammet skal spesielt ta hensyn til forhold av betydning for flysikkerheten.
   • Ledelsens gjennomgang skal spesielt behandle risikoanalysene, jf. bokstav b ovenfor, og fatte vedtak om forbedringer i samsvar med sikkerhetsmålsettingen.

1. Flyplassoperatør for en stor flyplass skal, enten alene for egen flyplass eller sammen med andre flyplassoperatører, etablere en flytryggingskomité som skal arbeide for å forebygge luftfartsulykker og hendelser.
2. Flytryggingskomiteen skal ledes av flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget. Dersom flere flyplassoperatører sammen har etablert en felles flytryggingskomité skal en av flyplassjefene utpekes til å lede komiteen.

   Komiteen skal ha representanter fra:

   • lufttrafikktjenesten,
   • flynavigasjonstjenesten,
   • bakketjenesten,
   • flyoperatørene,
   • eventuelle andre som bestemt av flyplassjefen.
3. Flytryggingskomiteen skal behandle og avgi uttalelse om følgende:

   • flyplassoperatørens registreringer og analyser av ulykker, hendelser og forhold/mangler som innebærer risiko for ulykker og hendelser
   • rapportene fra flyplassoperatørens kvalitetsrevisjoner av områder av betydning for flysikkerheten – kvalitetssjefens rapport før den forelegges flyplassoperatørens ledelse.
4. Flytryggingskomiteen skal behandle og gi råd i forbindelse med lokale prosedyrer og bestemmelser som har som hensikt å hindre at det oppstår fare for personer eller skade på luftfartøyer, kjøretøyer og annet utstyr som rettmessig befinner seg på flyplassen.

1. Flyplassoperatøren skal utarbeide en flyplasshåndbok med et innhold i samsvar med vedlegg 2. Luftfartstilsynet kan akseptere en annen måte å organisere flyplasshåndboken på dersom innholdet tilsvarer vedlegg 2.
2. Flyplasshåndboken skal ha et dokumentstyringssystem som sikrer at flyplasshåndboken og dokumentene som håndboken refererer til, til enhver tid er komplette og korrekte. Flyplasshåndboken skal være oversiktlig og lett å finne fram i.

1. Flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget skal regulere aktiviteten på flyplassen slik at det ikke oppstår fare for personer eller skade på luftfartøyer, kjøretøyer og annet utstyr som rettmessig befinner seg på flyplassen.
2. Der det er lufttrafikktjeneste, skal flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget utarbeide de lokale bestemmelser for regulering av aktiviteten i samarbeide med sjefen for lufttrafikktjenesten, og det skal utarbeides et flyplasskart som angir skillet mellom manøvreringsområdet og oppstillingsplattformene.
3. Alle som tjenestegjør ved en flyplass skal gjøre seg kjent med gjeldende ordens- og ferdselsbestemmelser, samt andre bestemmelser som angår personer og kjøretøyers opptreden på flyplassen.
4. Den som har adgang til eller trafikkerer en flyplass skal følge de ordens- og ferdselsbestemmelser som gis av flyplassjefen eller sjefen for lufttrafikktjenesten eller det personell disse har bemyndiget.

1. For å kunne ferdes på flyplassens avsperrede områder kreves spesiell tillatelse fra flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget. Flyplassjefen for en stor flyplass plikter dog å gi eier eller bruker av luftfartøy og medfølgende personer slik tillatelse med mindre sikkerhetshensyn skulle tilsi noe annet.
2. Innenfor flyplassens avsperrede områder gjelder de alminnelige regler for vegtrafikk så langt de ikke er i strid med bestemmelser i denne forskrift.
3. På flyplass med lufttrafikktjeneste skal kjøretøyer eller personer ikke ferdes på manøvreringsområdet uten etter tillatelse fra lufttrafikktjenesten, og de instrukser som gis av lufttrafikktjenesten skal følges. Kjøretøy som skal ha radio i henhold til § 6 åttende ledd bokstav a skal holde forbindelse med lufttrafikktjenesten.

