Ytringsfrihet og hatefulle ytringer: slik trekkes grensen
Grensen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer går etter straffeloven § 185. Den rammer den som offentlig truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor dem på grunn av for eksempel hudfarge, religion, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Fordi Grunnloven § 100 verner ytringsfriheten sterkt, ser retten på ytringens innhold, sammenheng og hvordan en alminnelig tilhører vil forstå den. Sterk, støtende eller sjokkerende kritikk er ikke straffbar bare av den grunn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 185 rammer
Straffeloven § 185 har overskriften «Hatefulle ytringer». Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år. Som ytring regnes også bruk av symboler.
Hvis ytringen fremsettes overfor en som rammes av den, i andres nærvær, er straffen bot eller fengsel inntil ett år.
Hva som regnes som diskriminerende eller hatefull, er definert. Det er å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av:
- hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse
- religion eller livssyn
- seksuell orientering
- kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
- nedsatt funksjonsevne
Listen er uttømmende. Ytringer som rammer andre grupper, for eksempel yrker, politiske overbevisninger eller kjønn, er ikke omfattet av denne bestemmelsen. De kan i stedet være trusler, ærekrenkelser eller andre forhold.
Offentlig, forsett og grov uaktsomhet
Første ledd krever at ytringen er offentlig. Et innlegg i en åpen Facebook-gruppe, en kommentar i et kommentarfelt eller en tale på et torg er offentlig. En samtale mellom to venner er det ikke. Skillet gjelder først og fremst første straffealternativ, tre år. Det andre alternativet omfatter ytringer i andres nærvær overfor en person som rammes.
Videre kreves det at den som ytrer seg, har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Forsett betyr at du visste hva du gjorde og ville det, eller at du regnet det som sikkert eller svært sannsynlig at ytringen var slik. Grov uaktsomhet betyr at du burde ha forstått at ytringen var et slikt utsagn, og at du er sterkt å bebreide. Alminnelig uaktsomhet, altså at du var klønete eller ikke tenkte deg om, er ikke nok.
Hvordan retten tolker ytringen
Grunnloven § 100 krever at det er «klart definerte grenser» og at inngrep kan forsvares. Derfor trekkes grensen etter en konkret helhetsvurdering. Retten ser på ordlyden, sammenhengen og hvem ytringen rettet seg mot og til hvem, og legger til grunn hvordan en alminnelig tilhører ville ha forstått den.
Det gir noen retningslinjer:
En skarp kritikk av en religion eller ideologi er ikke det samme som hat mot de som tror på den. Ytringer mot trosretningen faller utenfor, mens utsagn som sier at alle som tilhører en bestemt gruppe, er mindreverdige, kan falle innenfor.
Humor og satire gis rom, men det finnes en grense for hva som kan unnskyldes som satire hvis meningen hos mottakeren er forfølgelse eller forakt.
Sammenhengen teller. En ytring i en saklig debatt om innvandring eller kjønnsidentitet vil bli vurdert annerledes enn en ytring i en hetskampanje mot en navngitt person.
EMK artikkel 10 er også en del av rammen. Domstolene må ta hensyn til den når de avgjør om en straffedom er i samsvar med ytringsfriheten.
kommentarene under artikkelen
Håkon skriver i et åpent kommentarfelt under en lokalavisartikkel om et planlagt asylmottak. Han skriver at kommunen kaster bort 20 millioner kroner, og at politikerne ikke lytter til innbyggerne. Det er en skarp politisk ytring, og den er lovlig.
Aslak skriver i samme felt at alle fra et bestemt land er «kriminelle parasitter» som bør «sendes ut med makt». Dette retter seg mot en gruppe på grunn av nasjonal eller etnisk opprinnelse og fremmer ringeakt og forfølgelse. Det er en ytring av typen § 185 rammer, og kommentaren er offentlig. Om påtalemyndigheten tar ut tiltale og om retten dømmer, avhenger av en samlet vurdering, men Aslak har lagt seg på feil side av grensen.
Mirela skriver at hun mener religionen til en av sakens parter er «bakstreversk og bør forsvinne». Hun angriper en religion, ikke de troende som personer. Her er det en reell grense, og utfallet vil avhenge av formuleringene og hvordan de leses i sammenheng.
Forholdet til andre regler
Hatefulle ytringer er ett av flere områder der ytringer kan bli straffet. Trusler rammes av § 263 uansett hvem som blir truet. Krenkelser av privatlivets fred og deling av krenkende bilder har egne regler. Ærekrenkelser er avkriminalisert som egen handling, men kan gi sivilt krav på oppreisning.
Vurderingen av om en bestemt ytring er hatefull, gjøres i hvert tilfelle. Det finnes ingen liste over ord som alltid er forbudt, og ingen liste over ord som alltid er tillatt.
Hva du kan gjøre hvis du er rammet
Ta skjermbilder av ytringen med dato, tidspunkt og adresse, før den eventuelt blir slettet. Meld innholdet til plattformen. Du kan anmelde saken til politiet. Det er politiet og påtalemyndigheten som vurderer om det er grunnlag for tiltale. Du kan også gå til nemnda eller ombudet hvis ytringen er trakassering i en bestemt sammenheng, for eksempel på arbeidsplassen.
Er du selv anmeldt for en ytring, kan du ha rett til forsvarer ved en straffesak. Hva ytringen betyr i sammenheng, er ofte det saken står og faller på.
Kort oppsummert
- Straffeloven § 185 rammer offentlige ytringer som truer eller forhåner, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne.
- Straffen er bot eller fengsel inntil tre år for offentlige ytringer og inntil ett år for ytringer overfor den rammede i andres nærvær.
- Retten ser på innhold, sammenheng og hvordan en alminnelig tilhører ville forstått ytringen, fordi ytringsfriheten veier tungt.
- Skarp kritikk av ideer og religioner er noe annet enn hat mot grupper av mennesker.
- Hvor grensen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer går i en konkret sak, avgjøres etter en helhetsvurdering.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.