Voldsalarm når en fremmed forfølger deg: slik vurderer politiet det
Politiet avgjør om du kan få voldsalarm ut fra en konkret vurdering av trusselen mot deg, og det spiller ingen rolle i seg selv om du er forfulgt av en fremmed eller av familie. Ordningen står ikke i politiloven eller straffeprosessloven, så vilkårene finner du i politiets egne retningslinjer. Be politiet om en vurdering og legg fram en tydelig oversikt over forfølgelsen. Mens du venter, kan besøksforbud og andre tiltak gi beskyttelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva voldsalarm er, og hva loven sier om den
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneVoldsalarm er en alarm som politiet kan gi til en person som er utsatt for en alvorlig trussel. Poenget er at du raskt kan tilkalle hjelp hvis den som truer deg, dukker opp. Alarmen erstatter ikke andre tiltak, men supplerer dem.
Lovteksten gir ikke svar på hvem som får alarm. Det finnes ingen egen paragraf om voldsalarm i politiloven eller straffeprosessloven. Det som er lovfestet, er de rettslige tiltakene rundt: besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, straff for brudd på forbudet etter straffeloven § 168 og straff for personforfølgelse. Selve alarmen er en praktisk beskyttelse som politiet bestemmer over innenfor egne rutiner.
Derfor kan ikke denne siden gi deg en liste med vilkår du kan krysse av. Hva som faktisk kreves, sier politidistriktet ditt. Spør dem konkret og be om svaret skriftlig.
Hvorfor det ikke spiller noen rolle at forfølgeren er en fremmed
Mange tror at voldsalarm bare er for kvinner som flykter fra en voldelig partner. Slik er det ikke begrenset. Spørsmålet politiet stiller, er hvor stor og hvor aktuell trusselen mot deg er. Hvem personen er, kan være en del av vurderingen, men det er ikke et vilkår at han er ektefelle, samboer eller i familie.
For en fremmed kan faren være vanskeligere å vurdere, fordi politiet ikke har noen historikk å se på. Personen har ikke vært i en relasjon med deg, du vet kanskje ikke hvor han bor, og motivet kan være uklart. Det gjør dokumentasjonen din ekstra viktig.
Slik gjør du det enkelt for politiet å vurdere saken
Politiet bygger vurderingen på det de vet. Gi dem en kort, ordnet fremstilling:
- en tidslinje med datoer for hver gang du har blitt kontaktet, fulgt etter eller sett personen
- skjermbilder av meldinger, anrop og kontoer, med klokkeslett
- eventuelle trusler, ordrett gjengitt, og om det er nevnt vold eller våpen
- navn på vitner og opplysninger om overvåkningskameraer
- hva forfølgelsen gjør med hverdagen din, for eksempel at du har endret rute til jobb
Ring den som har saken hos politiet, ikke bare telefonsentralen, og be om at alarm vurderes. Spør hva de legger vekt på, og om du får en skriftlig begrunnelse hvis svaret blir nei. Skriv ned hvem du snakket med og når.
Andre tiltak som gjelder uansett
Du trenger ikke å vente på svaret om alarm før du ber om andre tiltak.
Et besøksforbud etter § 222 a kan forby personen å oppholde seg på bestemte steder og å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte deg. Det varer høyst ett år av gangen. Brudd er straffbart. Har politiet skjellig grunn til å mistenke brudd, kan de i tillegg ilegge personen elektronisk kontroll av forbudet. Det er den som forfølger, ikke du, som bærer utstyret.
Er forfølgelsen gjentatt og egnet til å fremkalle frykt, kan den være alvorlig personforfølgelse etter straffeloven § 266 a, med fengsel inntil fire år. Anmeld forholdet. En anmeldelse åpner for etterforskning og gir politiet et grunnlag for å vurdere flere beskyttelsestiltak.
Har du spørsmål om skjult adresse, finnes adressesperre for personer som trenger beskyttelse mot trusler. Det er en egen ordning som du kan lese om under spørsmålet om adressesperre kode 6 og 7.
Dagny og en mann hun aldri har møtt
Dagny er 34 og jobber som sykepleier. I tre måneder har en mann hun aldri har snakket med, ventet utenfor sykehuset etter vakt. Han har fulgt etter henne på bussen to ganger, og sendt en melding til jobbmailen der han skriver at han «vet hvor hun bor». Politiet har gitt ham et besøksforbud, men Dagny er redd.
Hun samler det hun har: seks datoer, to meldinger, et bilde fra bussen og en kollegas navn. Hun ringer saksbehandleren hos politiet og ber om at voldsalarm vurderes. Hun spør hva politiet vektlegger, og får svar på at de gjør en samlet vurdering av trusselen. Hun ber om at begrunnelsen kommer skriftlig.
Politiet kan komme til at alarm ikke er nødvendig akkurat nå, men at de følger saken tettere og ser på elektronisk kontroll av mannen. Dagny har da fått en vurdering hun kan ta videre, og hun melder hver ny hendelse umiddelbart. Skjer det nye brudd på forbudet, står saken sterkere.
Kort oppsummert
- Voldsalarm avgjøres av politiet ut fra en konkret vurdering av trusselen. Ordningen er ikke lovfestet i politiloven eller straffeprosessloven.
- Det spiller ingen rolle i seg selv om du er forfulgt av en fremmed eller av noen du kjenner.
- Legg fram en tidslinje, skjermbilder og vitner, og be om en skriftlig begrunnelse hvis du får avslag.
- Besøksforbud, elektronisk kontroll av den som forfølger og anmeldelse for personforfølgelse gjelder uavhengig av alarmen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.