   På flyplass der det er regulering av trafikken på oppstillingsplattformene, skal kjøretøyer og personer som ferdes på oppstillingsplattformene, følge de instrukser som gis av den enhet som regulerer trafikken, jf. § 6 femte ledd.
4. Personer og kjøretøyer på ferdselsområdet skal rette oppmerksomheten mot og gi fri vei for luftfartøy, samt kjenne til og følge de signaler som gis av lufttrafikktjenesten. De fastsatte signaler fremgår av vedlegg 1 til denne forskriften. Dersom redusert sikt gjør at lufttrafikktjenestens signaler ikke kan ses, skal særlig aktsomhet utvises, og rullebaner bare krysses på de steder som er fastsatt i flyplassens ferdselsbestemmelser.
5. Kjøretøy skal før det krysser rullebane stoppe:

   • ved merket venteposisjon, eller
   • når venteposisjon ikke er merket eller synlig:

     1. 50 meter fra banekanten når rullebanen er lengre enn 900 m,
     2. 30 meter fra banekanten når rullebanen er kortere enn 900 m.

   På flyplass med lufttrafikktjeneste skal kjøretøy ikke fortsette før lufttrafikktjenesten har gitt klarsignal og fører har forvisset seg om at luftfartøy ikke skal starte eller lande. Når det er trafikklys eller vaktpost ved rullebane eller taksebane, kan det fortsettes ved klarsignal.
6. Kjøretøy under utrykning (inspeksjonsbiler, brann- og redningskjøretøyer og ambulanser) kan når det anses strengt nødvendig, fravike disse bestemmelser om ferdsel på flyplasser. Alle som ferdes på en flyplass skal gi fri vei, ved å vike til side og om nødvendig stanse, for utrykningskjøretøyer.
7. Såfremt ikke tjenestemessige grunner gjør det nødvendig, skal personer og kjøretøyer ikke komme nærmere enn 20 m fra propellfly og helikoptre og 50 m fra jetfly.
8. Kjøretøy skal ikke kjøres under vingene på luftfartøy uten at det er nødvendig av tjenestemessige grunner.
9. Kjøretøy har alltid stoppe- og vikeplikt for luftfartøy som er i bevegelse. Kjøretøyet skal stoppe i god avstand fra luftfartøyet og vente til det har passert. Kjøretøy skal ikke kjøre forbi luftfartøy som er i bevegelse, men holde seg i forsvarlig avstand bak dette.
10. Kjøretøy skal ikke bruke fjernlys på en slik måte at det sjenerer luftfartøy. Fjernlys skal ikke benyttes ved kjøring på eller i nærheten av manøvreringsområdet med mindre tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten.
11. Enhver som ferdes på en flyplass plikter å fjerne gjenstander som åpenbart utgjør et hinder eller en fare for luftfartøy. Dersom dette ikke er mulig skal vedkommende varsle lufttrafikktjenesten eller annet flyplasspersonell.

1. Røyking og all bruk av ild er forbudt på oppstillingsplattform og i hangarer, samt innenfor en avstand av 20 m fra luftfartøy, tankingsanlegg og hangarer. Røykeforbudet gjelder også inne i kjøretøyer som befinner seg innenfor ovenfor angitte områder.

(*)

2. Under klargjøring av et luftfartøy, herunder tanking og start av motorer, skal det i nærheten av luftfartøyet være slokkeutstyr lett tilgjengelig og synlig. På store flyplasser skal det være personell som er trenet i bruk av dette slokkeutstyret. Slokkeutstyret skal minst ha kapasitet til innledende slokking av en drivstoffbrann, og skal ses i sammenheng med brann- og redningstjenestens innsatstid. På store flyplasser skal det også være anordning for rask alarmering av brann- og redningstjenesten i nærheten av luftfartøyet.

