Voldgift: når en tvist avgjøres utenfor domstolene

Hva voldgift er

Voldgift er en privat måte å løse en tvist på. I stedet for å gå til tingretten bestemmer partene at en eller flere voldgiftsdommere skal avgjøre saken. Avgjørelsen kalles en voldgiftsdom, og den er som hovedregel endelig. Du kan ikke anke den til en høyere domstol på samme måte som en tingrettsdom. Reglene står i voldgiftsloven, som gjelder både når voldgiften er avtalt og når den følger av lov, uavhengig av om partene er norske eller utenlandske. Den gjelder som hovedregel bare for voldgift som finner sted i Norge (§ 1).

Voldgift er vanligst i næringslivet: store entreprisekontrakter, aksjonæravtaler, avtaler mellom selskaper i ulike land. Som privatperson kommer du oftest borti voldgift gjennom en klausul i en kontrakt eller i vilkårene til en bedrift. Derfor er det nyttig å vite hva den innebærer.

Hva kan avgjøres ved voldgift, og hva med domstolene?

Tvister i rettsforhold som partene har fri rådighet over, kan avgjøres ved voldgift (§ 9). Fri rådighet betyr at partene selv kan bestemme utfallet, slik at de også kunne ha inngått et forlik. Det gjelder typisk pengekrav, kontraktstvister og eiendomstvister mellom partene. Også de privatrettslige virkningene av konkurranselovgivningen kan prøves.

Voldgift avtales etter § 10. Partene kan avtale voldgift for en tvist som allerede har oppstått, eller for alle eller bestemte tvister som kan oppstå i et bestemt rettsforhold, for eksempel alle tvister som springer ut av en bestemt kontrakt. Hvis ikke annet er avtalt, følger voldgiftsavtalen med når rettsforholdet overføres, for eksempel når en kontrakt selges videre.

Hovedregelen er at domstolene ikke har myndighet i tvister som hører under voldgift, bortsett fra der loven selv sier noe annet (§ 6). Reiser en part likevel sak for tingretten, skal retten avvise saken dersom motparten krever det senest samtidig som han går inn på sakens realitet (§ 7). Det betyr at den som vil holde fast på voldgiftsavtalen, må si fra i tide. Domstolen fremmer saken likevel hvis den finner at voldgiftsavtalen er ugyldig eller av andre grunner ikke kan gjennomføres.

Domstolene kan fortsatt hjelpe til. De kan beslutte midlertidig sikring selv om tvisten hører under voldgift (§ 8). De oppnevner voldgiftsdommere hvis partene ikke blir enige (§ 13), og de avgjør tvister om dommeres habilitet i visse tilfeller (§ 15). Voldgiftsretten avgjør i utgangspunktet selv om den har domsmyndighet, også når noen hevder at voldgiftsavtalen er ugyldig (§ 18).

Dommerne og saksgangen

Partene kan avtale hvor mange dommere voldgiftsretten skal ha. Er ikke noe annet avtalt, består den av tre dommere (§ 12). Dommerne skal være upartiske og uavhengige av partene og kvalifiserte for vervet (§ 13).

Hvis partene ikke blir enige om sammensetningen og retten skal ha tre medlemmer, oppnevner hver part ett medlem innen én måned etter anmodningen. De to utpeker sammen lederen innen én måned. Får ikke retten etablert seg, kan hver av partene kreve at tingretten oppnevner dommerne som mangler. Den som blir kontaktet om å bli dommer, skal uoppfordret opplyse om forhold som kan skape tvil om upartiskhet (§ 14). Innsigelse mot en dommer må som utgangspunkt fremsettes innen 15 dager etter at du ble kjent med forholdet (§ 15).

Voldgiftsretten skal behandle partene likt og gi begge full anledning til å legge frem sin sak (§ 20). Innenfor rammen av avtalen og loven behandler retten saken slik den finner hensiktsmessig, og straks etter oppnevningen skal den fastlegge en plan for behandlingen etter drøfting med partene (§ 21). Partene kan avtale voldgiftssted og språk. Er det ikke avtalt, bestemmer retten (§§ 22 og 24).

