Forskrift om dispensasjon fra konkurranseloven § 3-1 og § 3-2 for drosjesentraler.

§ 1.

Forskriften gjelder for samtlige drosjesentraler i riket.

Dispensasjonen gjelder ikke for pris- og anbudssamarbeid mellom drosjesentraler og mellom løyvehavere som er tilsluttet hver sine sentraler.

§ 2.

Drosjesentraler gis dispensasjon fra konkurranseloven § 3-1 og § 3-2 slik at de kan fastsette felles takstregulativ samt inngi felles pristilbud og anbud på vegne av de løyvehavere som er tilsluttet sentralen.

For drosjesentraler i områder med prisregulering gjelder forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil.

Drosjesentraler i områder uten prisregulering skal melde inn endringer i takstregulativ, herunder endringer i takster og takstsystemer, til Konkurransetilsynet samtidig som regulativet gjøres gjeldende for de løyvehavere som er tilsluttet sentralen.

§ 3.

Løyvehavere som er tilsluttet sentralen har ved avtale med den enkelte kunde anledning til å ta lavere priser enn det som følger av sentralens fastsatte takstregulativ.

§ 4.

Denne forskrift trer i kraft 1. november 2002. Samtidig oppheves Prisdirektoratets dispensasjon av 27. mars 1961 fra forskrifter om konkurransereguleringer av priser og avanser av 1. juli 1960. Videre oppheves dispensasjonene fra konkurranseloven § 3-1 og § 3-2 for sentraler i følgende fylker og kommuner: Oslo, Akershus, Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Trondheim, Bergen, Askøy, Fjell, Sund, Stavanger, Randaberg, Sola, Sandnes, Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla.

Merknader

Generelle merknader

Drosjesentralene spiller en viktig rolle for effektiviteten i drosjenæringen. Sentralen kan ta imot bestillinger fra kunder og formidle dem til ledige drosjer. Dette gir stordriftsfordeler, samt muligheter for reduksjoner i kundenes søke- og ventetidskostnader. Videre velger sentralen ut hvilke drosjer som skal tildeles de bestilte oppdragene. Dette kan føre til kostnadsbesparelser i form av mindre tomkjøring og bedre kapasitetsutnyttelse, og dermed redusert ventetid for kundene. Det er først og fremst for bestilte enkeltturer det er ønskelig at medlemmene i en sentral opererer med et likt prissystem. I forbindelse med formidling av bestillinger og fordeling av slike oppdrag vil det være hensiktsmessig at samtlige drosjer tilsluttet sentralen opererer med et felles takstsystem. Sentralen kan da på en oversiktlig måte informere kunden om prisen ved bestilling av turen. Kunden kan også få mulighet til å sammenligne de ulike sentralenes priser for en bestemt tur. Videre vil de bestilte oppdragene bli utført til lavest mulig kostnad, fordi en lik pris forenkler sentralens fordeling av oppdrag og koordinering av drosjer, ved at oppdragene tildeles nærmeste ledige drosje.

Forskrift av 28. november 1997 nr. 1382 om prisopplysning for tjenester (prisopplysningsforskriften) gjelder for ervervsdrivendes salg av tjenester til forbruker, herunder for ervervsdrivende som utfører drosjekjøring.

Prisopplysningsforskriften § 3 fastsetter at ervervsdrivende så langt det er praktisk mulig skal opplyse om prisene for de tjenester som utføres. Prisinformasjonen skal gis ved prisoppslag eller ved at prisliste er utlagt på det stedet der tjenesten vanligvis bestilles, slik at prisinformasjonen er lett synlig for kunden.

Ifølge prisopplysningsforskriften § 6 annet ledd er ervervsdrivende som utfører drosjekjøring pliktig til å gi spesifisert regning når tjenesten er ferdig utført. Regningen skal være så utfyllende at kunden kan kontrollere hvilke tjenester som er levert og hvilke priser som er beregnet.

I områder med prisregulering følger det av forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil § 8 at drosjesjåføren plikter på anmodning å gi passasjeren datert kvittering. I kvitteringen skal oppgis føreridentifikasjon, bilens løyvenummer, passasjerens på- og avstigningssted samt øvrige opplysninger som er nødvendige til kontroll av at vederlaget er regnet i samsvar med det gjeldende prisforskrift. I drosjebil med kvitteringsskrivende taksameter, skal dette benyttes ved utskrift av kvittering.

Forskrift av 10. juni 1977 nr. 8 om persontransport utenfor rute nr. 23 gir, i den utstrekning det trengs for å sikre en effektiv drosjetjeneste, drosjesentralen mulighet til å sette opp bindende kjøreplaner. Det følger av regelverket at sentralen ikke har mulighet til å legge restriksjoner på den enkelte løyvehavers rett til å drive drosjetransport med ordinært løyve. Dette innebærer at løyvehavere med ordinært løyve fritt kan tilby drosjetjenester utover kjøreplanene.

Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Forskriften gjelder for samtlige drosjesentraler i landet.

Forskriften gjelder ikke for pris- og anbudssamarbeid mellom flere drosjesentraler eller for slikt samarbeid mellom løyvehavere tilsluttet ulike sentraler. Dersom sentraler ønsker å inngå samarbeid som omfatter felles prissetting, må det søkes særskilt om dispensasjon fra forbudene i konkurranseloven.

Til § 2

For drosjesentraler som ligger i områder med prisregulering vil forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil fastsette takstnivået. Det innebærer at prisene ikke kan settes høyere enn det som følger av gjeldende forskrift. For sentraler i områder uten prisregulering vil det være opp til sentralen selv å fastsette takstregulativ, herunder takststruktur og takstnivå, for de drosjetjenester som sentralen tilbyr.

Til § 3

Drosjesentralens takstregulativ skal fungere som en maksimalpris kunden kan belastes ved drosjekjøring. Det innebærer at drosjene tilsluttet sentralen ikke kan kreve høyere pris enn det takstregulativet tilsier. Den enkelte løyvehaver kan imidlertid ta lavere priser enn det som følger av takstregulativet. Det vil spesielt være aktuelt for oppdrag der kunden henvender seg direkte til drosjen, enten via holdeplass eller i trafikk. Videre kan det for eksempel være aktuelt i situasjoner der den enkelte løyvehaver har ledig kapasitet, og ønsker å møte priskonkurranse fra løyvehavere tilsluttet andre sentraler eller fra andre transportører som konkurrerer med drosjenæringen. Drosjesentralen kan også forhandle frem storkundeavtaler på vegne av sine medlemmer som implisitt innebærer lavere priser pr. tur enn det prissystemet tilsier. Dette gjelder også for sentraler i områder med prisregulering, jf. forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil § 1.

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.