1. Flyplassjefen er ansvarlig for at det i samråd med flyplassens brukere og lufttrafikktjenesten, der slik tjeneste finnes, utarbeides en plan for oppstilling av de luftfartøy som trafikkerer flyplassen.
2. Fartøysjef skal følge pålegg og anvisninger fra flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget, om taksing på oppstillingsplattformen og oppstilling av luftfartøy.
3. Eier av luftfartøy skal følge pålegg og anvisninger fra flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget om fjerning av hensatt luftfartøy eller deler av luftfartøy. Dersom ikke eier av luftfartøy etterkommer anvisninger fra flyplassjefen, kan denne eller annen bemyndiget besørge fjerning for eierens regning.
4. Eier eller bruker av luftfartøy er ansvarlig for at passasjerer og andre medfølgende personer ledes forsvarlig til og fra luftfartøyet.
5. Bruker av materiell som trapper, traktorer, bagasjevogner, bremseklosser og lignende er ansvarlig for at dette plasseres på dertil egnede eller anviste steder etter bruk. Dersom det pågår tanking av luftfartøy mens passasjerer går om bord, er om bord eller forlater luftfartøyet, skal materiellet plasseres slik at det ikke er til hinder for evakuering av luftfartøyet gjennom de aktuelle utgangene og langs evakueringsveiene.
6. Bruker av luftfartøy skal forsikre seg om at avising eller annen bruk av væsker ikke medfører fare for ferdselen omkring luftfartøyet. Eventuell sandstrøing eller annen preparering skal skje i samråd med flyplassjefen.

(*)

1. Flyplassjefen på store flyplasser er ansvarlig for at trafikken på oppstillingsplattformene blir regulert dersom det er nødvendig av hensyn til trafikkavviklingen. Eventuell regulering skal utføres av lufttrafikktjenesten eller annen enhet som bestemt av flyplassoperatøren, eller kombinasjoner av disse. Formålet med reguleringen skal være å:

   • forebygge konflikt mellom luftfartøyer og mellom luftfartøyer, kjøretøyer og personer, og å
   • koordinere taksing til og fra oppstillingsplattformene med lufttrafikktjenesten.
2. Den enhet som regulerer trafikken på oppstillingsplattformen skal ha radio for toveis forbindelse med luftfartøyer og kjøretøyer.
3. Dersom det skal utføres innvinking av luftfartøy, skal signalisten bruke de signaler som er angitt i forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer og forordning (EU) nr. 923/2012 SERA appendiks 1.

   Om nødvendig skal signalisten bruke hjelpemidler, så som racketformede staver eller lysende staver, for at signalene skal bli tilstrekkelig synlige for fartøysjefen.

   Signalisten skal være vendt mot luftfartøyet og plassert der hvor signalisten best kan ses fra førerrommet. For fly vil dette normalt være foran venstre vinge.

   Før innvinking av luftfartøy skal signalisten forvisse seg om at området der luftfartøyet skal rangeres er fritt for gjenstander som kan være til hinder for luftfartøyet, og signalisten skal sikre at foreskrevne minsteavstander til andre luftfartøy og/eller bygninger og lignende blir overholdt.

(*)

1. Flyplassjefen på en stor flyplass er ansvarlig for at det i samarbeid med lufttrafikktjenesten etableres lavsiktsprosedyrer dersom det forekommer start, landing eller taksing under forhold der rullebanesikten er under 550 m. Lavsiktsprosedyrer skal være i samsvar med ICAO Eur. Doc 013 og skal være godkjent av Luftfartstilsynet.
2. Flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget skal informere berørte luftfartøyer om når lavsiktsprosedyrer er i kraft, og skal sørge for at bevegelser og ferdsel på ferdselsområdet begrenses til et minimum i dette tidsrommet.

1. På flyplassen skal det være fortøyningsmateriell og bremseklosser i antall og utførelse tilpasset de luftfartøy som trafikkerer flyplassen.
2. Forankringsblokker skal være så lave som mulig og ha tilstrekkelig klaring til propeller, motorer og lignende på de luftfartøy som trafikkerer flyplassen.