Mange antar at voldgift er hemmelig, men slik er ikke loven. Hvis ikke partene har avtalt noe annet, er voldgiftsbehandlingen og voldgiftsrettens avgjørelser ikke underlagt taushetsplikt (§ 5). Voldgift er altså ikke hemmelig av seg selv. Hemmelighold må avtales.

Voldgiftsretten bruker de rettsreglene partene har valgt. Har de ikke valgt, bruker retten norske lovvalgsregler. Retten kan bare avgjøre saken etter rimelighet hvis partene uttrykkelig har gitt den fullmakt til det (§ 31).

Dommen, kostnadene og hva som skjer etterpå

Voldgiftsdommen skal være skriftlig og undertegnet av dommerne, og den skal angi grunnene den bygger på. Den sendes til partene, og et undertegnet eksemplar sendes til tingretten for oppbevaring (§ 36). Inngår partene forlik for voldgiftsretten, kan retten stadfeste det i en voldgiftsdom (§ 35).

Voldgiftsretten fastsetter selv sin godtgjørelse og utgiftsdekning, og partene er solidarisk ansvarlige for kostnadene til voldgiftsretten, om ikke annet er avtalt (§ 39). Retten fordeler kostnadene mellom partene på begjæring, og kan også pålegge en part å dekke hele eller deler av motpartens kostnader. Fordelingen er endelig (§ 40). Retten kan kreve at partene stiller sikkerhet for kostnadene (§ 41).

En voldgiftsdom kan bare settes til side gjennom et søksmål om ugyldighet etter §§ 43 og 44. Det gjelder blant annet hvis en part manglet handleevne, voldgiftsavtalen er ugyldig, en part ikke fikk tilstrekkelig varsel eller anledning til å fremstille sitt syn, dommen ligger utenfor voldgiftsrettens domsmyndighet, retten var feil sammensatt, eller saksbehandlingen strider mot loven eller avtalen på en måte som kan ha hatt betydning. Søksmålet må reises innen tre måneder fra du mottok dommen (§ 44). En gyldig dom kan fullbyrdes etter tvangsfullbyrdelsesloven (§ 45).

Fordeler, ulemper og forbrukere

Partene kan selv velge hvem som skal dømme, og kan legge opp saksbehandlingen etter tvisten. Det kan være en fordel når saken er teknisk, for eksempel en byggetvist, eller når partene bor i ulike land. En voldgiftsdom anerkjennes og kan fullbyrdes uavhengig av hvilket land den er avsagt i, med de unntakene loven nevner (§§ 45 og 46). Voldgiftsretten kan også, på begjæring, pålegge midlertidige tiltak mens saken pågår (§ 19).

Ulempene er like reelle. Dommen er endelig, og du har ingen vanlig ankerett. Du må selv betale for voldgiftsrettens arbeid, og partene er solidarisk ansvarlige for kostnadene til voldgiftsretten. I en stor tvist med lange forhandlinger kan det bli dyrt. Taper du, kan du bli pålagt å dekke motpartens kostnader også. Sammenlign det med hva du hadde risikert i en vanlig sak, der sakskostnadsreglene i tvisteloven gjelder.

For forbrukere gjelder en særregel: en voldgiftsavtale inngått før tvisten oppsto, er ikke bindende for forbrukeren (§ 11). En voldgiftsavtale der en forbruker er part, skal dessuten stå i et eget dokument som begge parter undertegner. Kravet beskytter deg når en bedrift har lagt inn voldgift i standardvilkårene sine. Les mer om klageadgang i vilkårene og om hvorfor du ikke mister retten til domstol selv om du klager til en nemnd.

Kort oppsummert

• Voldgift er en privat tvisteløsning der voldgiftsdommere partene har avtalt, avgjør saken endelig i stedet for de alminnelige domstolene.
• Bare tvister i rettsforhold partene har fri rådighet over, kan avgjøres ved voldgift.
• En voldgiftsavtale inngått før tvisten oppsto, binder ikke en forbruker.
• Voldgift er ikke hemmelig med mindre partene har avtalt det, og voldgiftsdommen kan bare angripes med ugyldighetssøksmål innen tre måneder.