1. Kjøretøy som brukes på manøvreringsområdet til flyplass med lufttrafikktjeneste, skal ha radio for toveis forbindelse med lufttrafikktjenesten dersom ikke annet er avtalt med denne.
2. Kjøretøy som brukes på manøvreringsområdet skal ha batteridrevet lykt eller annen lysanordning til bruk dersom kjøretøyets lysanlegg skulle svikte.

1. Rapportering av endringer ved flyplass

   Dersom det inntreffer endringer av flyplassens utforming, omgivelser, utstyr eller bakketjeneste, som innebærer en vesentlig endring av grunnlaget for flyplassens godkjenning, skal flyplassjefen omgående rapportere dette til Luftfartstilsynet.

(*)

2. Rapportering av forholdene ved flyplass

   Ved alle forhold av midlertidig eller permanent art som kan påvirke flysikkerheten eller flyplassens anvendelsesområde, skal flyplassjefen umiddelbart informere flyplassens brukere. Flyplassjefen for en stor flyplass skal anmode lufttrafikktjenesten om at det blir sendt ut NOTAM om forholdet.
3. Flyplassrapport

   Flyplassjefen for en stor flyplass er ansvarlig for at det hvert år sendes en flyplassrapport til Luftfartstilsynet. Rapporten skal omhandle perioden 1. januar til 31. desember, og skal være Luftfartstilsynet i hende innen 1. februar det påfølgende år.

   Flyplassrapporten skal føres på blankett fastsatt av Luftfartstilsynet, og inneholde det som fremgår av blanketten.

Flyplassjefen er ansvarlig for at hele eller deler av flyplassen stenges for trafikk under forhold som medfører risiko for lufttrafikken. Melding om stengingen skal gis i samsvar med § 4 fjerde ledd bokstav b, og eventuelle signaler om stengingen skal legges ut i samsvar med bestemmelsene i BSL E 4-2.

Flyplassjefen er ansvarlig for at Luftfartstilsynet gis de opplysninger, dokumenter og data som Luftfartstilsynet krever og som er nødvendige for gjennomføring av Luftfartstilsynets tilsyn i henhold til luftfartslovens § 7-2.

Flyplassoperatøren for en stor flyplass skal utarbeide en plan for fjerning av havarert luftfartøy eller annet som hindrer at flyplassen kan brukes i en nødssituasjon. Innholdet i planen skal gjøres kjent for flyplassens brukere.

Ved alle aktiviteter skal forholdet til det ytre miljø ivaretas. Nødvendige tillatelser på forurensningsområdet skal være innhentet og ingen forurensende aktivitet skal igangsettes uten tillatelse fra flyplassjefen.

1. Langvarige vedlikeholdsarbeider må ikke finne sted på oppstillingsplattformen uten tillatelse fra flyplassjefen.
2. Vasking av luftfartøy må ikke finne sted på oppstillingsplattformen uten tillatelse fra flyplassjefen.
3. Kjøring av et luftfartøys motor i forbindelse med vedlikehold skal begrenses til et minimum, og må bare utføres til tider og på steder anvist av flyplassjefen.

1. Bruk av luftfartøys hjelpemotor skal begrenses mest mulig. Under opphold på oppstillingsplass i forbindelse med av- og påstigning av passasjerer samt lasting og lossing av gods, skal bruk av hjelpemotor ikke overstige 30 minutter etter landing og 30 minutter før avgang, eventuelt 60 minutter sammenhengende mellom landing og avgang.
2. Under opphold på annen oppstillingsplass enn nevnt i § 7 tredje ledd bokstav a kan hjelpemotor bare brukes utover tidsintervallene i § 7 tredje ledd bokstav a når det er nødvendig i forbindelse med teknisk vedlikehold.

1. Det er forbudt å slippe ut olje, drivstoff eller andre tærende eller brannfarlige stoffer, bortsett fra på steder anvist av flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget.
2. Ved spill av olje, drivstoff eller andre tærende eller brannfarlige stoffer skal den som har forvoldt spillet sørge for at dette straks blir fjernet og brakt til et sted anvist av flyplassjefen. Omkostningene ved fjerning av spillet skal dekkes av den som har forvoldt spillet.
3. Større spill av olje, drivstoff eller andre tærende og brannfarlige stoffer skal straks meldes til flyplassjefen eller den flyplassjefen har bemyndiget av den som har forårsaket det. Ansvarlig for at slik melding blir gitt er dessuten bruker av luftfartøy, tankingsselskap samt godkjent verksted, som får kjennskap til spillet.
4. Bruker av luftfartøy, bruker av kjøretøy, tankingsselskap, godkjent verksted med videre skal påse at utenforstående ikke kommer i berøring med, eller på annen måte får befatning med spilt olje, drivstoff eller andre tærende og brannfarlige stoffer.

Permanente hinder skal merkes i henhold til bestemmelser for flyplassens utforming, jf. flyplassens godkjenningsvilkår.

1. Bevegelige hinder skal merkes med farge, flagg eller varsellykt slik at de er godt synlige fra luftfartøy på manøvreringsområdet og fra lufttrafikktjenestens arbeidsposisjon under de vær- og lysforhold flyplassen skal brukes.
2. Dersom flyplassen skal brukes i mørke, skal bevegelige hinder både i dagslys og mørke merkes med varsellykt. Som varsellykt skal brukes blinkende gul lykt. Utrykningskjøretøyer kan likevel bruke blinkende blå varsellykt. Varsellykt på kjøretøyer skal være i henhold til kjøretøyforskriftene.
3. Dersom bevegelige hinder ikke er utstyrt med varsellykt, skal de merkes med farge eller flagg. Som merkefarger både på flagg og på objektene skal brukes oransje, rød, oransje/hvit eller rød/hvit. Dersom disse fargene ikke er tydelige nok, skal annen fremtredende farge brukes. Merkeflagg skal være kvadratiske med side minst 0,6 m. De skal være ensfarget eller delt i to trekanter.

1. Midlertidige faste hinder skal merkes med farge, flagg eller hinderlys slik at de er godt synlige fra luftfartøy på manøvreringsområdet og fra lufttrafikktjenestens arbeidsposisjon under de vær- og lysforhold flyplassen skal brukes.
2. Dersom flyplassen brukes i mørke, skal midlertidige faste hinder utstyres med fast rødt hinderlys i henhold til bestemmelsene for flyplassens utforming, jf. flyplassens godkjenningsvilkår.
3. Dersom midlertidige faste hinder ikke er utstyrt med hinderlys, eller dersom hinderlys ikke gjør hindrene tilstrekkelig synlige, skal de merkes med farge eller flagg. Krav til farger og flagg er de samme som for bevegelige hinder i § 8 annet ledd. Flaggene skal eventuelt plasseres rundt hinderet, og avstanden mellom flaggene skal ikke overstige 15 m.

1. Flyplassjefen for en stor flyplass er ansvarlig for at det samles inn og utarbeides oversikt over data om fugler og dyr på og omkring flyplassen, herunder tilfeller av konflikt mellom luftfartøy og fugler og dyr.
2. Flyplassjefen for en stor flyplass skal oversende data om fugler, rester av fugler og annen informasjon til den instans og i det omfang som Luftfartstilsynet bestemmer.

1. På flyplasser der det kan forekomme konflikt mellom luftfartøy og fugler, skal flyplassjefen gjennomføre tiltak for å redusere omfanget av fugler på selve flyplassen og i inn- og utflygingsområdene. Flyplassjefen skal om nødvendig også gjennomføre konkrete tiltak for å unngå konflikt mellom luftfartøy og fugler.
2. På flyplasser der det kan forekomme at dyr tar seg inn på flyplassens avsperrede område, skal flyplassjefen gjennomføre konkrete tiltak for å unngå konflikt mellom luftfartøy og dyr.
3. Der det er lufttrafikktjeneste, skal flyplassjefen gjennomføre tiltakene mot fugler og dyr i samarbeide med lufttrafikktjenesten, og flyplassjefen skal holde lufttrafikktjenesten underrettet om alle forekomster av fugler og dyr som kan ha betydning for lufttrafikken.

(*)